20. april ble «De fattiges biskop» Fernando Lugo valgt til president i Paraguay. Dermed endte han hegemoniet Coloradopartiet har hatt siden 1947. Alliansen han gikk til valg med innholdt flere venstrepartier som ikke er redde for å kalle seg «sosialistiske». Likevel støttet de øverste sosiale sjiktene Lugo. Vil nok et søramerikanske land vendes mot venstre? Le Monde diplomatique har besøkt Paraguay.
Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??
Den globale klimatrusselen har på ny gjort uran til en ettertraktet råvare. Dette får nå innbyggerne i Niger erfare på godt og vondt, etter hvert som de fordrives fra forfedrenes land for å gi plass til gruveselskaper. Landet er verdens tredje største uraneksportør, men også et av verdens fattigste land, og har vært hardt rammet av repressive regimer og blodige opprør de siste 30 årene.
Statsfondene er blitt redningsbøyen for en verdensøkonomi i krise. Er økonomien blitt en forlengelse av politikken med andre midler?
Kokabladet sto sentralt da Evo Morales ble valgt til Bolivias president i 2005. Morales ønsker i likhet med mange søramerikanere å fjerne den tradisjonelle planten fra narkotikalistene. Dreier det seg om en sniklegalisering av kokain, eller har planten blitt satt på narkotikalistene av helt andre grunner?
Hvorfor engasjerer vestlige borgere seg så sterkt for tibetanerne? Dreier det seg kun om å støtte et nobelt folkeslag som kjemper mot et brutalt og undertrykkende regime? Eller er dette snarere en ønsketenkning for det vestlige forbrukersubjektet?
Hvordan forstå 68? I disse dager gis det ut en nærmest uendelig mengde artikler og bøker om hendelsene for førti år siden. Mai 68 har blitt fortolket på alle mulige måter, som revolusjon, sammensvergelse, ødipal trass. Men hendelsene som tydeligvis fortsatt hjemsøker Europa, motsetter seg slike reduktive og ideologisk motiverte fortolkninger.
Hva er Verdensbankens løsning på matvarekrisen? Den samme som på alle andre områder: «mer internasjonal handel».
Sultopptøyene er ikke i nærheten av å stilne. 37 lander er truet av matvarekrise ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk. Internasjonale organisasjoner ser få lyspunkt, og flere opptøyer er i emning. På toppen kommer en etterpåklok Verdensbank som påtvinger u-land økonomiske liberaliseringer som har bidratt til å svekke landenes jordbruk. Står vi overfor en globale revurdering av landbrukssektoren?
Slavehandelen skjøt fart i opplysningstiden og nådde sitt høydepunkt like etter at den franske revolusjonen hadde hevet fanen for frihet, likhet og brorskap. Hva var forbindelsen mellom tanken om Europas kulturelle og intellektuelle overlegenhet og slavehandelen?
Hva er byrommets politiske dimensjon? Noe grunnleggende har skjedd i byen, noe forflyttet seg og organisert seg i byen, man har sett det tydelig i forstedene, sier den italienske filosofen Antoni Negri dette intervjuet med arkitektene og byøkologene Constantin Petcou og Doina Petrescu. Ifølge Negri begynner vi å se konturene av en ny generasjon som har oppdaget politikken utenfor partilokalene, og ser på byen som politikkens åsted.
EU er stolte over at Airbus har rodd i land en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Men hvilke politiske og økonomiske motytelser har europeerne måttet gå med på?
Hva har de multinasjonale selskapenes nytale om «verdier og visjoner» til felles med det brutale diktaturet i Turkmenistan?
To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.
Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.
1987, 1997, 2000, 2007? Finanskrisene kommer tettere. Tidligere ville man kalt det populisme, men i hjertet av Europas finanssenter, London, har den britiske statsministeren Gordon Brown bestemt seg for å nasjonalisere storbanken Northern Rock. I Tyskland har staten måttet hjelpe IKB Deutsche Industriebank. I USA har Citigroup og Merrill Lynch blitt tvunget til å fri til statskapitalister og oljesjeiker i Asia og Midtøsten. Børsstormene er ikke nye, men snarere svært forutsigbare og del av den generelle dereguleringen i Europa og verden. Hvem lar seg forundre over at dette ender med katastrofe? Og hvem synes ærlig talt dette er underlig så lenge den økonomiske liberalismens mål er å fjerne alle hindre for investorer? Er tiden inne for en grunnleggende revurdering av den globale økonomiske institusjonen?
Vil vi noensinne få vite omfanget av helseskadene forårsaket av kjernefysisk aktivitet? I snart femti år har skadelige konsentrasjoner av radioaktive stoffer hopet seg opp i jord, luft og vann. Likevel blir seriøse vitenskapelige studier av strålingens konsekvenser ikke gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen er på dette området underlagt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som holder tilbake informasjon om Tsjernobylulykken og andre atomulykker. Denne innblandingen har allerede vært skjebnesvanger for tusenvis av mennesker.
Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger.
Den katolske organisasjonen Opus Dei hadde lenge rykte for å være en sekt av mørkemenn. Medlemmene hadde taushetsplikt, og koblingen til geistlige og verdslige maktsentre virket skumle. Men det var før organisasjonen endret mediestrategi. Endringen var så virkningsfull at de selv klarte å vende de verste framstillingene i bøker som Da Vinci-koden til sin fordel. Men hva er kjernen i organisasjonen, bak det nye mediebildet?
I løpet av året skal EU-landene godkjenne den «forenklede» grunnlovstraktaten. Ingenting tyder på at folket vil ha noe å si i prosessen. Står demokratiet i veien for EU-prosjektet?
Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?
I sommer beleiret Den libanesiske hæren den palestinske flyktningleiren Nahr al-Bared, fordi den inntil da ukjente organisasjonen Fatah al-Islam hadde forskanset seg der. Beleiringen kom til å vare i 106 dager. 170 libanesiske soldater ble drept, 47 sivile palestinere og 200 krigere fra Fatah al-Islam. Sammen med angrepene på FN-styrkene i Libanon vitner dette om en ny situasjon. Islamistiske, sunnimuslimske nettverk har etablert seg i landet. Og i juni oppdaget den libanesiske sikkerhetstjenesten at Chachin Chachin–ingen ringere enn Osama bin Ladens sønn–var inni flyktningleiren. Er Libanon i ferd med å bli den nye slagmarken i Al-Qaidas globale krigen mot Vesten, eller er landet kun treningsområde og transitthavn?
Selv om økonomene prøver så godt de kan å nedtone den pågående finanskrisen, virker det som visse strukturer i verdensøkonomien er i ferd med å forsvinne for alltid.
Vår higen etter «natur» er i ferd med å ødelegge naturen. Internett gjør det nå mulig å bo midt i naturen, arbeide der og kjøpe alt man trenger uten å dra til byen. I USA og Japan er idealet om å leve i nærheten av naturen svært sentralt for den kulturelle selvoppfattelsen. Dette idealet er nå i ferd med å skape en særegen form for bosetninger som verken er urbane eller rurale: den «diffuse byen». Landsbygdas tradisjonelle bønder fortrenges av innflyttere som sosiologisk sett er byborgere. Men svært få i de to landene reflekterer over det paradoksale ved at det menneskelige presset på miljøet ødelegger selve målet for deres søken.
