Utopisk? Javisst
Utopien om et økokompatibelt samfunn er tiltrekkende, uansett hvor vanskelig en radikal kursendring kan virke.
Tortur
«Vi driver ikke med tortur,» hevdet George W. Bush. Uttalelsen kom 7. november i Panama, mot slutten av presidentens fem dager lange rundtur i Latin-Amerika, en region som i lange tider har vært pint av USA-støttede diktatoriske regimer som drev med «forsvinninger» og tortur i stor skala. Uttalelsen fra USAs president var et svar på anklager fremsatt i Washington Post1 om at amerikansk etterretningstjeneste bortfører personer i all hemmelighet og utsetter dem for tortur utenfor USAs grenser, i fengsler kalt «black sites». Kan man tro på Bush? Svaret er nei. Som kjent påsto han at Saddam Husseins regime hadde forbindelser til Al-Qaida og at Bagdad disponerte masseødeleggelsesvåpen, for å rettferdiggjøre USAs invasjon av Irak. To løgner Washington brukte som påskudd for å sette i gang en «forkjøpskrig» som har kostet mange tiltalls tusen mennesker livet (inkludert 2000 amerikanske militære). Bush er overhodet ikke til å stole på. Spesielt ikke i spørsmålet om tortur. Institusjoner som det derimot er all grunn til å feste lit til, Det internasjonale Røde Kors, Amnesty International og Human Rights Watch, har utarbeidet rapporter2 som bekrefter at etter attentatene 11. september har amerikanske myndigheter unnlatt å respektere både Genève-konvensjonene om behandling av krigsfanger og FNs torturkonvensjon i sin kamp mot «internasjonal terrorisme».3Bush-administrasjonen endret spillereglene da den bestemte seg for å opprette militære unntaksdomstoler og etablere fangeleiren på Guantanamo – som befinner seg utenfor USAs territorium og dermed utenfor amerikansk jurisdiksjon – der man har sperret inne såkalte «fanger fra slagmarken» (en annen betegnelse enn «krigsfanger», som ville gitt dem beskyttelse i henhold til Genève-konvensjonen). Den nykonservative tesen til juristen Alberto Gonzales, tidligere rådgiver for presidenten og nå justisminister, er i bunn og grunn denne: Amerika må ikke la seg «svekke» av hensynet til menneskerettighetene. I to rapporter fra henholdsvis februar og august 2002 omdefinerte Gonzales retten til å bruke tortur. I USA i dag omfatter begrepet tortur kun handlinger «som fører til ubotelig skade på fangenes fysiske integritet». Så lenge man ikke går over denne terskelen, er alle pinsler tillatt.Derfor er det ingen overraskelse at den amerikanske hæren drev med systematisk bruk av tortur allerede fra desember 2002, i fangeleiren Bagram i Afghanistan. De mistenkte ble «lenket fast i cellene sine og slått ofte», «kastet mot vegger og bord», «sparket i lysken og på beina», og man «helte vann inn i munnen deres helt til de ikke fikk puste». Flere mistet livet på denne måten.4En undersøkelse offentliggjort i New York Times5 bekreftet at den amerikanske hæren «rutinemessig» påfører fangene lidelser, og som oftest piner dem uten en gang å avhøre dem… Undersøkelsen viste at mannskapet i den 519. bataljonen for militær etterretning i Bagram hadde lært framgangsmåtene sine på Guantanamo. Og at den samme 519. bataljonen senere fikk ansvar for å gjennomføre harde forhør i det irakiske fengselet Abu Ghraib.Andre undersøkelser har vist at CIA har bortført fanger over hele verden – i Tyskland, Italia, Sverige og andre steder – og utlevert dem til «vennligsinnete» land som Saudi-Arabia, Jordan og Egypt, der de kan utsettes for ubegrenset tortur. Ferske rapporter har vist at CIA disponerer et veritabelt nettverk av hemmelige fengsler over hele verden – noe Amnesty International kaller «vår tids Gulag». Noen av disse fengslene skal befinne seg i EU-land (Polen?) og i Øst-Europa (Romania?).Alt dette er avskyelig både i juridisk og etisk forstand, og
Atomvåpen for de få
Spredning av atomvåpen er en av de største truslene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke-spredningspolitikken blitt betydelig svekket siden 1995.
Spillet om vannressursene
Vann har en kostnad i det øyeblikk det skal omgjøres til drikkevann og transporteres. Derfor er interessen så stor hos multinasjonale selskaper og deres håndlangere
Hatet mot Annetheten
Brenner Paris?
Regnskapsføringens plutselige aura
Et gammelt ordtak sier at den som vil drukne hunden sin, beskylder den for å ha rabies. Gamle regnskapssystemer var ikke i stand til å tilfredsstille konsernstyrenes og aksjonærenes økende appetitt. Hva aksjonærene angår, kan man spørre seg hva som egentlig er en bedre regnskapsinformasjon. Den nye regnskapsmodellen er faktisk en forlengelse av «Enron-filosofien». Den tillater samtidig en kunstig økning av rikdommer og fortjeneste. En tidlig og mer sjenerøs utdeling av utbytte oppmuntrer også til kortsiktig styring.
Tenkningen som avfødte internett
Er det mulig å forstå hvilken tenkemåte som gjorde at vi så lett fant tonen med internett? Hva fikk oss til å leve i montasjens tid, som nomader på reise i nettverkenes verden? Et filosofisk verk nettopp kommet ut på dansk kan være nøkkelen.
Kontroll av internett
1 Se «Ny verdensorden med internett», norske LMD, januar 2004. 2 www.icann.org og www.icannwatch.org3 The Guardian, London, 11. oktober 2005.
Mobil arbeidskraft
Det pågår en offensiv mot lønnstakerne i Europa og i verden for øvrig
En utvei fra apokalypsen?
USAs politikk overfor den arabiske verden bestemmes ikke av en prinsipiell avvisning av fundamentalisme eller en ubetinget støtte til demokrati, men av hva som er den beste måten å sikre USAs dominans på. Ifølge en rapport fra FNS utviklingsprogram, påpekes det at den arabiske «regionens intellektuelle og politiske avantgarde» har et spesielt ansvar, og at de hittil har «latt være å spille sin samfunnsmessige rolle som nasjonens bevissthet og lederskap». Men man kan ikke forstå fundamentalistenes suksess uten å ta inn over seg i hvor stor grad religion, klassespørsmål og problemer knyttet til kultur og politikk går over i hverandre.
Den sosialøkonomiske muren
Fra New Orleans viste de mest sjokkerende påstandene i media seg å være usanne. Men rapportene hadde materiell effekt.
Eierskap versus fellesskap
Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.
Kode som metode
På utstillingen Generator.x insisterer kunstnerne på datakoden som deres måte å utrykke estetiske ideer på. Formen er innholdet. Koden er metoden.
Håpet som brast i Brasil
Kretsen rundt Lula har bygd opp et omfattende bestikkelsessystem for å kjøpe stemmer samt et ulovlig underslag av penger for å finansiere Lulas presidentkampanje.
Flukten fra New Orleans
New Orleans ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt. Men fremfor forventet solidaritet, brøt det frem en hensynsløs egoisme. Et New Orleans i kaos synliggjør rase- og klasseskillet som fortsatt finnes i USA.
Et byråkratisk maskineri
Ifølge organisasjonens kritikere har organisasjonen med årene blitt lite annet enn et byråkratisk maskineri som kverner ut tekster og rapporter dagen lang, i en evig søken etter konsensus. Men UNESCO er fortsatt høyt respektert av mange.
Riggs Bank – «ambassadenes favoritt»
USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.
Bevaring av offentlige fellesgoder
I oktober skal UNESCOs medlemsland behandle utkastet til en konvensjon for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Flertallet, inkludert EU, har gått inn for en folkerettlig stadfesting av at kulturelle goder og tjenester skal beskyttes spesielt, fordi de er «bærere av identitet, verdier og mening». Instanser som spiller en avgjørende for det kulturelle mangfoldets skjebne er fremfor alt WTO, og spesielt GATS-avtalen der liberalisering av audiovisuelle og kulturelle tjenester står for tur. Det fremmes også et krav om «kommunikasjonsrettigheter»
Når de fattige plager samvittigheten
Medlidenhet er det minst komfortable og minst beleilige atferds- og handlingsmønsteret i vår tid. Men det forblir det eneste som er forenlig med et fullstendig sivilisert liv.
Boligkampens tapere
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.
«Media er politikk»
Det amerikanske tv-nettverket Sinclair har i praksis skapt en republikansk PR-fabrikk forkledd som et nyhetsselskap. Etter 11. september påla Sinclair alle sine stasjoner til å erklære støtte til president Bush og krigen mot terror. Vår reporter har møtt Sinclairs direktør David Smith, som startet sin medieerfaring med å kopiere pornofilmer, samt deres tv-personlighet Mark Hyman
Che Guevara – et fullstendig menneske?
Utstillingen Che, a life i Ålborg skaper debatt om Ernesto Che Guevaras ettermæle. Hvem var han, og hva tenkte han? Og er det mulig å forstå lidenskapen eller årsakene til væpnet revolusjon i dag?
Det nye aktivistiske mediet – «bloggosfæren»
Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. Mobiltelefonen, med sitt innebygde fotoapparat eller videokamera, er et viktig vendepunkt for medieaktivismen. Dessuten er bruk av syndikerings- og aggregeringsteknologi en avgjørende politisk utvikling innen nettverksaktivismen – også innen mediekunstscenen. Slik syndikering kan betraktes som en virkelig omveltning av Digital Right Management-teknologier, utviklet av kulturindustrien for å hindre fri distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.
Statsløse individer
I 2001-2002 besøkte den danske billedkunstneren Veronica Juhl 50 danske leirer for flyktninger og asylsøkere. Hun har sammenfattet inntrykk fra disse leirene i fotografier og tekst (No-land, forlaget Introite, København, 2004). Flere bilder og perspektiver på leirene skal neste måned vises på Charlottenborgs høstutstilling i København. Vi har brukt noen av disse bildene i vår artikkelserie om flyktningen. Kunstneren har ønsket å dokumentere stedet for oppbevaringen av de som har overlevd, men er lukket ute. Bildene er derfor uten mennesker. Temaet aktualiseres av en rekke dramatiske og tragiske utvisninger av barn i Danmark samt en stor sultestreik i Saltholmlejren sist påske.