Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
En politisk fange i Frankrike
Libanesiske Georges Ibrahim Abdallah har sittet i fransk fengsel siden han ble dømt i 1987 under uklare diplomatiske omstendigheter. Innblanding fra amerikanske og israelske myndigheter kompliserer saken ytterligere.
En beleilig merkelapp
Arbeidsledige og bedriftsledere, selgere og skolelærere demonstrerer alle mot Putin, mens mediene finner det mest beleilig å kalle dem alle middelklasse.
Den arabiske middelklassens tvetydige vår
Hvem er drivkraften i den arabiske våren? Arbeiderklassen og middelklassen har begge spilt en viktig men svært forskjellig rolle i de arabiske landene.
Historien om en streik
Streikebølgen i flere kasakhstanske oljefirma i 2011 ble brutalt slått ned av president Nursultan Nazarbajev. Men regimet har ikke klart å temme arbeidernes sinne. Befolkningen blir stadig mer irritert av rikdommen til landets ledere.
Syrisk splittelse
På tross av Assad-regimets brutale framferd, fortsetter demonstrantene å utfordre det. Kravene deres er de samme som i Bahrain og Jordan, men intern splittelse og utenlandsk innblanding truer med å skape konflikt mellom trossamfunn.
Loggbok fra landsbygda
Le Monde diplomatiques utsendte har tilbrakt fem uker i den lille landsbyen Merlieux-et-Fouquerolles i nordfranske Picardie for å følge valgkampen og det den gjør med en landsby.
Ideologisk akrobat
MARINE LE PEN forsøker å vinne nye velgere i arbeider- og middelklassen, men strever med å snakke til partiets tradisjonelle velgere samtidig. Resultatet er en tvetydig retorikk der innvandringsfiendtlighet kombineres med protest mot økonomisk liberalisme.
Sårbare Sahel
Statskuppet i Mali 22. mars har styrtet regimet til Amadou Toumani Touré og gjort en ustabil region enda uroligere. Nordmaliske tuareger har slått seg sammen med soldater fra Libya og algeriske islamister i kamp mot den maliske hæren. 200 000 mennesker er nå på flukt fra kamphandlingene i nord.
Det amerikanske paradokset
Kristenfundamentalisten Rick Santorum vant det republikanske nominasjonsvalget i Mississippi. Delstaten beviser det amerikanske paradokset: De fattigste stemmer mest konservativt. Nå har Occupy-aktivister tent et lite håp om endring i USAs fattigste stat.
Gaza først
Eskaleringen i Gaza i mars viser problemene med status quo, og hvor feilslått den israelske strategien er.
Grobunn for en sekt
Nigeria blir ofte kalt «democrazy» på grunn av den sosiale og kulturelle uroen som preger landet. Nå har Nigeria skaffet seg et monster: Boko Haram. For tolv år siden var dette bare en opposisjonell religiøs bevegelse som forsøkte å fylle et tomrom skapt av venstrepartienes passivitet. Men frankensteinene i regjeringen klarte å gjøre sekten til en geopolitisk innsatsfaktor, til en drivkraft i en like spektakulær som dødelig runddans av angrep og represalier.
Det overflødiges sjarm
Odessa, den store havna ved Svartehavet, er en forunderlig by full av fantasi og humor, skriver historiefortelleren Irena Wiszniewska om sitt forsøk på å vinne innpass i byens og innbyggernes sjel.
– Vi trenger en ny Oslo-avtale
Eyal Sivan lager heller filmer om overgriperen enn offeret. Med sin siste film Common State tar han til orde for énstatsløsning i Israel. Truls Lie møtte Sivan i Tessaloniki.
EUs tapte glans på Balkan
1. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlem. I folkeavstemningen 22. januar fikk ja-sida nær 67 prosent av stemmene. Men lav deltakelse (43 prosent) vitner om lite begeistring. Lenge betraktet de medlemskap som innpass i en rikmannsklubb, nå følger de med forskrekkelse utviklingen i Hellas.
Maoistenes lange ferd mot demokrati
Nepals maoister vant tilbake makten i august i fjor. De har nå satt i gang fredsprosessen på ny. Men i den nye føderale republikken er de nødt til å bli enige med de øvrige politiske kreftene om en grunnlov før utgangen av mai. Og de må vise at de er i stand til å reformere et gjennomkorrupt samfunn.
USA vender blikket mot Stillehavet
Israel truer med å bombe Iran og EU og USA trapper opp sanksjonene. Situasjonen bekymrer USA, som svekket av den økonomiske krisen og nederlagene i Irak og Afghanistan forsøker å flytte blikket over til Stillehavet.
Laboratorium for det nye høyre
Arbeidet, familien, nasjonen og orden. Disse verdiene håper statsminister Viktor Orbán skal sikre ham støtte fra middelklassen, arbeidere og «de friske».
Manifestet som skulle forandre USA
Kamp mot rasisme og den kalde krigens ideologiske klima. På begynnelsen av 60-tallet dukket det opp stadig nye radikale grupper. For femti år siden fikk Students for a Democratic Society (SDS) uventet stor suksess med sitt manifest, som er blitt et referansepunkt for amerikansk motkultur.
Mellom Mao og Tao
Samtidskrim skrevet av innbyggere i Kina er sjelden vare. Under Mao ble forbrytelse ansett som «borgerlig» tankespinn. Og fortsatt i dag preges sjangeren av sensuren. Kinesisk krim gir et fascinerende innblikk i et samfunn der en forbryter er en som forstyrrer den sosiale orden.
Historisk seier i asbestsak
I 1988 ble byen Casale Monferrato i Piemonte invadert av dødelig
støv fra en asbestfabrikk. I 2004 anmeldte de saken til statsadvokaten i
Torino. Åtte år senere dømmes to av lederne i det multinasjonale selskapet Eternit.
Evigvarende overgang
Tre år etter Marc Ravalomanana ble kastet, har Madagaskar havnet i et blindspor. På tross av en kriseplan i 2011 har øya sunket dypere ned i en krise, som avdekker et dysfunksjonelt land ødelagt av grådige eliter og en håpløs utviklingspolitikk påtvunget fra utlandet.
Nederlagsdømte sanksjoner
Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.
Katastrofen som mulighet
«Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som fører til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge å bære,» skrev forfatteren
Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.
Berlin-konsensusen
Tyskland framheves i Brussel som en utvei for kriserammede euroland. Men Tyskland er årsaken snarere enn løsningen, for med utelukkende fokus på konkurranse blir lønnspress den eneste måten å øke sin konkurranseevne på. En stille revolusjon er i ferd med å gjennomføres i EU, ifølge EU-kommisjonens leder.