Privat eller statlig krypto?
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
Kode som metode
På utstillingen Generator.x insisterer kunstnerne på datakoden som deres måte å utrykke estetiske ideer på. Formen er innholdet. Koden er metoden.
Håpet som brast i Brasil
Kretsen rundt Lula har bygd opp et omfattende bestikkelsessystem for å kjøpe stemmer samt et ulovlig underslag av penger for å finansiere Lulas presidentkampanje.
Boligkampens tapere
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.
Flukten fra New Orleans
New Orleans ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt. Men fremfor forventet solidaritet, brøt det frem en hensynsløs egoisme. Et New Orleans i kaos synliggjør rase- og klasseskillet som fortsatt finnes i USA.
«Media er politikk»
Det amerikanske tv-nettverket Sinclair har i praksis skapt en republikansk PR-fabrikk forkledd som et nyhetsselskap. Etter 11. september påla Sinclair alle sine stasjoner til å erklære støtte til president Bush og krigen mot terror. Vår reporter har møtt Sinclairs direktør David Smith, som startet sin medieerfaring med å kopiere pornofilmer, samt deres tv-personlighet Mark Hyman
Utvikling av trådløs teknologi
De to siste tiårene har bruken av mobiltelefon eksplodert. Vi utsettes for stråling fra mobiltelefoni på to måter
Det nye aktivistiske mediet – «bloggosfæren»
Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. Mobiltelefonen, med sitt innebygde fotoapparat eller videokamera, er et viktig vendepunkt for medieaktivismen. Dessuten er bruk av syndikerings- og aggregeringsteknologi en avgjørende politisk utvikling innen nettverksaktivismen – også innen mediekunstscenen. Slik syndikering kan betraktes som en virkelig omveltning av Digital Right Management-teknologier, utviklet av kulturindustrien for å hindre fri distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.
Statsløse individer
I 2001-2002 besøkte den danske billedkunstneren Veronica Juhl 50 danske leirer for flyktninger og asylsøkere. Hun har sammenfattet inntrykk fra disse leirene i fotografier og tekst (No-land, forlaget Introite, København, 2004). Flere bilder og perspektiver på leirene skal neste måned vises på Charlottenborgs høstutstilling i København. Vi har brukt noen av disse bildene i vår artikkelserie om flyktningen. Kunstneren har ønsket å dokumentere stedet for oppbevaringen av de som har overlevd, men er lukket ute. Bildene er derfor uten mennesker. Temaet aktualiseres av en rekke dramatiske og tragiske utvisninger av barn i Danmark samt en stor sultestreik i Saltholmlejren sist påske.
«De svakes stormakt»
Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.
FN – umulig å reformere?
Hvordan skape en verdensorganisasjon som virkelig har som oppgave å forsvare folkenes fellesgoder (vann, energi, kunnskap, medisiner, osv.), og som fremfor alt er i stand til å begrense stormaktenes innflytelse? Alternative løsninger blir i disse dager debattert over hele verden. Men de foreslåtte tiltakene hemmes av to faktorer
Det muslimske brorskaps nye æra
På slutten av 70-tallet hadde Det muslimske brorskapet blitt den største religiøse bevegelsen i Egypt. Men det islamske landskapet er kraftig forandret siden den gang. I dag har de valgt å holde sitt utopiske prosjekt om en islamsk stat i bakgrunnen.
Høylytte krav om FN-reformer
Organisasjonen er blitt gjort til latter gjentatte ganger i hele sin 60-årige historie, men den har aldri hatt et så svart år som i fjor
Che Guevara – et fullstendig menneske?
Utstillingen Che, a life i Ålborg skaper debatt om Ernesto Che Guevaras ettermæle. Hvem var han, og hva tenkte han? Og er det mulig å forstå lidenskapen eller årsakene til væpnet revolusjon i dag?
Mot den rådende verdensorden
I dag reagerer man fra Beijing til Sao Paolo og fra Seoul til New Delhi med en økonomisk og politisk patriotisme, en fast vilje til å forsvare sin uavhengighet.
Forskjellen mellom «dem» og «oss»
Forvekslingen mellom hva som er rent, sunt og normalt på den ene siden og skittent, usunt og sykt på den andre siden, er den evangeliserende helsekampanjens varemerke, våre dagers versjon av den «siviliserende gjerning». Språklige kontraster som fellesskap/individ, rutine/innovasjon og solidaritet/konkurranse er et vokabular som er kjært for en kolonialistisk tenkemåte.
FNs institusjonelle svakheter
Selv om Den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å vurdere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.
Kartet er en løgn
Kartet avslører seg som et formidabelt propagandaverktøy som tidens politiske og økonomiske makter–stater, store lobbyvirksomheter, multinasjonale selskaper eller multilaterale organisasjoner–skruppelløst benytter for å spre sine egne særskilte verdensanskuelser.
Vilje til endring
Kvinnene utgjør 53 prosent av befolkningen, men innehar ikke mer enn 2,5 prosent av de politiske stillingene. Den egyptiske feministbevegelsen, en foregangsfigur i arabisk kvinnekamp, var tradisjonelt ikke-religiøs. Vi har møtt en rekke av dagens holdninger blant kvinner i Egypt.
Sentralbankens problem
I en lang rekke økonomiske spørsmål utviser EUs lederskap en nærmest slavisk ærbødighet overfor USA. Gjentatte forsøk på å kopiere det antatt «fleksible» arbeidsmarkedet i USA, fremming av risikokapital, og imitasjon av selskapsstrukturene i amerikanske storselskaper, vitner om dette. En sammenligning med erfaringene i USA viser uansvarligheten til sosialpolitiske beslutningstakere i dagens Europa
London – Bagdad
Tony Blair nekter å innrømme at det finnes noen som helst sammenheng mellom attentatene i London og hans Irak-politikk.
En global samfunnskontrakt
Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-
Spektakulær fremgang for kriminalromanen
Nedgangen i lesning av skjønnlitteratur er markant i USA. Henger lesningens tilbakegang sammen med en økende mistro til verden utenfor? Men i Frankrike har kriminalsjangeren vist en markant fremgang. Det har skjedd store endringer i kriminalromanens sosiale og estetiske status.
Nødvendige løgner
Immigrasjonens verden er omgjerdet av løgner. Innvandrere føler seg tvunget til å lyve i håp om en trygg havn. Handelen med «gode» historier, historier som gir asyl, har blitt en allmenn praksis i flyktningkretser. Samtidig øker det med artikler i media som advarer mot en truende strøm av «falske» asylsøkere. Til og med The Economist skrev om de «kommende hordene». Ideen om hva som er sannhet og hva som er løgn fått en særskilt sprengkraft i flyktningspørsmål.
Alt under kontroll
De siste terrorangrepene i juli bare forsterker dagens kontrollindustri–enhver tragisk hendelse er et påskudd for å kreve mer åpen undertrykking. Institusjoner og selskaper ser i administreringen av frykt en varig kilde til makt, kontroll og profitt. Målet om sikkerhet mobiliserer nå verden, og hastverk rettferdiggjør handlinger uten demokratisk legitimitet. Overalt finnes et mylder av teknologiske svar på «sikkerhetsrisikoen». Koblede datasystemer (helsekort, kredittkort, elektroniske signaturer på internett, personlige opplysninger, sporing og kroppsavtrykk) skaper en ny samfunnsorden der staten og næringslivet oppnår en slags allmakt over individene. En «sivilisering» av hæren kombineres med en militarisering av undertrykkelsesapparatet–både offentlig og privat. I Norge er eksempelvis en forside i Aftenposten med justisminister Dørum som advarende ber oss være forberedt på terror, legitimerende for denne kontrollindustrien. Opprettholdelsen av permanent frykt skjer i en ideologisk arbeidsdeling mellom politikere, industrilobbyer, politimyndigheter og medier.