Sinn Féins uventede suksess
I februar vant Sinn Féin til alles overraskelse det irske parlamentsvalget med 24,5 prosent av stemmene. Men det var verken brexit eller gjenforening som fikk irene til å stemme på nasjonalistpartiet.
I februar vant Sinn Féin til alles overraskelse det irske parlamentsvalget med 24,5 prosent av stemmene. Men det var verken brexit eller gjenforening som fikk irene til å stemme på nasjonalistpartiet.
Flere regjeringer har vært fristet til å teste ut en risikabel helsestrategi mot Covid-19, hvor borgernes liv settes på spill for å bevare nasjonaløkonomien. Storbritannia prøvde å gjennomføre den, men ble tvunget til å snu.
I 2011 bremset økningen i forventet levealder brått opp i Storbritannia. Årsaken er utelukkende politisk.
Mens store deler av Europa er underlagt restriksjoner og karantene, tvinger Amazon arbeiderne sine til å gå på jobb. Samtidig strømmer bestillingene inn som aldri før.
Til sommer har Danmark haft en ren socialdemokratisk regering i et år. Venstrefløjens håb om rødgrønne forandringer er i dag erstattet af småforbedringer og stilstand med Socialdemokratiet som omdrejningspunkt.
Etter andre verdenskrig bidro Vest-Tyskland til byggingen av staten Israel for å pynte på omdømmet sitt. Slik fikk Vest-Tyskland en sentral, men lite kjent rolle i Midtøsten.
Helsevesenet i Frankrike viser seg å være fullstendig uforberedt i møte med Covid-19, mye på grunn av et profittbasert system for forskning og utvikling av legemidler, hvor infeksjonssykdommer nedprioriteres.
EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes reaksjon på USA «fredsplanen» for Israel-Palestina-konflikten.
To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.
EUs overbærende holdning til Serbias autoritære leder viser avgrunnen mellom unionens uttalte prinsipper og realiteten på bakken.
I desember gikk Labour på et brutalt valgnederlag. Bakenfor brexit, Corbyn og de andre sakene som har fått skylden for nederlaget, viser nederlaget de store historiske utfordringene den britiske venstresiden står overfor.
Sykling er bra for helsen, økonomien og miljøet. Over hele Europa loves det å satse på sykkelen, men det er sjelden mer enn valgløfter. København viser hvordan et sammenhengende, praktisk og trygt sykkelveinett kan forvandle en hel by.
Så å si alle partiene i København er i dag enige om i sykkelpolitikken. Det har ikke alltid vært tilfellet.
I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne resultatene antyder at Øst-Ukraina vil forbli en frossen konflikt.
Dagens organisering av arbeidslivet er en viktig årsak til at så mange franskmenn er imot Emmanuel Macrons foreslåtte pensjonsreform.
Frustrert over den lave andelen individuell pensjonssparing i det franske pensjonssystemet, håper verdens finansgiganter at Macrons pensjonsreform skal gi dem nye kunder.
I kampen mot arbeidsledighet hos unge har Hviterussland en heller uvanlig løsning i Europa: Myndighetene garanterer en første jobb til nyutdannede.
Britiske myndigheter har aldri påtatt seg ansvaret for samrøret med de paramilitære lojalistgruppene under konflikten i Nord-Irland. Nå kommer sannheten gradvis for dagen.
Antisemittismen fikk fritt spillerom i den russiske borgerkrigen (1917–1922), spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.
Etter 35 år med privatiseringer, stadig færre gratis tjenester, kutt i stønader, og mistroisk kontroll på alle områder takket være internettet, har vi fått et presset samfunn, skåret inn til beinet, på felgen.
Et katastrofescenario ved brexit er en gjenoppblussing av konflikten i Nord-Irland, spesielt siden ultrakonservative og antikatolske Democratic Unionist Party (DUP) har forvansket de britiske forhandlingene med Brussel.
For østtyskerne er Berlinmurens fall en fortelling om politisk frihet og frigjøring fra et forhatt regime, men også en fortelling om et land og et folk som ble avviklet og økonomisk ruinert.
10. november går spanjolene til urnene i det fjerde parlamentsvalget på fire år. Uroen i landet har banet vei for det høyreekstreme partiet Vox som spiller åpenlyst på nostalgi for Franco-tiden, i et samfunn der minnet om el generalísimo fortsatt splitter spanjolene.
Så snart Den tyske demokratiske republikk (DDR) var innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland (DBR), forsvant ikke bare landets institusjoner og økonomi, men også forlag, kinoer, tv-kanaler, radiostasjoner, artister og navn på gater og offentlige bygg i løpet av få år. Tidligere statskontrollerte aviser og magasiner ble privatisert og kjøpt opp av vesttyske forlag. Også utdanningssystemet, gratis adgang til kulturtilbud og barnehager ble utradert. Kvinnene i Øst-Tyskland, som hadde hatt den høyeste kvinnelige sysselsettingen i verden, var de første som mistet jobben. De forsøkte med alle midler å unnslippe den tyske familiepolitikkens hellige treenighet: Kinder, Küche, Kirche – barn, kjøkken, kirke. «For å øke sjansene for å få arbeid steriliserte mange seg. Mens Magdeburg sykehus hadde utført åtte steriliseringer i 1989, økte de til 1200 i 1991», forteller Fritz Vilmar og Gislaine Guittard. Som en gjenspeiling av tilstanden i samfunnet og framtidsutsiktene, sank fødselsraten i øst fra 14 til 5 barn per tusen innbyggere mellom 1987 og 1993. Arbeidsledigheten rammet ifølge sosiolog Paul Windolf 80 prosent av arbeidstakerne midlertidig eller permanent i de fem første årene etter Berlinmurens fall, noe som førte til en massiv arbeidsutvandring. Mellom 1991 og 2017 flyttet 3,7 millioner, nesten en fjerdedel av den østtyske befolkningen, fra øst til vest, mens 2,45 millioner (både hjemvendte østtyskere og nyinnflyttere) flyttet motsatt vei. Det skapte en alvorlig sosiodemografisk ubalanse: Høytutdannede unge i øst utvandret langt oftere enn snittet og to tredjedeler av de som ikke vendte tilbake var kvinner. Ifølge Reiner Klingholz, direktør for Berlin-instituttet for befolkning og utvikling, var utvandringen «Europas mest ekstreme tilfelle av kvinneflukt» (New York Times, 5. november 2018). Samtidig ble en hærskare av vesttyskere gitt lederstillinger i alle sektorer i øst, men særlig i den offentlige administrasjonen hvor de fikk en økonomisk kompensasjon for ulempen som de spøkefullt kalte «villmarksbonus» (Der Spiegel, 4. september 1995). Mens resten av verden snakket om «kunnskapsøkonomien», utraderte Tyskland kunnskapsprodusentene i øst. Fra 1989 til 1992 sank antallet heltidsansatte innen forskning og høyere utdanning (både på universitetene og i privat sektor) i de nye delstatene fra 140 567 til under 38 000 etter hvert som forskningssentre og vitenskapsakademier ble lagt ned. På tre år mistet 72 prosent av forskerne i det tidligere DDR stillingene sine. De gjenværende forskerne måtte gjennomgå evalueringstester med vekt på deres politiske overbevisninger, mens resten utvandret eller begynte i jobber uten relevans for kvalifikasjonene deres. Utraderingen av tre fjerdedeler av de vitenskapelig ansatte ble gjort av ideologiske grunner: «Vi må utrydde den marxistiske ideologien med endring av struktur og personell», forklarte et evalueringsdokument for Vitenskapsakademiet i DDR (AdW) i juli 1990. Rachel Knaebel og Pierre Rimbert. Oversatt av redaksjonen