Forut for den pågående økonomiske krisen førte økte matvarepriser til opptøyer i verdens fattige land. Med finanskrisen spredte opprørsbølgen seg til Vesten. Står krisen i fare for å utløse sosiale opptøyer av dimensjoner vi ikke har sett på nærmere et århundre?
Siden de store produsentene av frukt og grønnsaker og kosmetikkindustrien begynte å utnytte Souss-sletta, blir stadig flere bondekvinner av berberbakgrunn tvunget til å slite som jordbruksarbeidere under svært usle kår for å forsyne Europa med tomater, appelsiner og aromatiske oljer. Le Monde diplomatique har besøkt den sosialt og økologisk utsatte regionen.
Bunnen har falt ut av markedene, men markedstanken står tilsynelatende uskadd igjen.
Finanskrisa har utløyst draumen om ein «grøn New Deal». Men er regjeringane førebudd på det ein slik økonomisk politikk vil innebere? På å erstatte det hundreårgamle vekstimperativet med ei berekraftig vekstavvikling? På å løyse dei sosiale problema som er tett knytte til den liberale økonomien sin føresetnad om endelaus auke i energibruk?
Kulturrådets nulling av en av verdens mest anerkjente aviser reiser spørsmål om hva pressestøtten er til for.
Svar til Ottar Grepstad.
Ottar Grepstads svar på Truls Lies kritikk av Norsk kulturråds avslag på LMDs søknad om pressestøtte.
I begynnelsen av april samles G20 i London for å reformere finanssystemet. Déjà vu? Etter den monetære tornado i Asia 1992 og IT-boblen i 2002, skulle verdenslederne regulere dereguleringen. Denne gangen er det «strukturelle» tiltak mot skatteparadisene som gjelder. Men ett spørsmål står ikke på dagsordenen: Hvilken samfunnsmessig nytte har finanssektoren?
Vestens tørst etter «grønt» drivstoff rammer både miljøet og de brasilianske bøndene.
Nylig ble Store norske leksikon fritt tilgjengelig på nett, og ikke nok med det: Det tradisjonsrike leksikonet skal også kunne redigeres av brukerne. Inspirasjonen kommer fra det åpne, brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia, som er selve symbolet på nettets frie kunnskapsproduksjon og -deling.
Fransk politi arresterte i november flere medlemmer av et autonomt kollektiv i den lille landsbyen Tarnac. Selv om myndighetene mangler konkrete bevis, sitter fortsatt «den karismatiske ideologiske lederen» Julien Coupat varetektsfengslet. Er rettssalene i den vestlige verden i ferd med å bli scener der fantasiforestillinger får fritt spillerom på bekostning av konkrete bevis?
Må vi velge mellom en antisemittisk eller en antimuslimsk anvendelse av menneskerettighetstanken?
Mot slutten av 1800-tallet var de fremste tilhengerne av proteksjonisme konservative. De fryktet at import av billige varer kunne føre til sosiale omveltninger. Britiske aristokrater hadde imidlertid ingen problemer med å tilpasse seg frihandel.
En underlig funksjon med profetier er at tilhengerne bare blir mer iherdig troende når de ikke går i oppfyllelse.
Det som var en kjettersk tanke i går, er i dag blitt opplagt.
Mens statene samlet i London forsøker å frata markedene kontrollen med verdensøkonomien, reiser et hundremilliardereurospørsmål seg: Hvorfor i himmelens navn betrodde de den til dem?
I desperasjon har den amerikanske bilindustrien bedt Obama om nye stimuleringsmilliarder. I Europa har nybilsalget gått ned med 7,8 prosent, og stupt i Spania, Storbritannia og Italia. I Japan har salget sunket til 1974-nivå. I USA alene truer krisen i bilindustrien med å fjerne tre millioner arbeidsplasser. Er en stadig større strøm av statlige midler og «grønne» vyer nok til å redde bransjen?
Asia er blitt det farligste kontinentet for journalister, avslører International Press Institutes rapport for 2008. Særlig i Irak er livet farlig for journalister, men også Georgia og Russland melder seg på i gruppen av pressefiendtlige land.
De siste tre tiårene har de sosiale sikkerhetsnettene i Vesten blitt kontinuerlig angrepet for å gi privat næringsliv full utbyttingsfrihet. En rekke nye bøker utforsker tendensene i dagens arbeidsliv, der arbeid ikke lenger er identisk med velstand og sosial sikkerhet. Er samfunnskontrakten i ferd med å gå i oppløsning?
Beirut, Mogadishu, Grosnyj, Mitrovica, Kabul, Abidjan, Gaza–Tre fjerdedeler av dagens konflikter utspiller seg i byområder, midt blant bybefolkningen, eller mot den. Nå forsøker Vestens hærstyrker å endre doktrinene, taktikken og strategien i tråd med krigens nye realitet.
«Allerede før mat- og finanskrisene i 2008 levde én av seks i sult og nød. I løpet av 2008 har 100 millioner mennesker trådt inn i deres rekker,» sa avtroppende leder for Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), Lennart Båge, 18. februar. Matvarekrisen har endret de globale spillereglene, nå er det ikke lenger frihandel som gjelder, men matvaresikkerhet.
Europaparlamentet mener båndene mellom EU og NATO må bli tettere. Har NATO noen eksistensberettigelse etter 20 år etter Berlinmurens fall?
Ansatte sies opp og regjeringer verden over lanserer den ene redningspakken etter den andre, men aksjonærene får fortsatt utbytte. Hvordan opplever de som arbeider i bransjen finanskapitalismens økte makt?
Massive pengeoverføringer til industrisektorene, økte tollavgifter–Den økonomiske krisen har satt proteksjonisme på dagsordenen. Men foreløpig virker det som statslederne er enstemmig enige om at årsaken til problemet også er løsningen. Er tiden kommet for en alternativ proteksjonisme basert på sosiale rettigheter, reallønnsvekst og miljøvern?
