
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
I 1948 nølte USA med å anerkjenne Israel. I 2011 nøler Obama ikke med å blokkere et palestinsk medlemskap i FN. USAs veto tar nok en gang sikte på å utsette beslutningen og satse på bilaterale forhandlinger. Israels forakt for folkeretten levner disse få sjanser til suksess.
USAs sittende president kritiseres for sin overdrevne kompromissvilje og elendige økonomiske resultater, men endrer nå tone og går inn for skatteøkning for de rike. Et fåfengt forsøk på å gjenvinne tilliten hos kjernevelgerne i forkant av valget i 2012?
Indias statsminister og hans regjering møter for tiden en bølge av protester mot korrupsjon og sterke reaksjoner på militæroperasjonene mot maoistgeriljaen og stammefolkene i det sentrale India. Til tross for at maoistgeriljaen ofte tyr til vold, støtter stadig flere venstreintellektuelle den.
Den russiske hæren står ikke lenger i sentrum for landets militærindustri. Den forsømte hæren må nøye seg med aldrende teknologi, mens nye produsenter utkonkurrerer den russiske eksporten. For å snu utviklingen har president Medvedev lansert en gigantisk investeringsplan.
En enestående historisk vending. I 1948 var Washington bekymret for en israelsk selvstendighetserklæring, for at den skulle føre til antivestlige reaksjoner i de oljerike araberlandene og skade amerikanske interesser.
Kappløpet mot stupet kan avverges, men det vil verken bli behagelig eller enkelt.
Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.
Kulturen kæmper tilbage! En række teatre i Bogotá iværksatte 30. august en kæmpedemonstration i protest med dødstrusler fra organiserede bander.
Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.
David Camerons insistering på å fornekte fattigdommens rolle i opptøyene i august er talende. Uroen i de fattige byområdene skjer på bakgrunn av en regelrett mobbing av arbeiderklassen.
To tiår etter Jugoslavias oppløsning blomstrer nostalgien for fellesstaten i alle de nye landene. Fra Slovenia til Makedonia hylles «kamerat Tito». Hva ligger i disse følelsene: savnet etter en sterk og mektig stat eller idealiserte minner om en sosialisme med et «menneskelig ansikt»?
Murdoch-saken har avdekket farlige forbindelser mellom journalistikk, politiet og politikken. I USA, der mediemogulen eier en rekke tv-kanaler, har mediefinansieringens makt over politikken økt kraftig etter at landets høyesterett fjernet taket for valgkampfinansiering. Politikken er gradvis overtatt av et penge- og medievalgkompleks som er langt mektigere enn kandidatene og partiene.
Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.
Mellom stammerivalisering og vestlig intervensjon. Gaddafis fall styrker opprørsånden i den arabiske verden, men mye gjenstår for å bygge fred. Det nasjonale overgangsrådet lover demokrati, men for å lykkes må det fjerne regimets pilarer og lære seg å jobbe med stammene.
Vitnemål fra 750 israelske soldater viser realiteten i den israelske militære kontrollen over hjem og åkre, gater og veier, eiendommer og tid, livet og døden til hver eneste palestiner på Vestbredden og Gaza.
I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?
Hvordan bør historien om Russland siden 1991 skrives, som en historisk normalisering eller et sjokkterapeutisk nederlag?
Terroristen og massemorderen ønsket å sette i gang en borgerkrigsrevolusjon. Til svar fikk han en roserevolusjon. En revolusjons viktigste oppgave er sørge for at den får et varig og institusjonelt avtrykk som sikrer at dens viktigste skatter overlever for ettertiden. Vi har en enorm oppgave foran oss.
Søndag 31. juli angrep de syriske regjeringsstyrkene byen den symbolske opprørsbyen Hama. Le Monde diplomatiques Alain Gresh besøkte byen like før angrepet.
Lenge framsto De Grønne i Tyskland som et alternativt parti, med røtter i 1960-tallets protestbevegelse. Sterk oppslutning i de seneste års valg har fått lederne til å forsøke å forene miljøvern, økonomi og politisk hestehandel. I Hamburg har dette gitt overraskende resultater.
Middelklassen stagnerer, mens slumbyene vokser. Indias økonomiske vekst har ignorert den vestbengalske megabyen. Nedgangsfølelsen, sammenlignet med andre byer, ga i mai kommunistene deres første valgnederlag etter 34 år ved makten.
Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.
Revolusjonen som ble innledet med styrting av Mubarak har bare så vidt begynt. Overalt i gatene, på fabrikkene og kafeene uttrykker egypterne sine ønsker om frihet og reelle endringer, et samfunn der de fattige ikke lenger ignoreres.
Stilt overfor folkets misnøye har president Yoweri Museveni valgt en hard linje: undertrykkelse, sensur og trusler mot opposisjonelle. Det 25 år gamle regimet svekkes av økende levekostnader og korrupsjonsskandaler. Krisen har gjenopplivet spenningene mellom de tradisjonelle kongedømmene, som krever rettigheter til jord.