
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Forholdet mellom amerikanske jøder og Israel har endret seg drastisk de siste førti årene, spesielt i de yngre generasjonene. De mest pro-israelske stemmene i USA er nå kristensionister.
Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater, hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av BNP i 2016). Med personell på over 205 000 er hæren den største grenen. Den har også 581 stridsvogner, hvorav 469 tunge stridsvogner, og nærmere 100 transport- og kamphelikoptre. Marinen har over 65 000 soldater og 100 skip, inkludert fem aktive ubåter, åtte fregatter, tre korvetter, et helikopter-hangarskip, tre amfibiske landingsskip, over tretti havpatruljebåter og like mange elvepatruljebåter. Marinen har også rundt 80 helikoptre og en liten flåte med jagerfly. Luftvåpenet er med personell på 69 000 og 770 fly større enn alle andre latinamerikanske flystyrker i både størrelse og slagkraft.
Mauricio Macris politikk har fått prisene på strøm og basisvarer til å skyte i været. Mens fattigdommen stiger, ulmer et sosialt sinne. Når vil det eksplodere?
Blå pose, grønn pose, brun pose – alle bes resirkulere for å redde planeten. Slik legges miljøansvaret over på forbrukerne, snarere enn et næringsliv som har kjempet med nebb og klør mot mer miljøvennlig gjenbruk.
Etter at Jair Bolsonaro kom til makten har han utnevnt rekordmange militærfolk til regjeringen sin, men også mange liberalister som er fundamentalt uenig med militærets ønske om en sterk og aktiv stat.
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
Etter protestene i Ferguson har den gamle solidariteten mellom svarte amerikanske aktivister og palestinerne gjenoppstått.
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.
Et ratingsystem kalt «sosial kreditt» prøves ut flere steder i Kina. Systemet, basert på amerikansk kredittvurdering, men utvidet til en omfattende atferdsvurdering, har allerede begynt å endre folks oppførsel i Hangzhou og Shandong.
Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.
«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
En av tre kenyanere bruker banktjenester på mobil og det skrytes av Kenyas digitale bragder verden over. Men drømmen om å bli Afrikas digitale knutepunkt løser ikke landets strukturelle problemer.
Med stadig mer politisk stabilitet og økonomisk vekst oppfordrer mange afrikanske ledere utvandrede landsmenn til å flytte hjem. Men som i Guinea blir mange av de hjemvendte skuffet over hva som møter dem.
Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?
Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria trues av et vinglete syrisk regime og et aggressivt Tyrkia, men spenningene mellom kurderne og araberne i de selvstyrte områdene er i ferd med å forsvinne.
Etter Sovjetunionens kollaps har russiske politikere og intellektuelle lett etter en ideologisk erstatning for kommunismen. Mange har funnet den i 1800-tallets kosmisme og dens forsøk på å forene religiøs tradisjonalisme med teknologisk optimisme.
«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.
En politisk krise uten sidestykke hjemsøker Kamerun. Politiet og hæren går hardt til verks mot stadig mer voldelige separatister.