Midtøsten – Side 11

Forhandlinger i Tyrkia, selvstyre i Irak. Tyrkias vilje til å forhandle med det kurdiske arbeiderpartiet PKK har overrasket alle. Kurdere i Syria, Irak og Tyrkia håper nå å sette selvstyrespørsmålet på dagsorden.

Det muslimske brorskapet i Egypt kan ikke lenger stole på slagordet «islam er løsningen». For deres økonomiske politikk vekker stor motstand.

Et fritt folk må være fritt fra overgrep, fritt til å søke lykken og fritt til å danne sin egen stat. Dette er ikke tilfellet i Midtøsten, der stormaktenes spill har latt egne interesser gå foran deres proklamerte hengivenhet til frihet og demokrati.

Mens Tunisia, Libya og Jemen har startet en kaotisk overgang til demokrati, blir kampene stadig hardere i Syria. De arabiske monarkiene står langt mindre støtt i dag enn for to år siden. Verken islamisme eller liberalisme er nødvendige utfall av revolusjonene i Midtøsten. Men demokratiseringen har åpnet for uventede allianser som er i ferd med å endre det geopolitiske kartet i regionen.

I vestlige medier kan man få inntrykk av at den arabiske verden domineres av en sunniislamsk allianse mellom Emiratene og Det muslimske brorskapet for å innføre strenge religiøse regimer. Bildet er imidlertid mer sammensatt. I Saudi-Arabia og Emiratene er Brorskapets suksess i Egypt og Tunisia alt annet enn gode nyheter. Koranen er ikke nødvendigvis det beste kompasset for å navigere i det politiske landskapet etter de arabiske revolusjonene.

De mektige Muslimbrødrene i Jordan vil boikotte det kommende valget, på grunn av kongens motvilje mot å gjennomføre reelle reformer. Stadig flere lokale opprør slås nå hardt ned, mens kongedømmet mister oppslutning.

I motsetning til opprørene i Egypt og Tunisia er den arabiske venstresiden splittet i synet på det syriske opprøret. De støtter demokratikampen, men frykter politisk og militær innblanding fra utlandet.

Hvem er drivkraften i den arabiske våren? Arbeiderklassen og middelklassen har begge spilt en viktig men svært forskjellig rolle i de arabiske landene.