Verden – Side 82

En kuppivrig og reaksjonær strømning?

Landet har siden uavhengigheten i 1825 opplevd rundt regnet 180 statskupp. I mange tiår var Washington pådriver for den militaristiske utviklingen i Bolivia. I fjor kom en ny «borgerorganisasjon» offisielt inn på den politiske arenaen–Tradepa. Organisasjonen sier den står for «en revolusjonær, uavhengig og humanistisk nasjonalisme» som går inn for at «hæren skal delta i den nasjonale utviklingen som motvekt til de korrupte politiske partiene. Men ifølge nyvalgte president Evo Morales er dette en fascistisk bevegelse fra en del av overkommandoen som ønsker et statskupp mot den sosiale bevegelsen og hans parti MAS. Overklassen i Bolivia har alltid gjort hva den kan for å beholde sine privilegier, og kommer ikke til å la Morales hvile på sine laurbær–det vil heller ikke Washington, de multinasjonale selskapene og den hvite eliten i de olje- og gassrike regionene Santa Cruz og Tarija. Over grensen har 500 soldater fra de amerikanske spesialstyrkene nå trent den paraguayanske hæren i «kamp mot terror og narkotrafikk». De har også arbeidet med å sette i stand flyplassen Mariscal Estigarribia i Chaco, som ligger 25 mil fra Bolivia–et perfekt utgangspunkt for en intervensjon i Bolivia?

februar 2006

Utfyllende samarbeid fremfor konkurranse

Situasjonen i Latin-Amerika har ikke vært så gunstig for venstresiden på over femti år. I de nye samarbeidsavtalene i Latin-Amerika får man støtte i form av lån, teknisk og juridisk assistanse, marketing og internasjonal handel, mens det fra Nord-Amerika lages avtaler der markedets dominerende krefter og de store økonomiske interessentenes finansielle kapasitet rår grunnen. De cubanske og venezuelanske regjeringene går foran med en radikal form for integrering basert på utfyllende samarbeid. Eksempelvis i Venezuela gis lån og tilbud om utstyr og teknologi for foretak forlatt av eierne og overtatt av lønnstakerne. Målene er å implisere alle sosiale og økonomiske aktører som kooperativer, nasjonale firma, små, middels og store private foretak–og gi førsteprioritet til løsninger på befolkningenes grunnleggende problemer

februar 2006

Mapuche-kulturen og dens politiske fanger

Chile er en av de få statene i Sør-Amerika som ikke har ratifisert den internasjonale avtalen om urbefolkningenes rettigheter. I hele det 20. århundret har mapuche-folket levd i skyggen. De undertrykkes, og kalles raskt i sin politiske kamp for «terrorister».

februar 2006

Til venstre, der hjertet sitter

Zapatistene har bygget opp autonomi gjennom egne soner kalt caracoles (spiraler) og «råd for godt styre» (Juntas de buen gobierno). Disse fungerer som samordningsinstanser for de autonome kommunene i hvert område. Ifølge deres subcomandante Marcos er vinden som kommer nedenfra, opprørets og verdighetens vind. Den representerer et håp om å forvandle opprør til frihet og verdighet. I Chiapas har de funnet nye måter å organisere samfunnet på

Et tropisk Klondike

Ifølge Human Rights Watch beslaglegger FNI en andel av gullet som utvinnes, og krever at arbeiderne betaler en dollar per dag for å få lov til å grave. Gullhandelen er ulovlig, men det som finnes av myndigheter bryr seg ikke. I Bunia selges gullstøvet åpenlyst. Og handelen som har foregått i hundre år vil sannsynligvis fortsette på samme ulovlige måte. I dag er gull Ugandas nest største eksportvare, nest etter kaffe. Aktivister fra Human Rights Watch driver iherdig lobbyvirksomhet for å stanse dette, men kan de til syvende og sist ramme nettopp de menneskene de ønsker å beskytte?

februar 2006

Verdens største bedrift

Wal-Marts omsetning i fjor på over 2100 milliarder kroner og 1 300 000 ansatte gjør det til verdens største konsern. Allerede i 2001 var omsetningen til Wal-Mart større enn bruttonasjonalproduktet til de fleste land. Selskapets hær av 7 100 giganttrailere er på farten døgnet rundt til 5000 kjøpesentre på kloden.

januar 2006

Kan man bare ta livet av syriske statsledere?

President Bush kunngjorde 11. mai 2004 at det skulle iverksettes økonomiske og finansielle sanksjoner mot Syria. Regimet i Syria er svekket på grunn av sin autoritære politikk. Presidentens familie har lagt beslag på alle beslutningsorganer. Og det er utbredt korrupsjon. Men resolusjonen som nå er foreslått skaper en 'dobbel autoritet' i Syria. Faktisk settes Mehlis-kommisjonens autoritet over statens, og sikrer den fullstendig suverenitet over alle syriske borgere, styrende så vel som styrte–selv om de bare har status som mistenkte. Dette er første gang «internasjonal rett» gir så stor makt til et ikke-valgt organ.

januar 2006

Venstredreining i Israels politikk

Alle meningsmålinger viser at de fleste israelere vil ha fred, og er villig til å akseptere nesten alle nødvendige innrømmelser, men i nasjonalforsamlingen har dette synet knapt nok vært representert. Nå fremmer Amir Peretz’ Arbeiderpartiet fremmer et seriøst program for fred og etablering av en palestinsk stat.

januar 2006

Protektoratet – en blindgate?

Ti år etter Dayton-avtalen innledes forhandlingene med de tidligere jugoslaviske republikkene på Vest-Balkan om medlemskap i EU eller status som kandidatland. Bakenfor alle applauderende erklæringer, er det liten tvil om at protektoratene på Balkan har vært en blindgate. Erfaringene reiser spørsmål om diskriminering av minoriteter, men også om statenes sosiale rolle i byggingen av det europeiske fellesskap.

januar 2006

Endeløs konflikt

Demonstrasjonene i Laayoune og Smara viser at konflikten i Vest-Sahara dreier seg om mer enn fosfat, fiskeindustri og politisk kappestrid mellom Marokko og Algerie. Marokko forsøkte å skrive hele konflikten inn i en innenrikspolitisk logikk, og frarøve den dens internasjonale karakter. Marokko blir mer og mer isolert. Dagens spenninger risikerer å velte landets grunnvoller. Mange nordafrikanere håper at USAs ferske interesse, der de investerer i utviklingen av olje- og gassressurser, vil gjøre det enklere å komme ut av en krise.

januar 2006

30 år med undertrykkelse og frykt

Saharawier og marokkanere har bodd side om side siden 1975, året Marokko tok makten over byen Laayoune og dens 200 000 innbyggere. I 30 år har undertrykkelse og frykt fått folk i Laayoune til å tie. Men siden urolighetene den 23. mai 2005 har demonstrasjoner for løsrivelse fra Marokko funnet sted flere ganger i uken. Marokkanerne holder opposisjonen i et hardt grep. Og saharawier råtner i fengslene. Flere internasjonale journalister ser seg nødt til å skjule sin egentlige virksomhet. Svenske Riksdagsrepresentantene møter lokale aktivister i skjul på hotellet. For Saharawier tortures–eksempelvis som med «kylling-metoden», der de henges opp som kyllinger mens det helles etsende stoffer over dem. Og fanger som ikke bestikker vaktene må sove på toalettene–stående eller sittende.

januar 2006

Den sosiale heisen

En ny undersøkelse om skoleapartheid i Frankrike viser at foreldre bidrar til etnisk segregering ved å «unngå» skoler med dårlig rykte som følge av en stor andel elever fra lavere lag.

januar 2006

Revolusjonens musikanter

«USA hater oss fordi de ikke kan få oss til å danse etter deres pipe. Vi har rett til å ha de systemet vi vil ha. Og det systemet vi har, forandrer vi den dagen det ikke passer oss lenger. Og det er Fidel klar over!», sier den kubanske musikeren José Luis Cortés.

Den franske elitens retorikk

I medieintellektuelle miljøer i Frankrike er det mest yndete tema for offisiell kommentarvirksomhet fordømmelsen av et opprørsk folk. Alliansen mellom «det gode samfunn» og statsintellektuelle etableres på ny. Den konservative eliten gjenoppliver dermed den sosiale frykten som preget 1800-tallet, revolusjonenes århundre. Henvisningen til et uvitende folk er imidlertid fortsatt den fremste måten å markere sosial overlegenhet på. Og journalistene berømmer den intellektuelle forsterkningen fra universitetsfolk som de siterer mer på grunn av tittelen enn tenkningen deres. Mediene utestenger konsekvent kritiske tenkere og intellektuelle talenter.

januar 2006

I skyggen av Dayton

I 1995 fremstilte serbiske og kroatiske ledere seg som «forsvarsverk mot den islamistiske trusselen». Muslimene havnet dermed i en skruestikke mellom to aggressive former for nasjonalisme. Krigen er i dag erstattet av en «indre kald krig». Den nyliberale politikken kveler offentlig sektor. De tre nasjonalistiske partiene fungerer på en klientellistisk måte i et land med 40 prosents arbeidsløshet.

januar 2006

«Amerikansk gress»

I august 2000 lanserte USA «Plan Colombia» for å fjerne kokainproduksjonen i landet med massiv sprøyting av plantevernmidler. Planen minner om «Agent Orange» i Vietnam, som fortsatt skaper store lidelser for den vietnamesiske befolkningen.

januar 2006

«Latino» er blitt trendy

USA har 41 millioner innbyggere med latinamerikansk opprinnelse, men bare 7 millioner av disse har stemmerett. «Latinos» etablerer samtidig flere bedrifter enn hvite og svarte amerikanere, og er overraskende patriotiske for sitt nye hjemland.

Folkelig motstand

Mange kjøpesenterprosjekter blir gjenstand for lokale folkeavstemninger i USA. I Inglewood ga tusenvis av fattige beskjed i amerikanske og internasjonale medier at et Wal-Mart-varehus ville gjøre dem enda fattigere.

januar 2006

Det sosiale Europas hjerte

Allerede Romatraktaten (1957) nærmest tvang franskmenn og italienere til å arbeide for et fritt marked, stikk i strid med deres tradisjon, der offentlig innblanding i økonomien sto svært sterkt. I dag, etter en lovendring foretatt av Europaparlamentet, er sosialretten på vikende front. Og i de fleste landene i EU skrider oppløsningen av retten til arbeid ubønnhørlig frem. Sosialpolitikken er klart underordnet prinsippet om bedriftenes konkurransedyktighet. Direkteskatt, trygdeavgifter, budsjettpolitikk, det offentliges mulighet til å forvalte sitt lands valuta–alt er i faresonen.

desember 2005

Panserkrysseren Potemkin

Det er denne måneden 100 år siden den russiske revolusjonen i 1905. Samtidig er det også 80 år siden premieren på filmskaperen Eisensteins film om hendelsen. I den grad minnet om revolusjonen i 1905 fortsatt lever rundt omkring i verden, har Sergej Eisenstein og Pansekrysseren Potemkin en stor del av æren for det.

desember 2005

Det franske raseriet

Bakteppet for opptøyene er fremfor alt en sysselsettingskrise. Automatisering, informatisering og utflytting av virksomheter har lenge ført til massearbeidsløshet. Den franske etableringen av antikriminalitetsbrigader kalles av politiet selv en «militarisering» av yrket deres. Man glemmer altfor ofte at orden, på samme måte som uorden, skapes i fellesskap. Og mediedekningen av denne krisen bygget opp under forestillingen om at dette var en nasjonal bevegelse.

desember 2005

Når eliten tar over

Det nye Cinémathèque française er innviet med splitter nye vegg-til-vegg-tepper og et usedvanlig upersonlig personale. Den franske kulturministeren sto for åpningen og den Martin Scorsese kastet glans over innvielsesseremonien. Til forskjell fra cineasten, en person som vet for mye om film.

desember 2005
1 80 81 82 83 84 94