Bøndene som holder stand på Vestbredden
Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
Det er tjue år siden Israel gikk til sengs med fienden, men det ønskede resultat – fred mellom Israel og Palestina – synes mer uoppnåelig enn noen gang. Er visjonen om en tostatsløsning død?
Inspirert av lokale og amerikanske tv-serier har unge saudiske kvinner, uavhengig av legning, begynte å kle seg androgynt. De kaller seg selv buya, gutter.
I juli avsatte den egyptiske hæren en folkevalgt president med støtte fra den harde kjernen av demonstrantene som styrtet Mubarak for to år siden. Sirkelen er dermed tilsynelatende sluttet: Demonstrantene som krevde demokrati hyller nå et antidemokratisk militærkupp. Hva har skjedd?
Borgerkrigen i Syrien har fordrevet halvdelen af palæstinenserne i landet på flugt. For dem er der kun en vej ud af Syrien, og den fører til Libanons gamle flygtningelejre. Her lander de traumatiserede flygtninge i en situation af indgroet diskrimination og elendighed.
I 1991 var Hanan Ashrawi med på å etablere Oslo-prosessen, men trakk seg ut fordi maktbalansen mellom partene var for skjev. Oslo-avtalene endte i fiasko, men Norge kan fortsatt spille en rolle, sier hun når vi møter henne i PLOs hovedkvarter.
Mens EU krymper og USA har kjørt seg fast i en vekst som ikke skaper nye arbeidsplasser, utbasunerer golfstatene sin framtidsoptimisme i et vidløftig språk.
Statskupp? Folkeopprør? Ny fase i revolusjonen? Det er vanskelig å tolke de store demonstrasjonene som ledet til at Mohamed Mursi ble styrtet 30. juni. Brorskapet har mye av ansvaret for nederlaget sitt, men bak demonstrantene ser vi konturene av militæret og det gamle regimet.
Operaballetten i Kairo var opprinnelig et resultat av militærsamarbeidet med Sovjetunionen. I dag kjemper ballettdanserne for å finne sin plass i et omskiftelig politisk landskap.
Situasjonen i Nil-bassenget har endret seg drastisk etter at Etiopia annonserte at de ville bygge en demning på Den blå Nilen. Beslutningen skaper frykt for vannmangel i Egypt og vekker til live gamle konflikter.
Mens nye fredsforhandlinger forberedes i Genève, har den syriske hærens og Hizbollahs nylige seire fått USA til å sende våpen til opprørerne. Blodbadet vil fortsette, så lenge alle i spillet rundt Syria fortsetter å se på konflikten som et nullsumspill.
I 2002 framsto Erdogan som personifiseringen av folkets kamp mot den sekulære eliten og militæret. Elleve år senere viser de nylige demonstrasjonene et dypt splittet land.
Forhandlinger i Tyrkia, selvstyre i Irak. Tyrkias vilje til å forhandle med det kurdiske arbeiderpartiet PKK har overrasket alle. Kurdere i Syria, Irak og Tyrkia håper nå å sette selvstyrespørsmålet på dagsorden.
Konflikten med palestinerne er blitt lukrativ for Israels våpenindustri som omsetter for sju milliarder dollar i året. I motsatt ende finner vi tredje generasjon palestinske flyktninger som ikke ser noen lyspunkter på horisonten.
Lenge påsto amerikanske ledere at invasjonen av Irak ikke dreide seg om olje. Nylig nedgraderte dokumenter forteller en annen historie.
Den amerikanske invasjonen for ti år siden fjernet Saddam Husseins brutale regime, men mange av de mest ødeleggende elementene lever videre under en tilsynelatende normalitet i Bagdad. Et smertefullt spørsmål tvinger seg fram: Har Irak lidd i nok et tiår til ingen nytte?
Det muslimske brorskapet i Egypt kan ikke lenger stole på slagordet «islam er løsningen». For deres økonomiske politikk vekker stor motstand.
Et fritt folk må være fritt fra overgrep, fritt til å søke lykken og fritt til å danne sin egen stat. Dette er ikke tilfellet i Midtøsten, der stormaktenes spill har latt egne interesser gå foran deres proklamerte hengivenhet til frihet og demokrati.
Mens Tunisia, Libya og Jemen har startet en kaotisk overgang til demokrati, blir kampene stadig hardere i Syria. De arabiske monarkiene står langt mindre støtt i dag enn for to år siden. Verken islamisme eller liberalisme er nødvendige utfall av revolusjonene i Midtøsten. Men demokratiseringen har åpnet for uventede allianser som er i ferd med å endre det geopolitiske kartet i regionen.
Alawittene har en lang historie med religiøs splid, forfølgelse og undertrykkelse. I den pågående konflikt har få alawitter sluttet seg til opposisjonen mot Assads brutale regime, til tross for at få av dem har dratt fordeler av regimet.
Dror Moreh har intervjuet tidligere ledere av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Resultatet er en foruroligende dokumentar om det moralske uføret det israelske demokratiet er havnet i.
Fra bombing av Gaza til suksess i FN. Våpenhvilen i Gaza styrket Hamas regionalt og lokalt. Samtidig har Mahmoud Abbas klart å få Palestinas FN-søknad stemt gjennom i FNs generalforsamling. Men Abbas møter fortsatt motstand, ikke bare fra Israel, USA og flere europeiske land. Også palestinerne er skeptiske til hans lederskap.
I vestlige medier kan man få inntrykk av at den arabiske verden domineres av en sunniislamsk allianse mellom Emiratene og Det muslimske brorskapet for å innføre strenge religiøse regimer. Bildet er imidlertid mer sammensatt. I Saudi-Arabia og Emiratene er Brorskapets suksess i Egypt og Tunisia alt annet enn gode nyheter. Koranen er ikke nødvendigvis det beste kompasset for å navigere i det politiske landskapet etter de arabiske revolusjonene.
Etter Nassers nederlag i 1967, var Anwar al-Sadat klar over at hullet etter Nassers sosialisme var i ferd med å fylles av islam. Han allierte seg derfor med Brorskapet for å sikre makten sin.
Mohamed Morsi har klart å marginalisere hæren, men står nå overfor andre opposisjonsgrupper og mange egypteres mistro mot Det muslimske brorskapet.