Nedgangen i lesning av skjønnlitteratur er markant i USA. Henger lesningens tilbakegang sammen med en økende mistro til verden utenfor? Men i Frankrike har kriminalsjangeren vist en markant fremgang. Det har skjedd store endringer i kriminalromanens sosiale og estetiske status.
Tony Blair nekter å innrømme at det finnes noen som helst sammenheng mellom attentatene i London og hans Irak-politikk.
Immigrasjonens verden er omgjerdet av løgner. Innvandrere føler seg tvunget til å lyve i håp om en trygg havn. Handelen med «gode» historier, historier som gir asyl, har blitt en allmenn praksis i flyktningkretser. Samtidig øker det med artikler i media som advarer mot en truende strøm av «falske» asylsøkere. Til og med The Economist skrev om de «kommende hordene». Ideen om hva som er sannhet og hva som er løgn fått en særskilt sprengkraft i flyktningspørsmål.
Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt. Kulturelt mangfold blir også brukt som argument mot flyktninginnvandring. Man skal være ganske paranoid for å tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning. Dessverre har situasjonen for mange flyktninger i Norge vært preget av passivitet, isolasjon og de facto utestengelse fra det ordinære arbeidslivet.
Bistanden fra internasjonale giverland utgjør årlig mer enn en tredel av bruttonasjonalproduktet i Etiopia. Regjeringspartiet EPRDF holder landsbygda i et jerngrep. En nådeløs og arrogant planøkonomi, med fangarmer over hele det etiopiske samfunnet, legger beslag på bondens arbeidskraft, tøyler hans bedriftsånd når den dukker opp, tvinger ham til en barnaktig underordning. Bøndene har bare bruksrett til jorda, og vet at den lett kan tas fra dem. Selv om opposisjonen vant valget i Etiopia 15. mai, tok Meles Zenawis sittende regjering et flertall av setene i parlamentet. Regjeringspartiet gikk fra dør til dør for å få folk til å signere en protokoll til støtte for partiet – ellers ville det få «konsekvenser». Opposisjonen dominerte i byene, maktens kraftsentrum, og forvirringen var enorm i forbindelse med opposisjonens fremvekst og makthavernes voldelige motreaksjon. Det endelige valgresultatet skal etter planen annonseres 8. juli, etter at granskningen opposisjonen har bedt om, er gjennomført.
11. juni annonserte finansministrene fra G7-landene ettergivelse av deler av den multilaterale gjelden til 18 fattige og sterkt gjeldstyngede land. Avtalen om sletting av deres gjeld blir fremstilt som en «historisk» tjeneste, men innebærer fire lange år med nyliberal tvangstrøye
Carl Schmitts tanker har de siste femten årene tydelig hatt innflytelse på dagens politiske og intellektuelle debatt. Han forkastet separasjonen mellom rettsvitenskap og politikk. Loven er heller en konkret vilje, et påbud og et uttrykk for myndighet. Schmitt var både motstander av reformasjonen, romantikken, revolusjonen og marxismen.
Drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri 14. februar 2005 ga startskuddet til massive demonstrasjoner mot libanesiske makthavere og for tilbaketrekning av syriske tropper. Samtidig økte det internasjonale presset på begge land. Mobiliseringen var en veritabel «oransjerevolusjon», à la revolusjonene i Serbia, Georgia og Ukraina, og oppnådde takket være amerikansk og fransk støtte sitt fremste mål
Ikke siden slutten av andre verdenskrig har Kina og Japan stått så langt fra hverandre som de gjør nå, med en oppblomstring av nasjonalisme i begge land.
I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.
Vi klarer oss ikke uten mediene. Vår samtidskultur er blitt en audiovisuell kultur. Hva gjør egentlig dette «tapet» av den fysiske virkeligheten med oss? Tilhører vi en ny generasjon zippier? Vi omgis av videospill, nye advergames (spill med reklame), og computerbilder–slik som de til Micha Klein. De digitale mediene skaper en slags samfunnshukommelse. Og hva med avisvirkeligheten?
Sør-Korea har enn så lenge en levestandard på linje med gjennomsnittsnivået i USA og EU. I Nord-Korea skaper atomtrusselen aggresjon.
Det dreier seg egentlig om å uttrykke en politisk overbevisning under dekke av vitenskapelig autoritet. Men kan man henvende seg til dagens franske velgere på samme måte som til bøndene på 1800-tallet? Hovedårsaken til at dagens ekspertuttalelser, og med dem de aller fleste kommentarartikler, blir inneffektive, er nok den utpregede bruken av autoritet for å påtvinge meninger.
Rop om hjelp fra lokale og vestlige bistandsorganisasjoner i Etiopia møtte døve ører helt til Michael Buerks berømte reportasje. Man kan diskutere om skaden fra Live Aid var større enn hjelpen. Bistandsinnsatsen kan ha kuttet antallet dødsofre med mellom en fjerdedel og halvparten–problemet er at den kan ha ført til like mange dødsfall. For sulten hadde tre årsaker, to av dem var fullstendig menneskeskapte–tvungen jordbrukskollektivisering og folkeforflytning utført med grenseløs hensynsløshet av Derg-regimet. For Leger Uten Grenser var avgjørelsen til hjelpeorganisasjoner, FN-institusjoner og giverstater om å støtte et totalitært prosjekt som det etiopiske omplasseringsprogrammet en oppvisning i dødelig barmhjertighet og farlig medlidenhet.
En ny type diskurs vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon» ut fra den økonomiske og sosiale statusen vedkommende har oppnådd. Bildet av «den integrerte innvandrer» er blitt stadig mer utbredt det siste tiåret, men budskapet i mediesakene om «de vellykkede innvandrerne» er at innvandring generelt er en trussel.
Reproduksjon av Internasjonale eliter.
Det har aldri vært så mange innsatte, aldri så lange fengselsdommer og så mange livstidsdommer, aldri så mange personer under rettslig kontroll. Man opplever utbredt voldsbruk og økonomisk utpressing av fangene. Fangene må nå betale for alt de trenger i hverdagen
I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.
Jean-Paul Sartres utvikling fra eksistensialisme til marxisme, gir et bilde på forskjellen mellom nyliberalisme og ansvarlig globalt politisk engasjement. Og verken «friheten» eller «knappheten» forbeholdes enten bare den øvre eller lave samfunnsklasse. 100 år etter hans fødsel har Sartre fremdeles mye å si oss–for eksempel om Frankrikes nylige «nei».
Med sitt rungende non til EU-grunnloven 29. mai gjorde det opprørske Frankrike nok en gang ære på sin tradisjon som «politisk nasjon par excellence».
29. mai holdes det folkeavstemning i Frankrike om EU-grunnloven. Debatten i Frankrike har vært glødende, og fremfor alt kretset rundt spørsmål om rettigheter, offentlige tjenester, ideologi og forsvarspolitikk. Vi går her inn på noen artikler i grunnloven.
Medienes minneseremonier bidrar til å legge lokk på de viktige lærdommene fra andre verdenskrig. Mediene minnes for at vi lettere skal glemme. Alle de krigførende parter var uten skrupler når det gjaldt forsvarsløse, tettbefolkede områder.
Hva var det egentlig som skjedde med jødenes eiendeler, spurte den tyske historikeren Götz Aly seg for noen år siden. 10. mars i år utkom hans studie Hitlers Volksstaat. Raub, Rassenkrieg und nationaler Sozialismus (Hitlers folkestat. Ran, rasekrig og nasjonal sosialisme). I denne studien undersøker han hvordan nazistene i hele Europa overførte jødisk eiendom til statskassene i det skjulte. Gjennom sine arkivundersøkelser har han funnet frem til ny kunnskap om politikken til «Hitler-regjeringen». Krigsfinansieringsteknikken gikk bl.a. ut på å omgjøre privatformuer til statslån gjennom statlig disponerte overførsler. Alys bok er allerede trykket i flere opplag, og overtsetets for tiden til en rekke språk.
I likhet med andre europeiske kolonimakter, har Storbritannia aldri tatt et oppgjør med forbrytelser begått i kolonitiden. Det britiske imperiet blir i dag attpåtil forsøkt rehabilitert, med finansminister Gordon Brown som en av dets forsvarere. Og nasjonale læreplaner har mer eller mindre visket imperiet og dets forbrytelser ut av historien. Det britiske imperiet var i virkeligheten grunnlagt på folkemord, omfattende etnisk rensing, slaveri, skarpe raseskiller og nådeløs utbytting.
