Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
Fra tid til annen organiserer de nykonservatives talerør National Review et cruise for sine lesere. Ute på havet er krigen i Irak «en fantastisk suksess» og global oppvarming er en myte. Men de en gang så hovmodige nykonservative har mistet livsgnisten. Velgerne har vendt dem ryggen, og de rammes stadig mer av interne stridigheter. Til sjøs stiger uenighetene glimtvis til overflaten, før de overdøves av grenseløs islamofobi. Noen folk reiser på singlecruise, andre på dansecruise. Dette er cruiset for: «muslimene kommer!»
I 150 år har de nepalske soldatene, gurkhaene, i den britiske hæren vært beryktet for sin tapperhet. Men situasjonen som møter dem når de vender tilbake til sitt ytterste fattige hjemland er dystre og uverdig. Etter mange års tjeneste får de heldige en ussel pensjon fra den britiske staten. Permanent oppholdstillatelse i Storbritannia kan de bare glemme. I årevis har gurkhaene blitt utnyttet på kolonialistisk vis av britene. Og tilsynelatende styrer også den britiske hæren gurkhaenes veldedighetsorganisasjoner. Hva skal til for at Storbritannia innrømmer sin gjeld til sine nepalske soldater?
Hundrevis ble drept i opptøyene som fulgte etter at Mwai Kibaki ble gjenvalgt i slutten av desember. I sammenstøtene mellom politi og demonstranter, ble det etniske aspektet brukt for alt det var verdt av ledende politikere. Men krisen har lite å gjøre med etnisitet. Mindre enn to kilometer fra forretningsstrøket i Nairobi tikker et hundretalls bølgeblikkbyer som tidsinnstilte sosiale bomber. Fem år med kibakisme har også bidratt til å øke det sosial gapet mellom rike og fattige i et samfunn der 50 prosent av befolkningen lever for under to dollar dagen. Og i bakgrunnen lurer USA som vil ha sin nye militærkommando for Afrika (Africom) i Kenya.
Grensene for overvåkning flyttes stadig. Nå skal alle EU/EØS-innbyggeres bruken av telekommunikasjonstjenester registreres og lagres. Hva har ledet EU til å gå til et så radikalt steg?
Urinnbyggerne i Canada har for alvor vendt seg mot filmen. Gjennom filmfestivaler i Toronto og Montréal har indianernes grusomme historie med undertrykkelse og misbruk blitt synlige for den gjengse kanadier. Filmen er ikke bare et våpen i kampen for anerkjennelse, men har også blitt en viktig identitetsbygger for en ny generasjon urinnbyggere. Etter flere tiår med «assimilasjonsprogrammer» som berøvet indianerne kulturen og språket deres, er filmen i ferd med å gi dem verdigheten tilbake.
: Er menneskerettigheter kun europeisk kulturimperialisme? De blir arrogant framsatt som universelle og umistelige, men forhistorien deres er full av tilfeldigheter, unnlatelser og kompromisser. Menneskerettighetene er radikale, de anerkjenner mennesket på det meste grunnleggende nivået: at man er født. Samtidig utvannes de for å gjøres allment akseptable og realpolitisk anvendelige. Er menneskerettighetene i ferd miste sin etiske legitimitet og politiske radikalitet?
Etter at det islamske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) vant valget i juli, har fundamentene til den sekulære tyrkiske staten begynte å briste. AKP ønsker å reformere grunnloven for å gjøre den mer demokratisk. Og ortodokse kemalister svarer med å anklage statsministerer Erdogan og president Gül for å ville innføre et Iran-lignende system. Men det dreier seg hovedsakelig ikke statsledernes tro eller militærets rolle som garantist for en sekulær stat. Sakens kjerne er hvor mye makt kemalistene egentlig har. I det sekulære Tyrkia er «kemalistreligionen» overalt, alle tyrkiske landsbyer har en byste av det moderne Tyrkias grunnlegger. Kemalistene kontrollerer ikke bare militæret, men også de hemmelige tjenestene og politiapparatet så vel som store deler av rettsvesenet, universitetene og byråkratiet. Og i øst blir kurderne stadig mer aktive. Le Monde diplomatique har besøkt Tyrkia.
Hvilken rolle skal Norge spille globalt? Jeg ønsker å gripe anledninger der Norge kan utgjøre en forskjell, sier Jonas Gahr Støre til Le Monde diplomatique. Med velkjent retorisk kraft understreker Støre at han ikke ønsker å politisere Norges posisjon som energinasjon, men sier samtidig at deler av utenrikspolitikken går ut på «å ta vare på tradisjonelle interesser».
Med knapp margin stemte venezuelanerne mot Chávez grunnlovsreform. Opposisjonen førte en nådeløs kampanje, med påstander som sto stikk imot hva Chávez hevdet at reformen innebar. Men Chávez klarte ikke å mobilisere i egen rekker. Grunnlovsendring ble oppfattes som unødvendig av mange hjemmesittende Chávez-tilhengere. Er Chávez i ferd med å miste støtten i folket?
Militærkupp, blodige diktaturer og sosiale konfrontasjoner preget Argentina i nesten hele det forrige århundret. 24 år etter demokratiets gjenkomst har en kvinne for første gang blitt valgt til landets overhode. Vil Cristina Fernández ta Argentina et steg videre mot demokratisk og sosial stabilitet? Hennes forgjengere (og ektemann) Néstor Kirchner fikk landet tilbake på beina igjen etter den økonomiske krisen i 2001. Etter flere år med tøylesløs nyliberalisme levde nærmere 60 prosent av befolkningen under WHOs fattigdomsgrense. President Kirchner endret kurs, tok et oppgjør med de internasjonale finansinstitusjonene og skapte et økonomisk «mirakel». Fernández møter ingen krise, men mange farer ligger på lur. Vil hun være på høyde med situasjonen? Og vil det argentinske samfunnet følge henne?
Det pakistanske militæret er aktivt involvert i alle de store økonomiske sektorene. Den nylige avsluttede unntakstilstanden dreier seg mer om å beskytte egne økonomiske fordeler enn å bekjempe terrorisme og religiøse ekstremisme.
Den amerikanske grunnloven er relativt tydelig på at presidentens mulighet til å gå til krig krever støtte i Kongressen. Men i store deler av etterkrigstiden har Kongressen hatt problemer med å tøyle presidentenes krigslyst.
Den tyrkiske hæren trapper opp kampen mot de kurdiske separatisten. På tross av at det ble erklærte våpenhvile i oktober 2006, har det militære nærværet i den kurdiske delen av Tyrkia og langs grensen til Irak økt. Og sammenstøtene inntreffer fortsatt mellom den tyrkiske hæren og PKK. Hærens og medienes krigeriske holdninger står ikke i stil med den reelle trusselen PKKs 3000 soldater utgjør. Den omfattende ødeleggelsesoperasjonen den tyrkiske hæren påbegynte i 1992 har ført til stor utvandring fra de rurale områdene, og svekket den politiske kampen for selvstendighet. Le Monde diplomatique har kjørt gjennom de kurdiske områdene. Vil et selvstendig Kurdistan noen sinne se dagslys?
Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.
På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.
Av uante grunner vil ikke Paul Verhoevens nye film Black Book bli satt opp på kino i Norge. Men den kom nå nettopp på DVD og vi gir den her det fokus den fortjener. I filmen fortsetter den hjemvendte Hollywood-regissøren sitt kritiske arbeid. Denne gangen dreier det seg om skyggesidene i hans fødelands historie. Med sin ironiske, men langt fra kyniske filmkunst, forteller Verhoeven om frigjøringen av Haag (1944–45). I fortellingen om jøden som forelsker seg i en nazist, vendes rollene stadig om. Motstandsbevegelsens vold (lynsjing og snauklipte kvinner) er like ille som volden den avløser. En scenebevisst Verhoeven sniker seg stilsikkert inn Hitchcock-tradisjonen.
Kosovo vil sannsynligvis erklære seg uavhengig i den kommende tiden. Konsekvensene vil bli enorme for grensen på Balkan. Uavhengigheten vil skape presedens for alle de andre folkegruppene som gjør krav på egen stat. Tilsynelatende virker det fornuftig at hvis folkegrupper ikke ønsker å leve sammen, kan de like så godt skille seg fra hverandre. Problemet er bare at de mange nasjonalitetene i det tidligere Jugoslavia ikke har noen klart atskilt geografisk tilhørighet. Dermed vil mange av dagens land raskt forvandles til «mikrostater». Hvordan vil kartene over Balkan se ut i framtiden? Er «etniske» grenser de eneste rettferdige grensene?
Kløften mellom katalanerne og spanjolene øker for hver dag som går. I resten av Spania oppfattes Catalonia som arrogant og egoistisk. Mens katalanerne mener de sender for mye skattepenger til Madrid. Catalonia har i løpet av de siste årene mottatt 28 prosent mindre overføringer fra staten enn Madrid per innbygger. Men konflikten dreier seg snarere om det tradisjonelle todelingen mellom Madrid og Barcelona, som er i ferd med å endres. Madrid er i ferd med å ta igjen Barcelonas kommersielle forsprang.
Et historisk dokument om den omfattende mangel på demokratisk ånd hos mennesker som hevder de er for individuell frihet.
Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et hederlig unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now!
Er Washington i ferd med å miste grepet om Latin-Amerika? Motstanden mot nyliberalismens herjinger har brakt venstrepartier til makten i flere latinamerikanske land. Men til tross for maktskiftene er de økonomiske rammene intakte. Og frihandelsavtalene har økt i omfang. Likevel har styrkeforholdet endret seg. USA møter stadig oftere motstand i de panamerikanske foraene. Etter det mislykkede statskuppet mot Chavez i 2002, har USA intensivert sine kampanjer mot de latinamerikanske venstreregjeringene. Stadig mer støtte gis til paramilitære og høyreekstreme grupperinger, bistanden kuttes kraftig og retorikken blir krassere. Vil den latinamerikanske venstresiden klare å utarbeide en alternativ strategi for økonomisk utvikling og sosialt demokrati?
Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.
Et helt nytt forholdet mellom politikk og virkelighet er i ferd med å oppstå. Lederne av verdens mektigste stat fjerner seg ikke bare fra realpolitikken, men fra alt som kan kalles realisme. De ønsker å skape sin egen virkelighet, å bli illusjonenes mestre. Den amerikanske invasjonen av Irak var et spektakulært eksempel på viljen til å «skape sin egen virkelighet». En designer fikk i oppdrag å lage bakgrunnsdekorasjonen for presidentens taler. En tidligere TV-regissør har iscenesatt de viktigste uttalelsene Bush har kommet med i løpet av sine to mandat. Sjeherasads overlevelsesstrategi i Tusen og én natt, fortell for å overleve, har blitt det nye politiske credoet for den amerikanske høyresiden.
En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.