Hvem som helst kan skrive hva som helst. Særlig om USA. På mindre enn seks måneder har USA gått fra å være en fugl føniks (økonomisk bedring, energi-uavhengighet, dominerende dataselskaper, ny vekst i bilindustrien) til være et imperium i fritt fall, svekket av presidentens viljeløse atferd.
«Månelandingen» har fylt sin åpenbare funksjon: å skape tro på at det finnes en løsning, som ikke vil endre noe som helst, ligger like rundt hjørnet.
Over 20 000 migranter har dødd i spanske farvann de siste 25 årene, i snitt over to hver dag. EUs felles innvandringspolitikk er blitt en menneskelig tragedie med uoverskuelige menneskerettighetsbrudd. De stadig mer drastiske tiltakene er i ferd med å gjøre EU til en autoritær superstat.
Sjokket etter finanskrisen synes ikke å ha rystet nyliberalismen særlig lenge. Med mindre man forventer at spontane opprør skal skape et generelt motsvar, hvilke prioriteringer og metoder bør man velge for å endre situasjonen?
Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?
Snowdens avsløring av USAs omfattende nettovervåking sjokkerer myndigheter verden over, men allerede for femten år siden brøt en lignende skandale ut, Echelon.
Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt
har null innvirkning på fattigdommen.
Med kort tid igjen til Stortingsvalget og en valgkamp uten de store overraskelsene, er tiden inne for å konstatere den norske anomalien og den norske normaliteten.
Det muslimske brorskapet sverget på at de ikke ville søke presidentmakt. Da de brøt dette første løftet, lovet de «brød, frihet og sosial rettferdighet». Under deres styre har utryggheten økt, i likhet med nøden.
Edward Snowdens avsløringer om de amerikanske etterretningstjenestenes innsamling og lagring av brukerdata og e-poster både i og utenfor landegrensene, har ledet til flere hendelser som avslører både en utsøkt dobbeltmoral og en generell antidemokratisk tendens i Europa og USA.
Edward Snowdens avsløringer av USAs nettovervåkning har vekket kraftige reaksjoner fra europeiske ledere. Men de hadde ingenting imot å stanse flyet til Evo Morales på grunn av mistanke om at Snowden var om bord. Her er Morales’ egen beretning om hva som skjedde.
Amerikanerne bryr seg ikke lenger om overvåkning. I over et århundre kjempet borgerne og rettsvesenet iherdig mot sikkerhetstjenestenes og politiets forsøk på å avlytte personlig kommunikasjon. Den tiden er ugjenkallelig over.
Og den statistiske tvivl.
Vi vet hvorfor folk demonstrerer i Hellas og Spania, men hvorfor er det trøbbel i rasktvoksende land som Tyrkia og Brasil? spør Slavoj Zizek.
Økonomifaget har lenge operert med virkelighetsfjerne modeller der menneskene er lite annet enn vandrende kalkulatorer. Nå forsøker atferdsøkonomien å bøte på de teoretiske blindsporene som har ført verdensøkonomien ut i uføret.
Sørkoreanske Samsung er i ferd med å vippe Apple ned fra tronen som verdens elektronikkgigant. Det mektige familiestyrte industrikonglomeratet er nærmest en stat i staten i Sør-Korea.
Det finnes et større problem enn lønnsutgifter. Politikere og næringslivsledere sier til stadighet at vi må våge å ta opp enkelte «tabuer», når det dreier seg om å kutte lønninger og sosiale goder. Men det finnes et reelt tabu som aldri nevnes: stadig dyrere kapital.
Når myndighetene tilbyr «aktive tiltak» for arbeidsløse i Sveits betyr det som regel meningsløst gratisarbeid i kunstige stillinger. Resultatet er en ny type ulikhet hvor de arbeidsledige blir nedverdiget i stedet for å integreres i arbeidslivet.
Er den økonomiske politikken EU-landene er blitt pålagt for å redde euroen fortsatt forenlig med demokratiske prosesser? Den greske allmennkringkastingen ble opprettet etter militærdiktaturets fall. I juni besluttet regjeringen i Athen, som utfører EUs pålegg, å stenge statskanalen uten godkjennelse fra parlamentet.
Likhetene synes klare mellom de nye protestbevegelse verden over, selv om de lokale kontekstene er vidt forskjellige.
Produktivitetsvekst er ikke utelukkende et gode. Når produktiviteten øker i industrien, blir menneskelig arbeidskraft dyrere, så dyrt at vi ikke lenger har råd til uunnværlige samfunnstjenester.
Aldri før har folk frivillig gitt fra seg så mye personlig informasjon. Dette bruker reklameindustrien på godt og vondt, for seg selv og forbrukerne.
Felles marked, felles valuta, og felles språk? Eurosedlene, med sine historiske portaler, bueganger og broer, symboliserer allerede hvordan handelen flyter fritt mellom forretningsmenn uten forankring og uten historie. Skal også studentene nå forlate hjemlandene uten ordbok? Med turistengelsk som det eneste språklige passet de trenger, særlig på de franske universitetene?
Hvis Europa kommer seg ut av dagens mer eller mindre permanent krisetilstand er det nærmest unison enighet om at dagens europeiske modell er truet av en gryende svøpe: en aldrende befolkning.
