Privat eller statlig krypto?
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
– Jeg forsvant fra historien
I mai 2003 ble Abu Omar kastet inn i en varebil, banket og bundet. CIA fløy ham først til Tyskland, deretter til Egypt. Her ble han gjentatte ganger torturert. Fire år etter har han ennå synlig arr etter torturen. Han har aldri blitt siktet for noen forbrytelse.
Glamour og hard virkelighet i Venezia
Bak glamorøse Venezias filmfestival finnes en rekke politiske filmer. Vi omtaler her noen av dem. Blant annet spillefilmen tatt opp under krigen i Libanon.
– Kan de virkelig gjøre dette?
Informatikkstudenten Reza Afsharzadagen fra London, dro til Somalia for å lære bort faget sitt til somaliske ungdommer. Men her ble han møtt med en annen virkelighet – «krigen mot terror».
Hvem tjener samfunnsforskerne?
I dag møter man sjelden samfunnsvitenskapelige eller humanistiske forskere som vil etablere forbindelser mellom tanke og handling i perspektiver hinsides kapitalismen. Samfunnsforskernes rolle blir stadig tydeligere: de brukes til å legitimere det rådende samfunnsregimet.
«Du er netværket»
Er det offentligheder som Wikipedia og fri software, der skal sikre demokratiet mod markedskræfterne? Den 31. udgave af festivalen Ars Electronica i Linz sagde farvel til privatlivets fred for at byde nye fællesskabsfunderede offentligheder velkommen. Generelt bestod modstanden i at appropriere overvågningen i den kritiske tankes og kunstneriske sensibilitets navn. Der skal kæmpes ligeså hårdt for offentligheden 2.0 som for privatlivet 2.0. Ja, hvem skal overvåge dem der overvåger?
«En konfrontasjon mellom islam og Vesten»
Vil Frankrikes president gjennomføre den mest omfattende antisosiale offensiv de siste 50 årene? Sarkozy er en talentfull taktikker og mesterlig manipulator.
Myten om Bin Ladens millioner
Etter 11. september ble det allment akseptert at Bin Laden var god for 300 millioner dollar. Historiene om Bin Laden etter 11. september tegner et portrett av en milliardærarving og huleboer som gjør veloverveide børsinvesteringer mens han oppildner til terrorhandlinger. Etter 11. september har fantasiforestillingene om arabere og muslimer fått fritt spillerom. Personer på øverste plan har avvist flesteparten av de gjengse oppfatningene om finanskrigen. 11. septemberkommisjonens rapport avslørte «myten» om Bin Ladens personlige formue. Men tallet 300 millioner forblir konstant i mediene . En hel «avsløringsindustri» har kommet i kjølvannet av sifferet, med en blanding av rikelige og nøyaktige detaljer, surrealisme og ønsketenkning. Parallellen mellom Bin Ladens skjulte skattekiste og de påståtte masseødeleggelsesvåpnene til Saddam Hussein er slående. De er begrunnelsene for henholdsvis finanskrigen mot global terrorisme og «regimeskiftet» i Irak.
Det jødiske spørsmålet
Filosofen Alain Badious ble i fjor offer for et velkoordinert angrep i franske medier. Badious filosofi anklages for å være antisemittisk og totalitær. Men under overflaten skjuler det seg en kamp om den filosofiske arven. Ironisk nok foregår maktkampen mellom tidligere maoister. Striden består i hvorvidt man skal forstå betegnelsen «jøder» som trofasthet til identitet eller som en betegnelse på noe som motsetter seg statsmaktens identitetskrav. Badious kritikere fungerer i praksis som «filosofisk politi» med oppgave å finne bevis på at en politisk forbrytelse vil bli begått.
Informationssamfundets sande drivkraft
Med A Hacker Manifesto skrev australske McKenzie Wark et manifest for en ny klasse og en klassekamp: Kampen mellem vektoralister og hackere. En hacker er enhver, som producerer ny information, men er tvunget til at sælge retten til den. Vektoralistene er den der ejer den globale informationsproduktionens midler. Le Monde diplomatique har mødt Wark og snakket om kampene omkring hvem der ejer kulturen, hvem der ejer videnskaben. Og kampen for at kan den også løsrive sin produktivitet, og information, fra den vektorale klasses kontrol.
Verdenskrigens ukjente helter
Belgias betydning under 2. verdenskrig er uløselig knyttet til Kongo. Nærmere 85 prosent av ressursene den belgiske regjeringens disponerte under krigen kom fra landets kronkoloni. Mens kongolesiske soldater kjempet for å bevare Belgias økonomiske og industrielle interesser, slo kolonimakten hardt ned på protester fra lokalbefolkningene. I dag er Kongos bidrag til de alliertes seier fremdeles ukjent for de fleste.
Auteurenes arv
Filmskaperne som Bergman og Antonioni har lært oss å tenke med bilder. Men kan vi tenke selve tanken selv? Det mest radikale filmutrykket på 60-tallet–I fjor i Marienbad–er et eksemplarisk forbilde i så måte. Spørsmålet nå er om kvalitetsfilm kan gjenskape en tro på verden.
Krigføring med legemidler
Nye framskritt innen nevrovitenskapene åpner opp for en ny type krigføring med kombinasjoner av kjemiske og biologisk våpen som raskt kan uskadeliggjøre fiender.
Frivillig hjernevask
«Kommunikasjon» er de demokratiske samfunnenes viktigste kontrollmekanisme. Vi druknes i reklame, livsstilsreportasjer og journalistisk naivitet, sier den amerikanske samfunnskritikeren Noam Chomsky.
Hugo Chavez
Hvorfor er det så mye hat rettet mot Hugo Chavez?
Miljøkampens moralisme
Klimaendringene er vår tids største utfordring. Men vi blir møtt med moraliserende Hollywood-stjerner, næringslivsledere og politikere.
Blod og intriger på Sicilia
Tariq Alis En sultan i Palermo er første del i et ambisiøst verk om islams historie, men også en fantastisk eventyrroman i røverdrakt med forførende dufter fra Tusen og en natt. Den er spekket med pikante kjærlighetshistorier, kjærlighetshemmeligheter, politisk renkespill og et vell av burleske scener.
De intellektuelles nye ansvar
Hvilket ansvar har de intellektuelle i en tid da de nye kommunikasjonsteknologiene blir stadig mer utbredt? Ifølge den tradisjonelle definisjonen er de intellektuelle en kategori tenkere som aktivt griper inn i offentlige anliggende. Slik er de et uttrykk for samfunnets kritiske bevissthet. Høyere utdanningsnivå og et stadig voksende internett åpner imidlertid for at den kritiske bevisstheten i framtiden vil bli formidlet i langt større målestokk enn i dag. Og når situasjonen har endret seg så drastisk, er det ikke også på høy tid å gi en ny definisjon av de intellektuelles funksjon?
Den historiske demoniseringen av Islam
Det britiske imperiets eskapader i Østen har flere klare og skremmende paralleller med dagens krigføring i Østen. Mot slutten av 1700-tallet kom en ny gruppe konservative til makten i Storbritannia, som var fast bestemt på å utvide imperiet gjennom militærmakt og demonisering av islam. For 150 år siden ble det britiske imperiet også utfordret av det største og blodigste antikoloniale opprøret på 1800-tallet. Det britiske imperiets nådeløse framferd førte til en radikalisering av islam, som senere skapte Taliban. 11. mai 1857 rettet de indiske leiesoldatene i Ostindiakompaniet geværmunningene mot sin arbeidsgiver. Senere sluttet sivilbefolkningen seg til opprøret. Opprøret ble brutalt slått ned. Vesten har gjenopptatt sine gamle maktspill og de intellektuelle holdningene som argumenterer for disse handlingene er fremdeles intakte. Er historien i ferd med å gjenta seg?
Forskjellen på høyre og venstre
Den europeiske venstresiden har de siste tiårene vært ute av stand til å føre annet enn en moderat høyrepolitikk. Sosialistene og De grønne har gjort EU til en institusjonell hindring for ethvert alternativ til nyliberalismen. Venstresidens gjentatte valgnederlag burde anspore den til å rette søkelys mot det opprinnelige skillet mellom høyre og venstre: spørsmålet om kontroll over økonomien. De klassiske liberalistene kjempet i sin tid for privat eierskap og «fritt marked» som et ledd i kampen mot føydalstaten. Når dagens «liberalister» forsvarer privat eierskap og «det frie marked» kjemper de i realiteten for en makt som er svært lik føydalstaten. Kampen mot denne nye «føydalstaten» bør være venstresidens hovedfokus. Spørsmålet om sosialisme må igjen vekkes til live i Europa.
Det indiske opprøret
16. september 1857 publiserte Karl Marx denne artikkelen om sepoy-opprøret i India i New York Daily Tribune.
Når Wehrmacht og Den røde arme sidestilles
I de tidligere sovjetstatene er historien blitt gjenstand for en heftig idédebatt. Sterke nasjonalistiske krefter jobber iherdig med å legitimere landenes samarbeid med nazistene. Historieomskrivning er blitt et viktig redskap for de nye politiske elitene.
Virkeligheten bak virkeligheten
I tradisjonell billedkunst, film og bøker fungerer ofte speil, vindu eller dører som passasjer til andre dimensjoner. I dag har dataskjermen overtatt denne funksjonen. Gjennom dataskjermen kommuniserer vi med det «oversanselige» virtuelle universet. Men i det øyeblikket vi går over terskelen og ser hva som «virkelig» er bak skjermen, møter vi ikke annet enn meningsløst digitalt maskineri. Det som står på spill i den virtuelle virkeligheten er en meningsfull simulering av noen ikke-eksisterende. Universet av mening, av fortellinger, er ikke denne virkelighetens endelige referansepunkt. Den Virtuelle Virkeligheten avhenger kun av én ting – av 0 og 1. I J. G. Ballards novelle «The Gioconda of the Twilight Noon» sitter hovedpersonen i en campingstol nær havet, mens han restituerer seg etter en øyesykdom. Han sitter her og lytter til måkene, ettersom han ikke kan bevege seg på grunn av bandasjen som dekker øynene. Lyden fra måkene frambringer i ham gjentatte ganger en underlig magisk scene der han er i ferd med å gå opp noen trapper i en mystisk sjøhule. På toppen av trappene venter en halvt tilslørt kvinne (det mest grunnleggende incestuøse begjærsobjektet) på ham (den siste setningen i fortellingen karakteriserer hovedpersonen som en «ivrig, ikke-angrende Ødipus»). Men han våkner alltid like før kvinnens identitet blir avslørt. Etter at legen endelig har erklært ham frisk og bandasjen er blir tatt av, slutter scenen å komme til ham. I desperasjon tar han et ekstremt valg. Midt på dagen går han utenfor og stirrer rett på solen til han blir blind i håp om at han på denne måten vil få se scenen i sin helhet. Denne novellen iscenesetter valget mellom virkeligheten og den fantasmatiske virkeligheten som kun er tilgjengelig for den blinde. Gapet mellom de to er forvrengt: Fra virkelighetens synspunkt er det virkelige ikke annet enn en formløs flekk, mens det fantasmatisk virkelige visker ut «virkelighetens» konturer. Sakis berømte novelle «Window» gir den minste mekanismen i forholdet mellom signifikanten, virkeligheten og det fantasmatisk Virkelige. En gjest ankommer et sommerhus på landet og ser utover engen bak huset gjennom det romslige franske vinduet. Datteren i familien er hjemme alene og er dermed den eneste som kan ta imot ham. Hun forteller ham at hun nå bor alene i huset, og de andre familiemedlemmene nylig har dødd i en ulykke. Like etter, når gjesten igjen ser ut gjennom vinduet, ser han familiemedlemmene som sakte nærmer seg gjennom engen, på vei hjem fra jakt. Overbevist om at han ser gjenferdene til de avdøde, springer han av gårde i redsel. (Datteren er selvfølgelig en utspekulert lystløgner, som finner på nok en historie for å forklare hvorfor gjesten forlot huset i panikk). Et par ord er altså nok til å forandre vinduet til en fantasiskjerm og forvandle på mirakuløst vis de sølete beboerne til skremmende gjenferd. I Roland Emmerichs Stargate, en av de bedre kjente science-fictionfilmene, finner man den samme mekanismen på et mer raffinert nivå. Stargate forteller historien om en ung vitenskapsmann som løser gåten rundt en gigantisk ring, laget av ukjent metall som ble funnet i Egypt på 1920-tallet. Dersom man slår inn de syv riktige symbolene begynner ringen å fungere som en «stjernepassasje» – hvis man går gjennom hullet i midten kommer man til et annet alternativt univers, dvs. en annen tid/rom-dimensjon. Det som får ringen til å fungere er identifiseringen av
Al-Qaida på vikende front
Al-Qaidas ekstreme ideologi har etter hvert blitt en belastning for de nasjonale motstandsgruppene i Irak, Pakistan og Afghanistan. Bin Ladens fiende er ikke lenger bare Vesten, men også «vantro» muslimer. Taliban var de første som gikk lei av Al-Qaidas altomfattende agenda. Etter fem år med samarbeid ble de høsten 2006 enig med Pakistan om å utvise alle utenlandske krigere. Dette markerte et vendepunkt for det tidligere så mektige Al-Qaida i Pakistan og Afghanistan. Organisasjonen flyttet så fokuset til Irak, der den nå møter samme skjebne. Etter at Al-Qaida begynte å angripe sjiamuslimer, innså de irakiske motstandslederne at de ikke kjempet for samme sak. Nå ivrer den irakiske motstandsbevegelsen etter å kvitte seg med organisasjonen. Al-Qaida må sannsynligvis nok en gang lete etter en ny slagmark for sin globale krig.
Haikerens guide til pluriverset
Hvordan vil medieframtiden vil se ut? Hvem har plass her og hvem vil bli ekskludert? Spørsmålet om internetts framtid var en gang et internt stridstema. Det var før folket erobret nettet. I dag dreier debatten som om hvordan nett vil forandre de sosiale mønstrene, og ikke minst individet selv. Vil enkeltmennesket foran skjermen fortrenge fellesskap og oppsmuldre offentligheten? Le Monde diplomatique presenterer her syv teser om den digitale framtiden. En ting er sikkert: Ingen veier fører tilbake til den gamle verdensorden. Framtiden er ikke nytt et univers, men et plurivers.