Atomvåpen for de få
Spredning av atomvåpen er en av de største truslene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke-spredningspolitikken blitt betydelig svekket siden 1995.
Regnskapsføringens plutselige aura
Et gammelt ordtak sier at den som vil drukne hunden sin, beskylder den for å ha rabies. Gamle regnskapssystemer var ikke i stand til å tilfredsstille konsernstyrenes og aksjonærenes økende appetitt. Hva aksjonærene angår, kan man spørre seg hva som egentlig er en bedre regnskapsinformasjon. Den nye regnskapsmodellen er faktisk en forlengelse av «Enron-filosofien». Den tillater samtidig en kunstig økning av rikdommer og fortjeneste. En tidlig og mer sjenerøs utdeling av utbytte oppmuntrer også til kortsiktig styring.
Mobil arbeidskraft
Det pågår en offensiv mot lønnstakerne i Europa og i verden for øvrig
Den sosialøkonomiske muren
Fra New Orleans viste de mest sjokkerende påstandene i media seg å være usanne. Men rapportene hadde materiell effekt.
En utvei fra apokalypsen?
USAs politikk overfor den arabiske verden bestemmes ikke av en prinsipiell avvisning av fundamentalisme eller en ubetinget støtte til demokrati, men av hva som er den beste måten å sikre USAs dominans på. Ifølge en rapport fra FNS utviklingsprogram, påpekes det at den arabiske «regionens intellektuelle og politiske avantgarde» har et spesielt ansvar, og at de hittil har «latt være å spille sin samfunnsmessige rolle som nasjonens bevissthet og lederskap». Men man kan ikke forstå fundamentalistenes suksess uten å ta inn over seg i hvor stor grad religion, klassespørsmål og problemer knyttet til kultur og politikk går over i hverandre.
Tenkningen som avfødte internett
Er det mulig å forstå hvilken tenkemåte som gjorde at vi så lett fant tonen med internett? Hva fikk oss til å leve i montasjens tid, som nomader på reise i nettverkenes verden? Et filosofisk verk nettopp kommet ut på dansk kan være nøkkelen.
Kontroll av internett
1 Se «Ny verdensorden med internett», norske LMD, januar 2004. < BR > 2 www.icann.org og www.icannwatch.org3 The Guardian, London, 11. oktober 2005.
Når de fattige plager samvittigheten
Medlidenhet er det minst komfortable og minst beleilige atferds- og handlingsmønsteret i vår tid. Men det forblir det eneste som er forenlig med et fullstendig sivilisert liv.
Eierskap versus fellesskap
Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.
Et byråkratisk maskineri
Ifølge organisasjonens kritikere har organisasjonen med årene blitt lite annet enn et byråkratisk maskineri som kverner ut tekster og rapporter dagen lang, i en evig søken etter konsensus. Men UNESCO er fortsatt høyt respektert av mange.
Boligkampens tapere
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.
Riggs Bank – «ambassadenes favoritt»
USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.
Bevaring av offentlige fellesgoder
I oktober skal UNESCOs medlemsland behandle utkastet til en konvensjon for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Flertallet, inkludert EU, har gått inn for en folkerettlig stadfesting av at kulturelle goder og tjenester skal beskyttes spesielt, fordi de er «bærere av identitet, verdier og mening». Instanser som spiller en avgjørende for det kulturelle mangfoldets skjebne er fremfor alt WTO, og spesielt GATS-avtalen der liberalisering av audiovisuelle og kulturelle tjenester står for tur. Det fremmes også et krav om «kommunikasjonsrettigheter»
Flukten fra New Orleans
New Orleans ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt. Men fremfor forventet solidaritet, brøt det frem en hensynsløs egoisme. Et New Orleans i kaos synliggjør rase- og klasseskillet som fortsatt finnes i USA.
Kode som metode
På utstillingen Generator.x insisterer kunstnerne på datakoden som deres måte å utrykke estetiske ideer på. Formen er innholdet. Koden er metoden.
Håpet som brast i Brasil
Kretsen rundt Lula har bygd opp et omfattende bestikkelsessystem for å kjøpe stemmer samt et ulovlig underslag av penger for å finansiere Lulas presidentkampanje.
«De svakes stormakt»
Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.
FN – umulig å reformere?
Hvordan skape en verdensorganisasjon som virkelig har som oppgave å forsvare folkenes fellesgoder (vann, energi, kunnskap, medisiner, osv.), og som fremfor alt er i stand til å begrense stormaktenes innflytelse? Alternative løsninger blir i disse dager debattert over hele verden. Men de foreslåtte tiltakene hemmes av to faktorer
Høylytte krav om FN-reformer
Organisasjonen er blitt gjort til latter gjentatte ganger i hele sin 60-årige historie, men den har aldri hatt et så svart år som i fjor
Det muslimske brorskaps nye æra
På slutten av 70-tallet hadde Det muslimske brorskapet blitt den største religiøse bevegelsen i Egypt. Men det islamske landskapet er kraftig forandret siden den gang. I dag har de valgt å holde sitt utopiske prosjekt om en islamsk stat i bakgrunnen.
Kartet er en løgn
Kartet avslører seg som et formidabelt propagandaverktøy som tidens politiske og økonomiske makter–stater, store lobbyvirksomheter, multinasjonale selskaper eller multilaterale organisasjoner–skruppelløst benytter for å spre sine egne særskilte verdensanskuelser.
Mot den rådende verdensorden
I dag reagerer man fra Beijing til Sao Paolo og fra Seoul til New Delhi med en økonomisk og politisk patriotisme, en fast vilje til å forsvare sin uavhengighet.
Utvikling av trådløs teknologi
De to siste tiårene har bruken av mobiltelefon eksplodert. Vi utsettes for stråling fra mobiltelefoni på to måter
FNs institusjonelle svakheter
Selv om Den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å vurdere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.