«En fryktelig ro som kjennetegner den sosiale døden»

I 1932 utga forskerne Marie Jaboda og Hans Zeisel, under ledelse av Paul Lazarsfeld, en rapport om arbeidsledige i den østerrikske småbyen Marienthal, som hadde mistet sin hjørnesteinsbedrift. Rapporten fra en tid preget av massearbeidsledighet, skrevet like før Hitler kom til makten, er blitt en sentral referanse. Men forskerne selv motsatte seg lenge at rapporten skulle oversettes til andre språk, ettersom de ikke var helt fornøyd med arbeidet, som de så som et litt for uferdig nybrottsarbeid.

Frihet som varemerke

Det største som har skjedd i media de siste tjue årene er ikke kabel-TV, Internett og Madonna. Det er konsentrasjonen av makt i en global medie- og kulturindustri.

Den fengslende tenkemåten

I løpet av 90 minutter drepes fem hundre mennesker – langt over halvparten er landsbyens barn, spedbarn og gamle. Ingen slapp unna blodtørsten til angriperne. Den ansvarlige amerikanske offiseren for massakren «henrettet» egenhendig hundre av dem. My Lai-massakren i 1969 under Vietnamkrigen ble kjent ved en tilfeldighet. Amerikanske løytnant Calley ble dømt som ansvarlig for

/

Et sosialmedisinsk mareritt

Smittsomme sykdommer florerer i de mange og overfylte fengslene i USA. Statistikk og forskning på området viser en urovekkende mangel på oppfølging av innsatte som enten allerede er smittet når de kommer inn eller blir det mens de soner. Ironisk nok er de innsatte i fengslene den eneste gruppen i USA som faktisk har krav på medisinsk behandling.

De dør på jobben

Oversett av de store mediene har et dokument gått fullstendig upåaktet hen, nemlig en rapport utgitt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om helse og sikkerhet i arbeidslivet. Rapporten avslører at 270 millioner lønnstakere verden over blir utsatt for arbeidsulykker hvert år, mens 160 millioner pådrar seg sykdommer i forbindelse med arbeidet. Studien viser også at

/

Små og store reformer

Det finnes mange hypoteser for hvordan man litt etter litt kan arbeide seg frem mot en avvikling av fengselsvesenet. Historien har lært oss at de store reformene krever kollektive bevisstgjøringsprosesser av progressiv, kulturell og ideologisk karakter, som tar lærdom av kampene, det vil si de små reformene. Prøveløslatelser må prioriteres, for disse representerer gjensidige og

Middelveiens mann

Professor i internasjonal politikk, Adam Roberts, var nettopp i Oslo og holdt tre svært engelske forelesninger om verdenssituasjonen. På tross av Irak-krisens diplomatiske rystelser, ga han et velbegrunnet forsvar for folkerettens og hele den liberale visjons fortsatte funksjon i internasjonal politikk.

Meningsløs våpenklassifisering

Hovedproblemet under gisseldramaet i Moskva i oktober 2002 var å finne ut om gassen som drepte over 117 mennesker var forbudt eller ikke av den internasjonale konvensjonen om kjemiske våpen. Spørsmålet er nå – i en tid da våpenproduksjonen benytter seg av blant annet genteknologi – hvordan man skal kunne klassifisere lovlige og ulovlige våpen og hvordan man skal unngå at konvensjoner systematisk overskrides?

Keynes’ verdensorden

Keynes tenkte seg et system der handelsavtaler ikke skulle stå i veien for sosiale fremskritt. Han så for seg fri handelsutveksling i sameksistens med sosial beskyttelse gjennom internasjonale økonomiske institusjoner. Hvilken status har slik tenkning i verden i dag?

Brændpunktsjournalistikken

Vestlige medier har «skånet» seere og læsere for de værste billeder. Men ingen gav os de irakiske soldaters stemmer. Men generelt har europæiske medier gjort deres arbejde meget bedre under denne krig.

Antiamerikanismens problem

Det har lenge vært passende blant europeere å gjøre narr av det digre, skamløst rike og mektige landet der flere millioner mennesker tror de har blitt bortført av romvesener, der halve befolkningen ikke engang har pass, og enda flere er ute av stand til å plassere Irak og Afghanistan på verdenskartet.

Fra krigens til protektoratets kaos

Kaotiske tilstander har preget Irak etter krigen. Fra nord til sør i landet har det vært store protester mot USAs okkupasjon. Mens den pensjonerte generalen Jay Garner leder innføringen av et amerikansk protektorat, forteller erfaringene fra Bosnia og Kosovo om et protektorat som har spilt fallitt.

Den nye imperialismen

«Dette er en stor dag for Irak», erklærte den amerikanske generalen Jay Garner da han ankom et utbombet og plyndret Bagdad – som om hans ærefulle nærvær skulle gjøre slutt på de mangfoldige plagene som hjemsøker det gamle Mesopotamia. Det mest sjokkerende ved Garners påstand er ikke dens uanstendighet, men den resignerte, apatiske måten de

«Krig mot terrorisme» på avveier

Forbudet mot Batasuna, ETAs politiske fløy, og stengingen av den baskiske avisen Egunkaria er eksempler på hvordan «krigen mot terror» brukes som redskap for å begrense demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Den spanske statens offensiv risikerer å styrke terrorkreftene og spolere ethvert forsøk på dialog.

Internasjonale sikkerhetstjenester – leiesoldater eller servicenæring?

Selskaper som beskjeftiger seg med internasjonale sikkerhetstjenester har i de siste årene gått inn i lavintensitetskriser som stormakter og FN holder seg unna. De slåss mot geriljaer og mot visse typer kriminalitet det har vært vanskelig å få bukt med. Analytikere betrakter aktiviteten som en ny form for leiesoldatvirksomhet som bidrar til å øke den politiske volden.

Microsofts skjulte imperium

I fremtiden kan vi tenke oss skrivere som ikke godtar billigpatroner, men krever dyre «originaler». Ny Microsoft-teknologi kan hindre deg å bytte merke, eller tvinge frem unødvendige og kostbare «oppgraderinger» gjennom planlagt foreldelse.

Katastrofene blant oss

Det første stikket i magen der jeg plutselig befinner meg alene blant tusenvis av hodeskaller – det stikket, eller sjokket, går over etter hvert. Å bevege seg mellom oppstablede hodeskaller og beinpiper nede i Paris sine Katakomber, blir fort en vane etter noen kilometer i halvmørket. Jeg våger til slutt å kjenne på de døde,

Debatten om Le Monde

Å avsløre skjulte forbindelseslinjer er blant journalistikkens viktigste oppgaver, som staten ikke kan kneble. Men utøvelsen av disse oppgavene forutsetter også respekt for visse prinsipper og en viss ansvarsfølelse.

Et ulovlig angrep

I innledningen til FN-pakten, jordklodens felles lov, slås det høytidelig fast at «Vi, De Forente Nasjoners folk som er fast bestemt på å redde kommende slektledd fra krigens svøpe […] og ved godkjenning av visse prinsipper og innføringen av visse fremgangsmåter sikre at væpnet makt ikke blir brukt uten i felles interesse […] har besluttet å