FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
I forrige utgave så Le Monde diplomatique nærmere hvordan ny teknologi har forandret salg og distribusjon av musikk og film på verdensbasis. Vår gjennomgang av den teknologiske utviklingen og omsetningstallene, viser at det er stor usikkerhet om bransjen har tapt penger på piratvirksomheten. Står tiltakene bransjen ønsker i stil med de uklare dataene?
Underernæring, tvangsarbeid, manglende skolegang, vold. Millioner av barn verden over vokser opp med brutale livsvilkår. Det er bare tjue år siden FNs konvensjon om barns rettigheter ble ratifisert av alle land, med unntak av USA og Somalia. Har noe endret seg på i løpet av disse årene?
Siden finanskrisen slo ut for fullt i september 2008 har det kommet en strøm av bøker om krisens årsaker, virkninger og framtidige konsekvenser for verdensøkonomien. Le Monde diplomatique ser nærmere på årets krisebøker i Frankrike.
Hvordan sørge for uavhengig kvalitetsjournalistikk i en tid med sviktende inntekter?
Man må legge ideologiene til sides for å redde miljøet, sies det. For at en ideologi skal få råde fritt.
Fildeling ble en folkelig syssel på begynnelsen av 2000-tallet, og utfordret en mektig kulturindustri. På 90-tallet nøt musikk- og filmgigantene godt av å selge medieprodukter i fysiske format. Nå er de mest solgte fysiske formatene tomme lagringsmedier. Bransjen hevder de er truet med å gå under på grunn av piratkopiering. Stemmer det? Eller er det snarere slik at endrede forbruksvaner som følge av ny teknologi og synkende profittrate har gjort markedet mindre lukrativt?
Er ikke veksten i G-er et tegn på at man viker tilbake for en direkte konfrontasjon med krisene (finans, valuta, energi, mat og miljø) i dagens økonomiske system? 24. og 25. september arrangerte G20 sitt toppmøte, i tråd med sitt ønske om å bli planetens nye styre. Men gruppen mangler både legitimitet og et reelt prosjekt om å endre en mislykket samfunnsorganisering.
Bits, atomer, nevroner og gener har blitt forent i drømmen om en framtid uten sult, sykdom og miljøproblemer. Men de fantastiske framtidsutsiktene kan bli til et uforståelig mareritt og gjøre det man i dag kaller menneske til et vagt minne om en fjern fortid.
Internett alene kan ikke gis skylden for den uavhengige kvalitetsjournalistikkens dårlige kår.
Finansakrobatene har kommet seg tilsynelatende tørrskodd gjennom finanskrisen, i motsetning til lønnsmottakerne som vil presses enda mer i tiden som kommer. Hvordan unngå å se at generell lønnsnedgang og velferdskutt ikke gir et godt grunnlag for økonomisk vekst?
Organisasjonen som skal sikre menneskehetens felles kulturarv, må også selv sikre sin egen bevaring. Denne måneden skal en ny generaldirektør velges. Et valg som kan vise seg å være avgjørende for organisasjonen som i ti år har blitt styrt av en korrupt «klikk» som har utvist den ytterste forakt for organisasjonen formål og idealer.
Obamas forsøk på å reformere et sørgelig helsesystem, har avslørt hvor møllspist det politiske systemet i USA er.
Hvordan ser den nære digitale framtiden ut? Det juridiske rammeverket som for tiden er under konstruksjon for å forhindre brudd på opphavsretten og beskytte mot terror, truer med å sette drastiske begrensninger på den digitale friheten.
Når fredselskende israelske liberalere presenterer konflikten med palestinerne i nøytrale «symmetriske» termer, når de sier at det finnes ekstremister på begge sider som ikke ønsker fred, bør man stille et enkelt spørsmål: Hva skjer i Midtøsten når ingenting skjer på det politisk-militære nivået?
Veien som ledet til opprettelsen av FN i 1945 var lang og full av feller. Men mange kloke kvinner og menn har i alle tider hatt ideen om en felles organisasjon som kan lede til verdensfred.
Internasjonale sjakkmesterskap ble lenge fulgt med like stor entusiasme og interesse som OL. Spillerne ble symboler på sine respektive hjemlands hjernekapasitet og taktiske evner. Den geopolitiske styrkeprøven over sjakkbrettet er ikke lenger like spektakulær som under den kalde krigen, men fortsetter også i dag, med noen nye spillere.
Med de varslede miljøkatastrofene har vekstkritikk trengt inn i den politiske debatten, men kritikken følges ofte av vage kall om «grønn vekst» snarere enn reell vekstavvikling.
Finanskrisen og miljøproblemene har gitt vekstavviklingstenkerne og -aktivistene i Frankrike nye tilhengere, men de forskjellige aktørene er langt fra enige om mål, midler og muligheter. Le Monde diplomatique har snakket med de ledende vekstavviklingstenkerne i Frankrike.
Auschwitz og GULag har blitt stående igjen som selve symbolene på de moderne massedrapenes ondskap. Dette har medført at de sentrale aspektene i massemordpolitikkene som drepte tolv millioner mennesker i et bestemt område av Europa mellom 1933 og 1945, har havnet i skyggen.
Skylden for den aktuelle økonomiske krisen legges ofte på «den finansielle innovasjonen» – på «subprime-lån» og andre kreative finansprodukter. Men da glemmer man de enorme summene som har forsvunnet i drivverket på en langt mer klassisk kapitalisme. Pyramidespilleren Madoff har vist at gamle og velkjente knep er tilstrekkelig til å lure en «selvregulerende» finanssektor.
Ingenting er som en god krise for å stimulere forbruket. Trykkmedier verden over overgår hverandre i tips om hvordan du kan være miljøvennlig og shoppe mer.
Populariteten til Da Vinci-koden, X-Files og de mange konspirasjonsteoriene om 11. september reiser spørsmålet om hvilken rolle konspirasjonstanken spiller i politikken. Og et tema som til stadighet trekkes fram, er spørsmålet om flygende tallerkener.
Det er førti år siden det første mennesket satte sine bein på månen og skapte en ny forhåpning for framtiden. Hva er vår tids framtidstro?
Framtiden er usikker, all sannsynlighet tilsier at de som sitter med makten i Iran vil få kontroll over den folkelige eksplosjonen, og katten vil ikke fall ned i avgrunnen, men holde seg på bakken.