Energifellen

Mens Norge planlegger forurensende gasskraftverk og oljeanlegg, går Tyskland foran med satsing på fornybar energi. Det har alltid vært klart at oljen en dag ville bli oppbrukt. Direkte eller indirekte bruk av sol-, vind- og vannkraft, biomasse og bølgekraft gir vår planet hver dag–i form av vind, solvarme, osv–15 000 ganger mer energi enn menneskeheten forbruker. Byr fornybar energi på betydelige politiske og økonomiske fordeler. Urealistisk? Hvis utviklingen fortsetter i samme fart, vil elektrisitet fra atomkraft og fossilt brensel være fullstendig erstattet om omtrent 40 år. Utviklingen av hybridbiler gjør det mulig å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff og elektriske motorer med ny batteriteknologi. I Norge har man én stasjon for biodrivstoff, i Sverige nærmere 50.

/

Det katolske ritualet

Har Benedikt XVI gravd opp stridsøksen i kampen om ritualene innen Den katolske kirke? Han vedtok å gjeninnføre den gamle liturgien. Paven garanterer Den katolske kirkes samhold–det inngår dermed i hans funksjon å føre bortkomne får tilbake i folden. Etter Benedikt XVIs oppfatning kunne ikke messe forrettet på latin være noe grunnlag til splid. Det interreligiøse toppmøtet for fred ble fordømt av tradisjonens vaktbikkjer, som bruker tradisjonen som sitt viktigste våpen i kampen mot sekularisering.

En allianse mellom sivilisasjoner

Migrasjon, integrasjon og teknologi har brakt ulike raser, kulturer og etniske grupper nærmere hverandre ved å bryte ned gamle stengsler og skape nye virkeligheter. På samme måte er det mange i Vesten som fordømmer islam som en ekstremismens og voldens religion, på tross av en historie med samkvem der handel, samarbeid og kulturell utveksling har spilt minst like stor rolle som konflikter.

En annenrangs journalistikk

I dag har pressens bedriftslederne blitt hypnotisert av «gratisavisene», internett og mulighetene innen mobilteknologi–og reorganisert mediegruppene etter en ide om «flermedialitet» for å tiltrekke seg reklameinntekter. Stadig flere franske aviser sier opp redaksjonelle medarbeidere. Og journalistene svarer med streik.

Antiglobalisering og anti-amerikanisme

Norske Stephen J. Walton har nettopp kommet med en bok om «Amerikanisering og modernitetens intellektuelle». Her gjennomgås en lang tradisjon av anti-amerikanisme – om hvorfor så mange hater USA. Selv har jeg hatt stor glede av et par år i USA. For ved Universitetet i Oslo rundt 1990 var filosofi-undervisningen av kjente eksistensialistiske filosofer som

/

Atomstrid skygger for menneskerettigheter

Den iranske fredsprisvinneren og menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi mener vestlige mediers ensidige fokusering på atomstrid og Vestens egen sikkerhet gjør at verden glemmer menneskerettighetsbruddene i Iran.–Dette gjelder også norske medier, sier den iranske sosiologen Sharam Alghasi til Le Monde diplomatique. Bare én av syv Iran-saker i norsk presse de tre siste månedene i 2006 handlet om menneskerettigheter eller sosiale forhold, mens hver annen sak handlet om atomstriden.

Evig krig for evig fred

I dag har rundt fire millioner mennesker, hovedsakelig sivile, mistet livet i ikke-konvensjonelle kriminelle kriger–finansiert gjennom smugling av diamanter, narkotika eller våpen. Nå nærmer USAs tap i Irak seg samme antall ofre som ved angrepene 11. September. Men Washington har en evne til å fortsette «å lide nederlag med suksess». Sannheten er at etter fem år, fem konflikter og fem milliarder dollar har Washingtons globale og «assymetriske» krig mot terrorisme styrket de fundamentalistiske fiendene og svekket de «moderate» kreftene. Også med konfliktene i Somalia forsterket de destabiliseringen av hele Afrikas horn. Derimot er EU et regionalt og fredelig prosjekt som privilegerer diplomatiske og kosmopolitiske løsninger.

/

Når intensjonen blir en forbrytelse

Loven Terrorism Bill 2006 styrker betraktelig den britiske regjeringens mulighet til å kriminalisere–ikke bare enhver politisk handling, men også ethvert opposisjonelt utsagn eller enhver støtte til motstandshandlinger eller nasjonale frigjøringskriger. I praksis gir den nye loven regjeringen muligheten til å forby enhver politisk organisasjon, fengsle eller deportere enhver person som uttrykker, har uttrykt eller vil komme til å uttrykke en politisk mening som skiller seg fra regjeringens synspunkter på voldelige konflikter over hele verden. Loven fortrenger selve essensen i det politiske.

Barelwi-, deobandi-, og tablighmuslimer?

Storbritannia har 2,5 millioner muslimer, omtrent 3 prosent av befolkningen. Noen bosatte seg som sjømenn fra og med det 18. århundret, men den store innvandringen startet på slutten av 50-tallet. To tredjedeler av muslimene har asiatisk opprinnelse – indere, pakistanere (660 000, flesteparten kommer fra rurale strøk) og bangladeshere. Den siste tredjedelen består av irakere,

/

Muslimer på hjernen

Finnes det skjult rasisme i norske medier? Bidrar mediene til en unødig polarisering? Det er alltid spørsmål om muslimer. Vi har muslimer på hjernen. De er blitt den viktigste dimensjon i en hvilken som helst debatt.

Spillet mellom EU og Russland

Samarbeidet mellom EU og Russland ble i 1994 utvidet med økonomiske forbindelser, rettsprinsipper og innenrikspolitikk, kultur og utdanning og internasjonal sikkerhet. Men EU hjemsøkes av frykten for å la Putin splitte unionen. For russerne er EU en økonomisk gigant, men politisk dverg. For EU er Russland en regional stormakt som fortsetter å se på seg selv som en global supermakt.

Den digitale makten

Informasjonsmylderet har utvilsomt ført til en endring i måten media fungerer på. Profesjonelle journalister lar seg forlede av gale opplysninger på internett. Og mindre utdannede og mindre velstående mennesker har en tendens til å begrense sine bevegelser på internett til kommersielle nettsider som tilhører de store medieaktørene. Ensidig fokus på bloggernes revolusjonerende kraft kan bidra til å overskygge det faktum at multinasjonale sammenslutninger innen massemedia bruker internett for å styrke sin innflytelse og makt. De har utviklet sofistikerte metoder for å kanalisere internettrafikken til deres egne sider.

/

En møbelhandlers testamente

Noe av bakgrunnen til IKEAs billige priser er svært lave eller for lave lønninger i utviklingsland. IKEA omsatte for 121 milliarder NOK i fjor–i år har de delt ut 160 millioner kataloger, de overgår dermed Bibelen?. IKEA er et multinasjonalt selskap som i stor grad symboliserer merkantilisme og verdensomspennende uniformering. I dag setter folk i Europa i gang underskriftskampanjer fordi det ikke finnes en filial av den internasjonale møbelgiganten i 10 mils omkrets. På den annen side unngår IKEA elegant alle angrep fra forbrukerforeninger, alterglobalister og miljøvernsforkjempere. I IKEAs etiske retningslinjer slås det fast at det sosiale utgangspunktet for ethvert samarbeid er fraværet av tvangsarbeid og barnearbeid. På 90-tallet anklagde tyske og svenske TV-reportasjer møbelgiganten for barnearbeid og særdeles dårlige arbeidsforhold i Pakistan, India, Vietnam og Filippinene. Nå har IKEA gjort definitivt slutt på barnearbeid i alle selskapets fabrikker. Men maskinene går for fullt hele natten

/

Brysomme utgravinger

Nye oppdagelser gir framfor alt ny informasjon om våre naturlige omgivelser, om klimaendringer, uttømming av ressurser, demografisk eksplosjoner, om hvordan tidligere samfunn overlevde eller gikk til grunne som følge av deres forhold til omgivelsene. Men det er vanskelig å få aksept for disiplinen. Og den preventive arkeologien befinner seg fjernt fra den klassiske, greske, romerske, egyptiske og mayaske arkeologien.

/

Den amerikanske politikkens støttespillere

Det arabiske mediefeltet endret seg etter at lanseringen av tv-kanalen Al-Jazeera brøt det saudi-libanesiske monopolet i november 1996. I hjertet av Riyadhs propagandaapparat framstiller også Al-Chark Al-Awsats seg selv som «arabernes internasjonale avis». I dag forsvarer en gruppe journalister og intellektuelle den amerikanske strategien i Midtøsten. Radikaliseringen av den nyliberale diskursen i saudiske panarabiske medier har blitt mer verdifull for den amerikanske politikken i Midtøsten etter at amerikanernes egen kommunikasjonsstrategi overfor den arabiske verdenen har mislykkes. I tider med spenning blir spaltistenes mindretallssynspunkter ofte presentert for resten av verdenen som synspunktene til det arabiske flertallet. Spaltistene konstruerer i denne pressen «en imaginær arabisk verden», som var positivt innstilt til den amerikanske krigen i Irak i 2003 og den israelske hærens forsøk på å knuse libanesiske Hizbollah i 2006. Mange feilaktige signaler har blitt sendt til de mediepolitiske miljøene som har utarbeidet USAs Midtøstenpolitikk.

1 39 40 41 42 43 56