USA vender tilbake til Ecuador
Under påskudd om miljøvern og bekjempelse av organisert kriminalitet har USA trappet opp sin militære tilstedeværelse i Ecuador, med presidentens velsignelse, men mot folkets vilje.
Under påskudd om miljøvern og bekjempelse av organisert kriminalitet har USA trappet opp sin militære tilstedeværelse i Ecuador, med presidentens velsignelse, men mot folkets vilje.
Økonomisk og demokratisk krise har ført til et politisk jordskjelv i Peru. En venstremann fra landsbygda er blitt landets president. Men uten flertall i parlamentet og en samlet presse mot seg, har han en vanskelig jobb i vente.
Da landene i Latin-Amerika ble uavhengige på 1800-tallet, forlot de offisielt kolonitidens rasehierarkier. I stedet tok et «pigmentokrati» over.
Langs den fire hundre kilometer lange ruta fra Puerto Vallemí til Bahía Negra, er båten Aquidaban for mange landsbyer et uunnværlig transportmiddel og forsyningskilde. Under ferden oppstår et mikrokosmos som gjenspeiler regionene Paraguay-elva renner gjennom.
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
I flere tiår har Mexicos storebror tatt seg store friheter i nabolandet i sør. Nå gjør president López Obrador det stadig vanskeligere for USA å blande seg inn i Mexicos indre anliggender.
Etter at López Obrador kom til makten har Mexico søkt å frigjøre diplomatiet sitt fra USA, og styrke de latinamerikanske landene.
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.
I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.
7. februar skal ecuadorianerne velge sin neste president. Sittende president Lenín Moreno ble valgt som venstrekandidat, men har gjort alt for å sabotere landets venstreside. Nå håper landets høyreside at han har lykkes med det.
Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.
35 000 mennesker deltok i begravelsen til den drepte opposisjonspolitikeren Walter Rodney i 1980. Førti år senere er det vanskelig å finne spor etter historikeren som forsøkte å revolusjonere Guyanas etniske politikk.
I november i fjor skapte internasjonale medier inntrykk av at Evo Morales fusket i presidentvalget. Med det bidro de til å frata ham seieren i første valgrunde, til fordel for en reaksjonær elite i Santa Cruz. Denne eliten drømmer om å ta over styringen av landet, men kan få seg en kalddusj i det kommende valget.
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.
Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
I mars ble Luís Almagro gjenvalgt til generalsekretær for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Gjenvalget viser at organisasjonen igjen er blitt USAs lojale redskap i Latin-Amerika etter et mislykket forsøk på å få legitimitet som demokratiforkjemper.
President López Obrador lovet i valgkampen å endre strategi i Mexicos mislykkede krig mot narkotikakartellene. Ingenting tyder så langt på at han vil lykkes.
43 forsvunne lærerstudenter har blitt et symbol for meksikanerne på et dysfunksjonelt rettsvesen og ledere som begår ugjerninger ustraffet.
Flertallet av landene i Latin-Amerika opplever økonomisk stagnasjon og politisk krise, med en diskreditert nyliberalisme på høyresiden og korrupsjonsbefengte partier til venstre.