12 år med konflikt

1. november 1991. Tsjetsjenias uavhengighetserklæring. 11. desember 1994. Russiske tropper intervenerer, og den første krigen innledes. 31. august 1996. Khasavyurt-avtalen mellom Aleksandr Lebed, daværende sjef for det russiske Sikkerhetsrådet, og Aslan Maskhadov, leder for de tsjetsjenske opprørstyrkene, gjør slutt på krigen. 27. januar 1997. Det første frie valget avholdes i Tsjetsjenia, med valgobservatører fra Organisasjonen

Imperiet

Den amerikanske økonomien er mindre dominerende enn før – en grunnleggende svakhet ved verdens eneste supermakt. Irak-krigen var militært sett en suksess, men okkupasjonen skaper uforutsette problemer. Til sammenligning hadde det britiske imperium større evne til å administrere sine kolonier. Selv om amerikanske imperiet innebærer en stor global fare, vil det i historisk sammenheng være et forbigående fenomen – akkurat som alle de andre imperiene. Det er først og fremst interne grunner til dette, argumenterer Eric Hobsbawm.

Krig og normalisering i Tsjetsjenia

Mens russiske myndigheter annonserer en «normalisering» av situasjonen i Tsjetsjenia, fortsetter sivilbefolkningens lidelser. Folkeavstemningen som ble avholdt 23. mars i år, ble fremstilt som en stor seier for Putin, men var i virkeligheten nok et overgrep mot tsjetsjenernes demokratiske rettigheter. Nye blodige selvmordsaksjoner i midten av mai bærer bud om at Putins strategi slår feil.

/

Et sosialmedisinsk mareritt

Smittsomme sykdommer florerer i de mange og overfylte fengslene i USA. Statistikk og forskning på området viser en urovekkende mangel på oppfølging av innsatte som enten allerede er smittet når de kommer inn eller blir det mens de soner. Ironisk nok er de innsatte i fengslene den eneste gruppen i USA som faktisk har krav på medisinsk behandling.

Flere våpen av utarmet uran

Fra den ene krigen til den andre perfeksjonerer USA sine ødeleggelsesvåpen. Ifølge den amerikanske sentralkommandoen i Qatar, har de amerikanske styrkene «for første gang i en væpnet konflikt tatt i bruk en ny type fragmentasjonsbombe som har kapasitet til å overvinne alle værmessige forhold» 1AFP, 4. april 2003.. De menneskelige omkostningene er allerede omfattende. Våpen

1991: Krigens sivile ofre

I 1991 ble golfkrigen behandlet på en slik måte av vestlige medier at man kunne få inntrykk av at det var en «ren» og nesten respektabel konflikt. Den amerikanske forsvarsministeren holdt showliknende «briefingmøter» for journalister. For dem som ikke hadde opplevd Vietnam-krigen kunne oppvisningene til Colin Powell, generalmajor for de amerikanske styrkene, og forsvarsminister Richard

Et slag mot sivilisasjonen

Elvene Tigris og Eufrat har vært vitner til mange katastrofer gjennom tusener av år i menneskehetens historie. Den mest berømte av dem er mongolenes invasjon av det som allerede da var verdensbyen Bagdad, i år 1300 f.Kr. Flere århundrers kulturarv forsvant i Tigris i det som var en voldsom tragedie for menneskeheten, og dette er

Til krig for olje?

Det er en allmenn oppfatning at krigen mot Irak først og fremst handler om olje, og Iraks oljeressurser spiller en hovedrolle i denne krigen. Allikevel har ikke de store multinasjonale oljeselskapene vært pådrivere for konflikten.

Dagen derpå

Konsekvensene av en krig i Irak er uoversiktlige. Bush-administrasjonen har heller ikke kommet med klare svar på hvordan Irak skal styres etter krigen.

Spillet om den arabiske verden

Uansett hvilke påskudd amerikanerne har for å angripe Irak (og samtidig opprette «demokrati i regionen»), så er denne krigen mulig utelukkende på grunn av den begredelige tilstanden den arabiske verden befinner seg i. Berlinmuren er falt, Sovjetunionen er gått over i historien, kloden er gått inn i en ny æra – og den arabiske verden

Et annet Amerika

Den amerikanske eliten, lojalt støttet opp av medieindustrien, fremstiller USA som en nasjon forent bak religion, patriotisme og troen på Amerikas rolle som forvalter av demokratiske verdier i verden. Bak denne fasaden finnes imidlertid et panorama av motkrefter.

Paramilitarisme og statsterrorisme i Colombia

Med uttalt støtte fra Washington meldte den colombianske regjeringen 27. oktober 2002 at det skulle iverksettes samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). 1. desember inngikk staten våpenhvile med AUC. Organisasjonen har tilknytning til narkotrafikk og er dypt involvert i overgrep mot menneskerettigheter. Samtidig har forhandlingene med den væpnede opposisjonen stagnert. Staten og paramilitære grupper samarbeider fortsatt nært.

Farlig opptrapping

Arbeidet for fred i Colombia preges av brutte løfter og svik fra den colombianske statens side. 15. januar ba president Alvaro Uribe Bush-administrasjonen om å intervenere i Colombia med en militæroperasjon av samme størrelsesorden som Gulfkrigen i 1991.

1 79 80 81