Politikk – Side 47

Har informatikken et kjønn?

De gamle sosiale kjønnskillene er vanskelig å få bukt med. På 80-tallet mente man at datamaskinene var kjønnsløse. Dessuten studerte mange jenter informatikk. Men vinden har snudd. I dag er informatikk en av få vitenskapelige disipliner som har synkende kvinneandel. Selv om IKT-bransjen har lav arbeidsledighet og ikke-diskriminerende lønninger, er den i ferd med å bli mannsdominert. På begynnelsen av datamaskinens historie spilte kvinner en sentral rolle. Eksempelvis formulerte Ada Lovelace i 1842 den første dataalgoritmen, og på 1950-tallet lagde Grace Hopper den første kompilatoren for programmeringsspråk. Den synkende kvinneandelen knyttes nå til stereotypier om kjønnsroller – som informatikeren som lidenskapelig programmerer.

juni 2007

– Medier ansvarlige for krig

? Medier som unngår å problematisere en konfliktsituasjon som ender med krig, må anses som delansvarlige for krigen, mener journalistikkprofessor Rune Ottosen. Han og fredsforsker Johan Galtung er svært kritiske til måten norske medier har dekket USAs nylige «terroristjakt» i Somalia og striden rundt Irans atomprogram. Også andre forskere er kritiske:–Rådende nyhetskonvensjoner fører til et ensidig fokus på dramatikk og vold, sier britiske Jake Lynch, som forsker på fredsjournalistikk.

Miljønyheten vi går glipp av

Hva tier norske medier om? Ganske mye. Redaktørene nedprioriterer stoffet i arrogant forvissning om at det ikke er interessant eller salgbart, eller av politiske grunner (det skjer fortsatt). Journalistene holder seg ikke oppdatert, leter ikke nok i kildene. Personlig tror jeg det er fifty-fifty, likt fordelt på markedstenking og kunnskapsløshet i redaksjonene. Med hederlige unntak, naturligvis.

Informasjonssamfunnets økologi

Akademikere har siden midten av 80-tallet vært opptatt av at informasjonssamfunnet skal tilpasses proprietær produksjon, på bekostning av ikke-kommersielle alternativer og nettverksproduksjon. I Skandinavia øker nå kravet om «nettsensur». Samtidig arbeider en amerikansk it-grasrot for politisk regulert «nettnøytralitet», som vern mot kommersiell inngjerding av den digitale infrastrukturen. Kjernen i disse konfliktene er et teknologiparadigme som forhindrer nye og mer effektive internettløsninger. Danske nettleverandørers blokkering av det russiske nettstedet Allofmp3.com varsler en intensivering i opphavsrettsbransjenes strategi.

mai 2007

De svakes våpen

Fire nye bøker retter et kritisk søkelys mot begrepet terrorisme. Unknown Soldiers viser at terrorisme ikke er annet enn politikk som benytter seg av vold. For makten har aldri terrorister legitime motiver, deres politiske og sosiale krav er ikke verdt noen oppmerksomhet. Dining with Terrorists bidrar kraftig til å avmystifisere fantasiforestillingene om terroristenes motiver. The Looming Tower er utvilsomt den mest detaljerte boken om Al-Qaida som har kommet til dags dato. Nærmest alle islamistiske bevegelser fordømmer i dag de blinde forbrytelsene og ideologien til Al-Qaida. I Terrorism and Global Disorder var det faktisk Sovjetunionens fall som åpnet veien for internasjonal terrorisme. Har president Bush overdrevet betydningen av 11. September for å legitimere sine «kriger»? Hendelsen gjorde det mulig for de nykonservative å igangsette deres imperialistiske program der statsterrorisme tolereres og oppfordres. Den offisielle linjen fordrer at man ser planeten som truet av et irrasjonelt hat mot demokratiet.

mai 2007

Politisk selvangivelse

De intellektuelle er i harnisk over Kaczynski brødrenes nye Lov om lustrasjon. Gamle sår ripes opp. Polakkene skal nå «angi» seg selv for mulige synder i fortiden. Man kan merke en ideologisk ubalanse i det polske mediemarkedet. Vi besøkte avisen Gazeta Wyborcza–i dag det mest kritiske mediet til brødrenes politikk.

Oppkomlingene

Hvordan blir man foretningsmann? Er det ikke staten som i prinsippet skal «temme» den kapitalistiske jungelen, ved å introdusere et minimum av regler og reguleringer, for å skape en balanse i de sosiale relasjonene?

mai 2007

Bare 2-3 prosent av sendeflaten

Dækningen af verden i Syd fylder ikke meget på de danske tv-kanaler. Faktisk er kun 2-3 procent af sendefladen helliget programmer om verden langt fra vores egen hverdag. Også geografisk er der en skævvridning. Blot 4-14 procent af udlandsdækningen omhandlede Afrika syd for Sahara og store lande som Kina, Indien og Brasilien. Man skal forsøge at ændre holdninger hos seerne, men det kræver mod hos tv-kanalerne at skifte en sikker publikumssucces ud med en alternativ dokumentarfilm.

Norsk utenriksjournalistikk

Ifølge utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten er en rekke europeiske land underdekket i norske mediers utenriksdekning–spesielt det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. NRKs nyhetsdirektør Gro Holm mener på sin side at man i dag finner en annen type utenriksjournalister når det gjelder synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak. Hun påpeker samtidig at det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternative dagsordener over tid.

april 2007

Mellom ytringsfrihet og blasfemi

Viljen til å forby avvikende meninger, umoral og kjetteri strekker seg langt tilbake i historien. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og forutsetning for demokratiet. Samtidig er straffeforfølgelse for blasfemi fortsatt en realitet i majoriteten av landene i verden. Etter 11. September har en rekke land vedtatt en svært vid definisjon av «terrorisme» som hindrer ytringsfriheten.

april 2007

Næringslivslobbyene

Frankrike får 400 000 nye overvektige hvert år. Antall unge mellom 6 og 15 år med urovekkende overvekt er blitt tredoblet de siste 25 årene. I motsetning til Sverige og Québec har Frankrike i praksis valgt å ikke forby reklame i tv-program rettet mot barn under tolv år. 15 000 lobbyister og 2600 interessegrupper påvirker en god del av den nasjonale lovgivningen. I februar ble det åpnet opp for enda mer reklame hos de reklamefinansierte tv-kanalene. Dessuten gjør EU-direktivet Fjernsyn uten Grenser produktplassering mulig i filmer og tv-serier. I dag er 89 prosent av reklameinnslag rettet mot barn reklame for næringsmidler uten ernæringsmessig verdi. Vil nye «råd» klare å bekjempe fedmeepidemien i Frankrike?

april 2007

En politistat verdig

Demonstrantene i København kjempet en hel uke mot politiet etter at Ungdomshuset ble solgt–selve symbolet på den europeiske «undergrunnskulturen». Det hele minnet om et krigsscenario med skrik, flammer, sammenstøt, røyk og blødende ofre. Evakueringen av Ungdomshuset var for politiet en anledning til å teste landets elitestyrker–og en fransk polititaktikk. De opererte utenfor demokratiets rammer. Med den påfølgende rivningen av Ungdomshuset forsvant en essensiell del av dansk arbeiderbevegelses historie–det over 100 år gamle huset har fungert som et viktig sentrum for politisk aktivisme blant fattige arbeidere, og personligheter som Lenin og Rosa Luxembourg har vært der. Ungdomshuset representerte i dag alternative ideer, kulturelle, sosiale og politiske aktiviteter bygget på toleranse, ansvar og solidaritet. Derimot er den nye eieren en fundamentalistisk religiøs gruppe, tilhengere av et «korstog» mot muslimene i Danmark.

Individualisme uten individualitet

Hva skjer når individer ikke lenger er nysgjerrig på annet enn det som angår dem personlig? Eller har mennesket en tvers i gjennom dårlig natur som er spontant overgitt til begjærstilfredsstillelse, til sine egoistiske instinkter? I dag har vi en enorm etterspørsel etter selvrealiseringsteknikker. Men hvem tar ansvar for den sosiale utilfredsheten til individene som ikke er viljesterke nok til «å bli alt det de kan være»?

april 2007

Ødeleggelsen av Guernica

Historiens første forsøk på å utslette en hel by skjedde i det borgerkrigsrammede Spania for 70 år siden: Den baskiske småbyen Guernica ble lagt i ruiner av en massiv bombestorm. Av fem hundre bygninger ble fire hundre jevnet med jorden. Mer enn tusen av byens seks tusen innbygger ble drept.

april 2007

Levende død

Angående Khalid Sheik Mohammeds tilståelse: Vi må helt tilbake til middelalderen for å finne en tid da tortur var en offentlig forestilling, en ærefull måte å teste en verdig fiende på.

april 2007

Sami, Soros og Støre

Lukkede samfunn opererer etter det gammeltestamentlige, der fiender er nyttige redskaper for å legitimere egen makt. 5000 slike «fiender» sitter nå fengslet i USA uten dom.

mars 2007

Hele verden er en scene

«? I dette Imperiet hadde Kartografkunsten oppnådd en slik Perfeksjon at Kartet for én eneste Provins la beslag på en hel by, og Kartet over Imperiet en hel Provins. Med tiden ble disse Umåtelige Kartene utilfredsstillende og Kartograflauget tegnet et Kart over Imperiet i samme størrelse som Imperiet, et kart som sammenfalt punkt for punkt med det.»
– Jorge Luis Borges (1)

mars 2007

Oppskrift på muslimsk borgerkrig

En liten jødisk stat med 5.5 millioner jøder, omgitt av to hundre millioner arabere, gjør hele den arabiske verden til sin fiende. Det finnes ingen garanti for at en slik stat kan overleve. Å redde palestinerne betyr derfor også å redde Israel. Men USA har de siste tiårene aldri tatt hensyn til arabiske og muslimske interesser. De har hatt sine egne motiver for å sikre en stabil oljeforsyning og demonstrere sitt hegemoni som den eneste supermakten. Følgen er at den amerikanske katastrofen i Irak har gitt Iran nye muligheter til å lede den arabiske motstanden under islamsk flagg. Kan dette være grunnen til at den amerikanske presidenten og hans visepresident har åpnet for muligheten til å bruke atomvåpen? Eller kan Saudi-Arabia og Gulf-landene, Egypt, Jordan, kurderne, irakiske og libanesiske sunnier og palestinske fatah-tilhengere med støtte fra USA og Israel, motvirke innflytelsen til det sjiadominerte Iran, alawitedominerte Syria og deres allierte i Libanon, og Hamas i Palestina? For å oppnå en fornuftig løsning må vestlig ledere forstå at Al-Qaida, Baath, Hamas, Syria og Iran ikke kan puttes i den samme kategorien − «ondskapens akse».

«Anti-amerikansk propaganda»

Tre aktuelle regissører reflekterer over krigsmaskineriet–Steven Soderberghs film The Good German, Robert de Niros The Good Shepherd og Clint Eastwoods Brevene fra Iwo Jima og Flags of our Fathers. Vietnamiseringen av filmen på 1960-tallet frambrakte en strøm av blodige, skitne og istykkerrevne bilder. Dagens irakiseringen frambringer bilder av lammelse, avmakt og tortur. I Eastwoods film åpenbarer krigen selv sitt maskinelle vesen; hos De Niro reproduserer CIA seg selv og blir en utvidelse av maskinen; og Soderbergh lar ikke noe menneske være i stand til helt å gjennomskue nettverket av interesser figurene beveger seg i.

mars 2007
1 45 46 47 48 49 64