I framtiden vil dataverdenen sannsynligvis organiseres etter en underlig modell: «nettsentrisk databehandling» (cloud computing). Lagring av informasjon, som tidligere ble utført av personlige datamaskiner, vil flyttes til enorme datasentre som kontrolleres av internettgigantene. Dette medfører en stor avhengighetsrisiko for enkeltmennesker, bedrifter og stater. Særlig ett moment demper bedriftenes og regjeringenes begeistring: Nær sagt alle aktørene er amerikanere.
Utrolige 200 milliarder skal den amerikanske staten bruke for å redde bolig-lånsbankene Freddie Mac og Fannie Mae. Disse to opprinnelig statlige institusjonene står alene som utlåner for 45 prosent av de amerikanske boliglånene. Hva vil skje med finanssystemet etter denne gigantiske nasjonaliseringen?
Kampen er ikke vunnet på forhånd. På veien fra Kansas til inngangsportene til Colorado, omkranses asfalten av store reklameskilt: «Abort stanser et hjerte som slår»; «Ta imot Jesus Kristus som frelser og du vil bli frelst, eller angre i evigheten». Kansas er riktignok kjent for sine ivrige religiøse aktivister som slåss mot at Darwin undervises i skolene. Og Kansas er riktignok enda ikke det amerikanske Vesten.1 Men når vi kommer til Bozeman i Montana, bønnfalles bilistene av et nyfødt barn på en blå plakat: «Ta hånden min, ikke livet mitt». Siden begynnelsen av 2001 har Brian Schweitzer vært guvernør i Montana, en delstat dominert av landbruk og gruvedrift med mindre enn én million innbyggere, men nesten like stor i areal som California. Rancheieren Schweitzer, som er irrigasjonsspesialist og lidenskapelig interessert i nye energikilder, er en av Det demokratiske partis mange håp. «En storm i et par jeans,» ifølge New York Times. Under demokratenes landsmøte i Denver i august, ba Obama ham holde en tale om energispørsmålet. Oppdraget ble fullført i beste sendetid – iført jeans. OPPSKRIFTEN PÅ populariteten til Montana-guvernøren er nokså enkel. For å samle troppene og framstille motstanderne som underlige, naive ateister, snakker republikanerne ustanselig om de tre G-ene: «God, gays and guns» (Gud, homofile og våpen). Og demokratene bør, mener Schweitzer, unngå å slåss på dette terrenget. Hvordan? Ved å visse seg like dydige som alle andre, like reserverte overfor homoseksuelle ekteskap og like lite tilbøyelige til å regulere våpensalget. Men man må gjøre dette på et nonchalant vis, som om disse spørsmålene egentlig ikke er viktige – eller som om svarene gir seg selv. Deretter kan man flytte kampen over på saker som er mindre fordelaktige for republikanerne, som økonomi, energi og miljø. Unnvikende på én front, aggressive på en annen. Det sier seg selv: Schweitzer er ikke radikal. Men i en delstat der det å være guvernør ofte innebærer å være «industriens vaktbikkje» – som hans republikanske forgjenger skrøt av å være – viser han at han er uavhengig av de store næringslivs-lobbyene. Ved eksempelvis å anklage de som har beriket seg på avreguleringen av energimarkedet, på svindel, på skattelette for de rike og storselskapene, på medisinprisene som er betydelig høyere i Montana enn i det nærliggende Canada. Og ved å protestere mot angrepet på borgerrettighetene i «Patriot Act»-loven. Schweitzer er motstander av krigen i Irak, og argumenter med sin kunnskap om regionen, hvor han jobbet i syv år (i Saudi-Arabia) som irrigasjonsspesialist. Ja, men «God, gays and guns»? «Jeg er katolikk,» svarer han på sitt kontor i byen Helena. «Andelen kristenfundamentalister i Montana er liten. Her er ikke samfunnsspørsmålene avgjørende.» Det finnes en rekke kasinoer i delstatens småbyer og tettsteder, og delstaten har flere barer enn kirker. Og det er vel tilstrekkelig å svare republikanerne som snakker om «tradisjonelle familieverdier», med at den beste måten å forsvare dem på er å slutte å fortsette å tilby de nyankomne på arbeidsmarkedet så lave lønninger at de blir tvunget til å skaffe seg inntekter andre steder – langt fra familien. «Vi har en lakseøkonomi, de unge forlater delstaten og kommer kun tilbake for å dø,» forteller Schweitzer. {{{«I Montana dreier våpenkontroll seg om å treffe det man sikter på.» Brian Schweitzer, guvernør i Montana (demokrat)}}} Ok, og våpnene? Ja, det er en annen sak! Temaet veier
I Storbritannia kan man bli filmet av overvåkingskameraer hele tre hundre ganger om dagen. Men den berømte, beryktede og bredt eksporterte modellen leverer ikke som forventet. Selv forkjemperne innrømmer at den er «fullstendig mislykket». Orwells kontrollsamfunn ser ikke ut til å være rett rundt hjørnet.
Forsvare borgernes privatliv mot potensielt teknologimisbruk, eller beskytte militærets datasystemer? Hackernes kompetanse kan brukes til så mangt.
Lite tyder på at Georgia kommer til å komme styrket ut av stormaktsspillet som har ledet til konflikten med Russland.
EU intensiverer stadig sine tiltak for å skremme afrikanere fra å begi seg til Europa. Unionen har nå det blitt opprettet såkalte «forvaringssenter» i «transittland». I Nouadhibou i Mauritania kaller lokalbefolkningen det lokale «senter» Guantánamo.
Flere hundre tusen irakere har måttet flykte fra hjemlandet som følge av krigene de siste 17 årene. En stor del av dem har flyktet til nabolandet Syria. Antallet er usikkert, men det kan dreie seg om så mye som halvannen million. Syria betrakter ikke irakerne som flyktninger, og vestlige land ønsker ikke å ta imot dem.
Georgias president, Mikhail Saakasjvili, overvurderte utvilsomt støtten han ville få fra Vesten da han angrep Sør-Ossetias hovedstad, Tskhinvali, i begynnelsen av august. Georgia har lenge vært en viktig spillebrikke i kampen om kontrollen over de strategisk plasserte kaukasiske landene. Mens USA og Russlands strategier truer med å skape kaos i hele regionen, har EU inntatt meklerrollen. Vil EU, med sin tvetydige holdning til de kaukasiske folkegruppenes rett til selvbestemmelse, kunne tilby en alternative løsning på den fastlåste konflikten?
Fransk-amerikanske Jonathan Littells bok De velvillige som kommer på norsk i disse dager, er muligens den mest ambisiøse romanen som har blitt skrevet de siste årene. På over 1000 sider forsøker Littell å nærme seg fascisttypen som lå til grunn for Holocaust og nazistenes utryddelsestrang, gjennom de fiktive memoarene til SS-offiseren Maximilien Aue. Littells roman skapte store debatter da den kom ut i Frankrike i 2006, og reaktualiserte ondskapens problem i forbindelse med fascismens vesen. Le Monde diplomatique bringer her utdrag fra en samtale mellom Littell og historikeren Pierre Nora om romanens konstruksjon, Littells erfaringer i krigsoner, og drivkraften bak nazistenes masseutryddelser.
Ett år etter at den ble utløst, har den amerikanske boliglånskrisen ført til verdensomspennende rystelser som er blitt ytterligere forsterket av økte energi- og råvarepriser. Vanlige folk rammes først, og begynner nå å protestere. Troen på den globale kapitalismens suverenitet er i ferd med å fordunste. Men det nye nå er at også av arbeidsgivere, bankfolk og politiske ledere sår tvil om den «liberale fundamentalismen». Alle gripes av panikk og krever ordninger som gjenoppretter tingenes tilstand.
Hva er motivasjonen til de som dreper?
I 1958 oppdaget Frankrike Algeriekrigen gjennom fotballen. Antikolonialistene i FNL opprettet et eget landslag med algeriske fotballspillerne som inntil da hadde spilt på det franske landslaget.
Stadig flere amerikanske familier velger å ta barna ut av skolen for å undervise dem selv. De offentlige skolene har fått et svært dårlig rykte etter flere massakre de siste årene og budsjettkutt. Samtidig er mange misfornøyde med hva som læres.
Brussel er en fransktalende enklave i Flandern, og sentrum for den pågående politiske krisen i Belgia. Mens flamlenderne på nasjonalt plan ønsker å gjøre den belgiske føderasjonen til en konføderasjon, sliter Brussel med andre barrierer som er mer etnisk-sosiale enn lingvistiske. Segregeringen mellom fattige og velstående bydeler vokser kraftig i Brussel, og gjenspeiler seg i hvordan de unge fra de forskjellige bydelene oppfatter og bruker byrommet.
Alt ligger til rette for at Barack Obamas skal bli USAs neste president. Men vil det i så fall skje en radikal endring i USAs utenrikspolitikk? Allerede nå skuffer Obama sine mest idealistiske tilhengere …
Hva er de psykologiske og sosiale forutsetningene for folkemord? Tilfellet med poeten og psykiateren Radovan Karadzic viser oss at århundrer gamle poetiske drømmer er langt mer sentrale enn overflatisk etnisk identitet.
Det stormer rundt verdens største og mest anerkjente allmennkringkaster. I 2003 anklagde de britiske myndighetene BBC for manglende objektivitet i forbindelse med avsløringer om Saddam Husseins påståtte masseødeleggelsesvåpen. I 2006 ble det bestemt at allmennkringkasteren skulle restruktureres: flere tusen stillinger skal fjernes og budsjettene skal kuttes. Men foreløpig våger ingen å røre tv-lisensen som sørger for BBCs inntekter. Vil Gordon Brown bli stående igjen i historiebøkene som den som ødela BBC?
Idrett er ikke lenger allemannseie i USA. En ny segregering er i ferd med å organiseres på stadionene. De rike skilles fra de fattige, som fortrenges til de bakerste setene. Samtidig er det de vanlige skattebetalerne som må betale for at de rike kan boltre seg på nye stadioner spesiallaget for dem.
De europeiske maktelitene har bestemt seg for at det utakknemlige folket ikke skal få ødelegge det flotte «demokratiske» prosjektet deres.
Prisstigningen på råvarer er i ferd med å endre maktforholdene i Afrika. Flere land har nå besluttet å reforhandle avtalene med de multinasjonale selskapene som i lang tid har fått gjøre som de vil på kontinentet. I tillegg har Kina for alvor kommet på banen. Dette får ressursrike Kongo nå erfare på godt og vondt. Gruvedistriktet Katanga overtas av multinasjonale selskaper som jager bort de gruvearbeiderne, samtidig har staten sørget for at gruveselskapene bidrar til å gjenoppbygge det krigsherjede landet.
Hvilke ytringer skal ytringsfriheten forsvare? Årets kortfilmfestival i Grimstad inneholdt noen vesentlige ytringer i kampen for ytringsfrihet og rettferdighet. Le Monde diplomatique så nærmere på noen av årets dokumentarfilmer. To filmer om Putins Russland utmerket seg spesielt.
De folkevalgte på Island har gitt legemiddelfirmaet Hoffman-La Roche rettighetene til innbyggernes genetiske informasjon, mens fransk politi har fått utvidet myndighet til å samle inn genetisk informasjon. Er vi ikke lenger herrer over eget genom?
Hvorfor får ikke Obama lov til å snakke om økende sosiale forskjeller? Legitimerer kampene mot kjønnsdiskriminering og rasisme et urettferdig samfunn?
