Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.
Boko Haram forsøker å etablere seg nord i Kamerun. Mye tyder på at terrororganisasjonen har støttespillere lokalt, både på toppen og hos forsømte befolkningsgrupper.
Låneboble i Sør-Afrika. Den nye svarte middelklassens forbruksønsker har skapt et overopphetet marked for lån uten sikkerhet og ført landet inn i en farlig spekulativ boble. Samtidig blir samfunnet stadig mer preget av sosiale ulikheter.
Uroen i Kenya skyldes ikke bare somaliske terrorister. Under overflaten ulmer konflikter om jord og stammetilhørighet, som går tilbake til ressursfordelingen etter kolonitiden.
Drapet på Gaddafi i 2011 endte hans despotiske regime, men de vestlige luftangrepene skapte dagens kaos i Libya og landene rundt Sahara. Katastrofen kunne vært unngått om Vesten hadde gitt Den afrikanske unions fredsforslag en sjanse, skriver Jean Ping, tidligere kommisjonspresident i Den afrikanske union.
For tretti millioner mennesker er Tsjadsjøen en sjelden vannressurs. Men under press fra landbruk og ørkenspredning er den i ferd med å forsvinne. Innsjøen spiller også en fredsfremmende rolle i en ellers ustabil region, noe som gjør det desto viktigere å revitalisere den, skriver FNs spesialutsending til Sahel, Romano Prodi.
Rwandas militaristiske ideologi. Langt unna søkelyset på minnemarkeringene for folkemordet i 1994, bruker Rwandas regjering en førkolonial krigskult for å holde på makten.
En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.
Til tross for sykdom stiller Abdelaziz Bouteflika til valg 17. april, etter 15 år som president, til stor skuffelse for en befolkning som har mistet all tiltro til sine ledere for lang tid siden.
Marokko tjener store penger i Vest-Sahara. Regionen regjeringen i Rabat kaller «de sørlige provinsene» gir Marokko store eksportinntekter på bekostning av saharawienes økonomiske rettigheter. EU har nå inngått ny fiskeriavtale der havet utenfor Vest-Sahara implisitt tilhører Marokko.
Mindre enn tre år etter Sør-Sudans uavhengighet brøt det ut borgerkrig. 23. januar inngikk partene en våpenhvile og innledet fredssamtaler. Men fortsatt pågår det kamper. Konflikten er i all hovedsak ikke etnisk, slik det ofte hevdes, men drevet fram av lokale eliter og en slu regjering i Khartoum.
Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot Sør-Sudan, raser krigene i Sør-Kordofan og Blå-Nilen.
Terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate viser at Somalias langvarige kollaps har spredd seg til et Kenya i politisk krise. Men angrepet var også et «PR-stunt» rettet mot et Al-Qaida med økonomiske problemer.
Frankrike håpet at deres vilje til å intervenere i Syria ville styrke deres diplomatiske status. I stedet står de tilbake ydmyket og uten støttespillere.
Blodig undertrykkelse i Egypt og Syria, utbredt overvåking i USA, maltraktert asylrett i Europa, fengsling av opposisjonelle i Kina. Urovekkende mange land bryter med letthet rettsprinsippene de har anerkjent i flere internasjonale traktater. Tiden er inne for en overnasjonal grunnlovsdomstol, mener Tunisias president Moncef Marzouki.
Offentlige helsetjenester kollapset etter apartheid-regimets fall. Innbyggerne bor langt fra sykehusene i et land med svært få leger per innbygger. Eneste lyspunkt er sykehustoget Phelophepa som hvert år gir livsnødvendige helsetjenester til 46 000 fattige sørafrikanere.
Kenyas nyvalgte president Uhuru Kenyatta får et megalomant prosjekt i fanget. Atlanterhavet og Det indiske hav skal knyttes sammen på tvers av det afrikanske kontinentet. Prosjektet har allerede satt Kenya i dyp gjeld, men myndighetene håper at utenlandske investorer vil strømme til og skape vekst og fred i hele regionen.
Den sosiale spenningen økte drastisk etter at politiet drepte 34 streikende gruvearbeidere i Marikana i fjor. Åtte millioner svarte afrikanere har en anstendig inntekt, mens minst tjue millioner lever under fattigdomsgrensen. ANC har ingen planer og viser liten vilje til å endre dette.
Med sin perfekte plassering mellom Latin-Amerika og Europa er Vest-Afrika blitt et viktig transittsted for kokain fra Colombia, Peru og Bolivia. Langs smuglerrutene kjøpes politiske ledere, og islamistgrupper tar sin andel av den lukrative handelen. Narkopengene har destabilisert hele regionen.
Frankrikes krig i Mali har fått stor internasjonal støtte, men målene er svært uklare. Frankrike har muligheten til å lære av de mislykkede krigene i Irak og Afghanistan, men det forutsetter klare definisjoner av «terrorisme» og «stabilitet».
Grensene kolonimaktene trakk opp på 1800-tallet, med rette linjer som overså realiteten på bakken, var viktige for den nasjonale frigjøringen, men nå er kontinentet preget av konflikter som går på tvers av nasjonstilhørighet. Mange afrikanske land i ferd med å gå i oppløsning og grensene blir stadig mer flytende.
De marokkanske myndighetene sliter med å demme opp for opprør etter protestbølgen i den arabiske verden. Etter valgseieren i november 2011 leder det islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet regjeringen. Men maktstrukturene vedvarer, i likhet med undertrykkelsen, særlig i den forsømte berberregionen Rif.
Rif er et stort bånd som dekker hele det nordlige Marokko fra Tanger i vest til Nador i øst. I denne regionen med storslåtte fjell som stuper ned i Middelhavet, men langt fra turistindustrien, er befolkningen spredt over en rekke isolerte små og større landsbyer. Regionen er mer eller mindre delt i en arabisktalende del i vest (jbalas) og berbisktalende del i øst (rifere).
Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.
Valget i Angola 31. august ble merket av lav valgdeltakelse og uregelmessigheter. En ny generasjon vil legge fortiden bak seg og bruker kuduromusikken til å vise sin misnøye med lederskapet, som har sittet med makten siden borgerkrigen ble slutt for ti år siden.