Afrika – Side 3

I tredje Mosebok sier Gud til Moses at hvert 50. år skal holdes hellig som et frigivelsesår, et hellig år. All eiendom som er kjøpt og fordelt de siste årene skal gis tilbake til den opprinnelige eieren, og slaver skal slippes fri. Det finnes tross alt ingen, sier Gud, som kan gjøre krav på å eie jorda. Menneskene er gjester i Guds land. Det er mange år siden tanken om at mennesket var gjester i Guds hage ble forlatt. Mens økonomien vokser, øker ulikhetene mellom landene enda raskere. Før koronakrisen slo inn over verdensøkonomien, sto 34 av 73 lavinntektsland i fare for eller var allerede i gjeldskrise. I et globalt opprop tar blant andre Redd barna, Kirkens nødhjelp og Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) til orde for gjeldsslette for hardt rammede u-land. Da oljekrisen rammet verden på 1970-tallet, eskalerte den økonomiske krigen mellom Vesten og Sovjetunionen. For å vinne politisk innflytelse og å redde sin økonomi, tilbød industrilandene enorme lån til u-landene på betingelse av at lånene ble brukt til å kjøpe industrivarer fra kreditorlandene. Norge ga lån til flere u-land mot at de kjøpte skip fra Norge. Denne skipseksportkampanjen påførte landene som lånte penger en enorm gjeld. Allerede på 1980-tallet ble det snakk om en gjeldskrise. I år 2000 tok kampanjen «Jubilee» til orde for en global sletting av illegitim gjeld. En rekke organisasjoner, økonomer og kjendiser støttet opp om kampanjen. Utover på 2000-tallet dukket det opp flere lignende prosjekter, som SLUG i Norge. Den globale oppmerksomheten førte til at Norge i 2006 slettet størsteparten av gjelden fra skipseksportkampanjen, og den rødgrønne regjeringen ble en viktig pådriver internasjonalt i kampen om å redusere u-landsgjelden. Etter finanskrisen i 2008 gikk Norge fra å spille en aktiv rolle i kampen for gjeldsslette til å legge seg på linjen til Parisklubben og Det internasjonale pengefondet (IMF). Samtidig fikk den internasjonale kampanjen for gjeldsslette mindre oppmerksomhet. De siste årene har konsekvensen vært at stadig flere land har lån de ikke er i stand til å betjene. Flere afrikanske land bruker mer penger på å betjene lån enn på å utvikle sine helsetjenester. Pandemien har gjenreist diskusjonene om global urettferdighet og skjev gjeldsfordeling. Over hele verden drøftes det igjen hvordan man skal håndtere den gamle og nye gjelden. Den katolske kirken vedtok i 1983 å holde hellige år i 25-års intervaller, det neste i 2025. Det er lite trolig at mosebøkene innen den tid er innsatt som moralsk rettesnor i global politikk, men stilt overfor en mulig humanitær katastrofe i Afrika, som følge av sviktende helsesystemer, et hissig virus og en økonomi i knestående, kan det tenkes at flere erkjenner behovet for en omfattende omfordeling av midlene. © norske LMD