Verden– Side 80

I mai sto Beirut nok en gang i flammer. Hizbollah tydde til makt som et «veto» mot regjeringens beslutning om å avvæpne organisasjonen. Igjen kom Hizbollah styrket ut av kamphandlingene. Mens Bush, til Israel, som under sin Midtøstenturné i mai på ny visste sin støtte, mistet enda mer terreng i «den tredje fronten i krigen mot terror». Er maktbalansen i ferd med å skifte fullstendig øst i Middelhavet?

I august 2007 demonstrerte titusener i Jakarta for gjeninnføring av det islamske kalifatet. Bak disse kravene står Det islamske frigjøringspartiet. Partiet som i lang tid har hatt en heller laber oppslutning, har de siste årene fått en oppblomstring blant frustrerte arabere. Og ikke minst har det blitt omfavnet av forkjemperne for «krigen mot terror» som kan hevde å ha bevis for trusselen om en islamsk konspirasjon om å ta over verden.

Algeries kamp for uavhengighet skulle vise seg å bli svært blodig. Den franske kolonimakten og de franske bosetterne med OAS i spissen slo brutalt ned på enhver motstand. Flere hundretusen algeriere måtte bøte med livet før landet ble uavhengig i 1962. De fleste franske bosetterne dro umiddelbart til moderlandet, tilsynelatende i frykt for represalier, men noen ble igjen. Hva skjedde med dem som ble igjen? Le Monde diplomatique har besøkt de gjenværende «pieds-noirs».

Hvor har det blitt av de progressive kreftene i den arabiske verden? Siden den første Golfkrigen har de arabiske landene i Midtøsten opplevd en rekke store omveltninger. Likevel har de fleste makthavere taklet de politiske og sosiale utfordringene, og klarte å bevare arkaiske strukturer som verken andre verdenskrig eller avkoloniseringen fikk bukt med. Det finnes få effektive opposisjonsbevegelser som kjemper for sårt etterlengtede endringer. Og regimene som så ut til å miste all troverdighet, har spilt kortene riktig i «krigen mot terror». Er alt håp ute for en demokratisering av den arabiske verden?