Med krigen i Ukraina trenger USA å sikre andre oljeforsyninger og søker nå å normalisere forholdet til landet de har bidratt til å ødelegge gjennom fem år med omfattende sanksjoner. Men det vil bli dyrt å bygge opp oljeindustrien igjen.
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Siden 2004 har utenlandske aktører forsøkt å «gjenoppbygge» Haiti, uten å ha skapt noen bedring i landet. Nå ønsker innbyggerne å ta skjebnen sin i egne hender.
Daniel Ortega mener trusselen om amerikansk imperialisme rettferdiggjør fengslingen av opposisjonelle som ikke har noe bånd til USA. Det meste tyder på at Nicaraguas president bare har ett mål for øye: å beholde makten i landet.
Alt tyder på at de brasilianske velgerne vil stemme ut Jair Bolsonaro neste år. Nå leter den tidligere kapteinen etter andre, mindre demokratiske måter å holde seg ved makten på.
Økonomisk og demokratisk krise har ført til et politisk jordskjelv i Peru. En venstremann fra landsbygda er blitt landets president. Men uten flertall i parlamentet og en samlet presse mot seg, har han en vanskelig jobb i vente.
Da landene i Latin-Amerika ble uavhengige på 1800-tallet, forlot de offisielt kolonitidens rasehierarkier. I stedet tok et «pigmentokrati» over.
Langs den fire hundre kilometer lange ruta fra Puerto Vallemí til Bahía Negra, er båten Aquidaban for mange landsbyer et uunnværlig transportmiddel og forsyningskilde. Under ferden oppstår et mikrokosmos som gjenspeiler regionene Paraguay-elva renner gjennom.
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
I flere tiår har Mexicos storebror tatt seg store friheter i nabolandet i sør. Nå gjør president López Obrador det stadig vanskeligere for USA å blande seg inn i Mexicos indre anliggender.
Etter at López Obrador kom til makten har Mexico søkt å frigjøre diplomatiet sitt fra USA, og styrke de latinamerikanske landene.
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Renaud Lambert om demokratiets kår i Latin-Amerika.
Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.
I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.
7. februar skal ecuadorianerne velge sin neste president. Sittende president Lenín Moreno ble valgt som venstrekandidat, men har gjort alt for å sabotere landets venstreside. Nå håper landets høyreside at han har lykkes med det.
Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.
35 000 mennesker deltok i begravelsen til den drepte opposisjonspolitikeren Walter Rodney i 1980. Førti år senere er det vanskelig å finne spor etter historikeren som forsøkte å revolusjonere Guyanas etniske politikk.
I november i fjor skapte internasjonale medier inntrykk av at Evo Morales fusket i presidentvalget. Med det bidro de til å frata ham seieren i første valgrunde, til fordel for en reaksjonær elite i Santa Cruz. Denne eliten drømmer om å ta over styringen av landet, men kan få seg en kalddusj i det kommende valget.
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.
Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.
