Default thumbnail

Den islamske republikk under press

De iranske lederne blir stilt overfor stadig kraftigere amerikanske trusler, samtidig som opprørsbevegelsen i landet byr på store interne utfordringer. Kan Bush-administrasjonen lykkes med å ta misnøyen med regimet til inntekt for sine egne planer?

Default thumbnail

Velferdsgode eller handelsvare

Titalls millioner barn under fem år dør hvert år. 80 % kunne ha vært reddet hvis de hadde hatt tilgang på livsnødvendige medisiner. Hvem eier legemidlene ? den som har fremstilt dem, pasienten som trenger dem, eller mellomleddet som kjøper dem og selger dem videre?

Default thumbnail

Et tilbaketrukket tilbakeblikk

Den tidligere amerikanske diplomaten John Brady Kiesling trakk seg fra sin stilling som politisk rådgiver ved USAs ambassade i Aten i protest mot den planlagte Irak-krigen. Kiesling var en av deltakerne på Fredskonferansen i Oslo, 28.-29-mai, og .Le Monde diplomatique bringer her hans innlegg på konferansen, hvor han reflekterer over konsekvensene av krigen.

Default thumbnail

Et sosialmedisinsk mareritt

Smittsomme sykdommer florerer i de mange og overfylte fengslene i USA. Statistikk og forskning på området viser en urovekkende mangel på oppfølging av innsatte som enten allerede er smittet når de kommer inn eller blir det mens de soner. Ironisk nok er de innsatte i fengslene den eneste gruppen i USA som faktisk har krav på medisinsk behandling.

Default thumbnail

Små og store reformer

Det finnes mange hypoteser for hvordan man litt etter litt kan arbeide seg frem mot en avvikling av fengselsvesenet. Historien har lært oss at de store reformene krever kollektive bevisstgjøringsprosesser av progressiv, kulturell og ideologisk karakter, som tar lærdom av kampene, det vil si de små reformene. Prøveløslatelser må prioriteres, for disse representerer gjensidige og

Default thumbnail

Imperiet

Den amerikanske økonomien er mindre dominerende enn før ? en grunnleggende svakhet ved verdens eneste supermakt. Irak-krigen var militært sett en suksess, men okkupasjonen skaper uforutsette problemer. Til sammenligning hadde det britiske imperium større evne til å administrere sine kolonier. Selv om amerikanske imperiet innebærer en stor global fare, vil det i historisk sammenheng være et forbigående fenomen ? akkurat som alle de andre imperiene. Det er først og fremst interne grunner til dette, argumenterer Eric Hobsbawm.

Default thumbnail

Brev til Nicolas de Staël

Den russisk-franske maleren Nicolas de Staël (1914-1955) er viet en stor retrospektiv utstilling i Centre Georges Pompidou i Paris, som varer fram til 30. juni. John Berger skriver her om sitt forhold de Staëls bilder, og om sin opplevelse av utstillingen.

Default thumbnail

«En fryktelig ro som kjennetegner den sosiale døden»

Paradoksalt nok er Les chômeurs de Marienthal [De arbeidsløse i Marienthal] sannsynligvis det av Paul Lazarsfelds arbeider vi i dag setter størst pris på, skjønt det uten tvil var det verket han selv var minst fornøyd med. Ikke fordi – slik noen ville hevde – det omhandler et emne med positive konnotasjoner og har sitt

Default thumbnail

Utrygghet, deltidsarbeid og fattige arbeidere

I USA steg antallet arbeidsledige med nesten 5% fra januar til april 2003. Tyskland har 10,7% arbeidsledige. I Frankrike er tilsvarende tall 9,3%. Europarekorden holder Spania med 11,9% av den yrkesaktive befolkningen uten arbeid. Tallene pynter på virkeligheten for antall deltidsarbeidere er i ferd med å eksplodere, samt at ubekvem arbeidstid brer om seg. I dagens Frankrike tjener nesten hver sjette lønnstaker mindre enn den lovfestede minstelønnen. Fattige arbeidere, som oftest kvinner, er ikke lenger bare et amerikansk fenomen.

Default thumbnail

Nyradikalisme på utstilling

Hvorfor blir satsningen Hardcore – towards a new activism1 fra Palais de Tokyo, det prestigetunge nye samtidsmuseet i Paris, mindre radikal enn noen fresker på Blitzhusets fasade? Fordi sistnevnte institusjon er truet av private oppkjøpere, noe som vil bety at et kapittel av Oslos historie avsluttes, mens førstnevnte er opptatt av å styrke institusjonens politiske

Default thumbnail

12 år med konflikt

1. november 1991. Tsjetsjenias uavhengighetserklæring.11. desember 1994. Russiske tropper intervenerer, og den første krigen innledes.31. august 1996. Khasavyurt-avtalen mellom Aleksandr Lebed, daværende sjef for det russiske Sikkerhetsrådet, og Aslan Maskhadov, leder for de tsjetsjenske opprørstyrkene, gjør slutt på krigen.27. januar 1997. Det første frie valget avholdes i Tsjetsjenia, med valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og

Default thumbnail

Krig og normalisering i Tsjetsjenia

Mens russiske myndigheter annonserer en «normalisering» av situasjonen i Tsjetsjenia, fortsetter sivilbefolkningens lidelser. Folkeavstemningen som ble avholdt 23. mars i år, ble fremstilt som en stor seier for Putin, men var i virkeligheten nok et overgrep mot tsjetsjenernes demokratiske rettigheter. Nye blodige selvmordsaksjoner i midten av mai bærer bud om at Putins strategi slår feil.

Default thumbnail

Flere våpen av utarmet uran

Fra den ene krigen til den andre perfeksjonerer USA sine ødeleggelsesvåpen. Ifølge den amerikanske sentralkommandoen i Qatar, har de amerikanske styrkene «for første gang i en væpnet konflikt tatt i bruk en ny type fragmentasjonsbombe som har kapasitet til å overvinne alle værmessige forhold» (1). De menneskelige omkostningene er allerede omfattende. Våpen av utarmet uran

Default thumbnail

1991: Krigens sivile ofre

I 1991 ble golfkrigen behandlet på en slik måte av vestlige medier at man kunne få inntrykk av at det var en «ren» og nesten respektabel konflikt. Den amerikanske forsvarsministeren holdt showliknende «briefingmøter» for journalister. For dem som ikke hadde opplevd Vietnam-krigen kunne oppvisningene til Colin Powell, generalmajor for de amerikanske styrkene, og forsvarsminister Richard

Default thumbnail

Et slag mot sivilisasjonen

Elvene Tigris og Eufrat har vært vitner til mange katastrofer gjennom tusener av år i menneskehetens historie. Den mest berømte av dem er mongolenes invasjon av det som allerede da var verdensbyen Bagdad, i år 1300 f.Kr. Flere århundrers kulturarv forsvant i Tigris i det som var en voldsom tragedie for menneskeheten, og dette er

Default thumbnail

Et kvart århundre med ETA

1959. Under Franco-diktaturet skaper unge motstandere mot det konservative baskiske nasjonalistpartiet bevegelsen Euzkadi Ta Askatasuna (ETA), som betyr «baskisk fedreland og frihet». Bevegelsens mål er at de spanske Basker-provinsene (med den spanske Navarra-regionen og de franske Basker-provinsene) skal bli selvstendige. 1968. Melition Manzana, politisjef i byen San Sebastian, blir drept i ETAs første attentat.1973. Mord

Default thumbnail

Til krig for olje?

Det er en allmenn oppfatning at krigen mot Irak først og fremst handler om olje, og Iraks oljeressurser spiller en hovedrolle i denne krigen. Allikevel har ikke de store multinasjonale oljeselskapene vært pådrivere for konflikten.

Dagen derpå

Konsekvensene av en krig i Irak er uoversiktlige. Bush-administrasjonen har heller ikke kommet med klare svar på hvordan Irak skal styres etter krigen.

Default thumbnail

Spillet om den arabiske verden

Uansett hvilke påskudd amerikanerne har for å angripe Irak (og samtidig opprette «demokrati i regionen»), så er denne krigen mulig utelukkende på grunn av den begredelige tilstanden den arabiske verden befinner seg i. Berlinmuren er falt, Sovjetunionen er gått over i historien, kloden er gått inn i en ny æra – og den arabiske verden