Blodig undertrykkelse i Egypt og Syria, utbredt overvåking i USA, maltraktert asylrett i Europa, fengsling av opposisjonelle i Kina. Urovekkende mange land bryter med letthet rettsprinsippene de har anerkjent i flere internasjonale traktater. Tiden er inne for en overnasjonal grunnlovsdomstol, mener Tunisias president Moncef Marzouki.
Offentlige helsetjenester kollapset etter apartheid-regimets fall. Innbyggerne bor langt fra sykehusene i et land med svært få leger per innbygger. Eneste lyspunkt er sykehustoget Phelophepa som hvert år gir livsnødvendige helsetjenester til 46 000 fattige sørafrikanere.
Kenyas nyvalgte president Uhuru Kenyatta får et megalomant prosjekt i fanget. Atlanterhavet og Det indiske hav skal knyttes sammen på tvers av det afrikanske kontinentet. Prosjektet har allerede satt Kenya i dyp gjeld, men myndighetene håper at utenlandske investorer vil strømme til og skape vekst og fred i hele regionen.
Den sosiale spenningen økte drastisk etter at politiet drepte 34 streikende gruvearbeidere i Marikana i fjor. Åtte millioner svarte afrikanere har en anstendig inntekt, mens minst tjue millioner lever under fattigdomsgrensen. ANC har ingen planer og viser liten vilje til å endre dette.
Med sin perfekte plassering mellom Latin-Amerika og Europa er Vest-Afrika blitt et viktig transittsted for kokain fra Colombia, Peru og Bolivia. Langs smuglerrutene kjøpes politiske ledere, og islamistgrupper tar sin andel av den lukrative handelen. Narkopengene har destabilisert hele regionen.
Frankrikes krig i Mali har fått stor internasjonal støtte, men målene er svært uklare. Frankrike har muligheten til å lære av de mislykkede krigene i Irak og Afghanistan, men det forutsetter klare definisjoner av «terrorisme» og «stabilitet».
Grensene kolonimaktene trakk opp på 1800-tallet, med rette linjer som overså realiteten på bakken, var viktige for den nasjonale frigjøringen, men nå er kontinentet preget av konflikter som går på tvers av nasjonstilhørighet. Mange afrikanske land i ferd med å gå i oppløsning og grensene blir stadig mer flytende.
De marokkanske myndighetene sliter med å demme opp for opprør etter protestbølgen i den arabiske verden. Etter valgseieren i november 2011 leder det islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet regjeringen. Men maktstrukturene vedvarer, i likhet med undertrykkelsen, særlig i den forsømte berberregionen Rif.
Rif er et stort bånd som dekker hele det nordlige Marokko fra Tanger i vest til Nador i øst. I denne regionen med storslåtte fjell som stuper ned i Middelhavet, men langt fra turistindustrien, er befolkningen spredt over en rekke isolerte små og større landsbyer. Regionen er mer eller mindre delt i en arabisktalende del i vest (jbalas) og berbisktalende del i øst (rifere).
Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.
Valget i Angola 31. august ble merket av lav valgdeltakelse og uregelmessigheter. En ny generasjon vil legge fortiden bak seg og bruker kuduromusikken til å vise sin misnøye med lederskapet, som har sittet med makten siden borgerkrigen ble slutt for ti år siden.
Mens FNs sikkerhetsråd ber Nord-Sudan trekke soldatene sine ut av det omstridte Abyei-området, forsøker Den afrikanske unionen å gjenoppta forhandlingene mellom Nord- og Sør-Sudan.
Med en økonomisk vekst på 7 prosent er Angola i stand til å hjelpe sin tidligere kolonisator, Portugal. Det kriserammede landet kurtiserer angolanske investorer, mens den tidligere kolonien trekker til seg stadig flere portugisiske arbeidstakere.
Statskuppet i Mali 22. mars har styrtet regimet til Amadou Toumani Touré og gjort en ustabil region enda uroligere. Nordmaliske tuareger har slått seg sammen med soldater fra Libya og algeriske islamister i kamp mot den maliske hæren. 200 000 mennesker er nå på flukt fra kamphandlingene i nord.
Spenningene øker mellom marokkanere og saharawier etter flere sammenstøt. Samtidig nekter Sikkerhetsrådet å utvide FNs mandat til å omfatte overvåkning av menneskerettigheter.
Vestens entusiasme for «Facebook-revolusjonen» i Tunisia ignorerte nettaktivistenes virkelighet.
Tretti millioner kongolesere var ført opp i manntallet foran historiens andre frie valg i Den demokratiske republikken Kongo. På tross av FNs rapporter om materielle mangler og korrupsjon har innbyggerne jobbet iherdig for at valget 28. november skulle lykkes.
Det nasjonale overgangsrådet er knapt anerkjent av befolkningen. De ledet ikke kampen mot diktaturet, og de er ikke alene om å ha våpen. Nå utfordrer islamisten Abdel Hakim Belhaj de revolusjonæres posisjon i Tripoli.
Mellom stammerivalisering og vestlig intervensjon. Gaddafis fall styrker opprørsånden i den arabiske verden, men mye gjenstår for å bygge fred. Det nasjonale overgangsrådet lover demokrati, men for å lykkes må det fjerne regimets pilarer og lære seg å jobbe med stammene.
Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.
Seks måneder etter at Ben Ali ble styrtet, er Tunisia i full omstilling. I påvente av valg til grunnlovsforsamling 23. oktober, holder sosiale pressgrupper trykket oppe mot overgangsregjeringen. Men det tidligere autoritære regimet lever videre i lokalmyndighetenes praksiser og i økonomien.
Krigen er over,» erklærte president Alassane Dramane Ouattara etter arrestasjonen av Laurent Gbagbo 11. april. Framtiden i det delte landet er fortsatt uklar etter det omstridte valget i november, som ledet til full konflikt, ikke bare på bakken, men også i mediene. Begge rivalene satset hardt på å vinne mediekrigen og engasjerte store PR-byråer.
Selv før opprøret startet i nabolandet Tunisia, opplevde Algerie en protestbølge mot høye priser som forverrer levekårene og svekker tilliten til elitene.
Etter flere utsettelser blir det endelig presidentvalg i Elfenbenskysten 31. oktober. Valget har blitt forhindret av fem år med borgerkrig og uenigheter om valglister. Selv om det ikke vil løse alle problemer, er valget et stort skritt mot stabilitet og demokrati for det herjede vestafrikanske landet.
«Jeg gir høytidelig makten over til den nye presidenten, Ahmed Silanyo, som vant over meg i det nylige valget,» erklærte avtroppende statssjef Riyale Kahin 27. juli. Somaliland erklærte seg uavhengig i 1991, men har ennå ikke blitt anerkjent av det internasjonale samfunnet, på tross av demokratiske og fredelige valg.
