
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Etter at den maliske hæren og en franskledet koalisjon av afrikanske hærer gjenerobret det nordlige Mali, trodde innbyggerne at de var kvitt jihadistene. Men jihadister og andre opprørere får nå stadig friere spillerom med en stat som svikter innbyggerne.
Bare to av de 32 lagene i årets fotball-VM, Nigeria og Senegal, er fra Afrika sør for Sahara. Kontinentet mangler ikke gode spillere, men de hentes til de rike landene i nord, mens proffklubbene i Afrika lever fra hånd til munn.
Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.
De fleste afrikanske fotballspillerne vil helst dra et godt stykke lenger nord. Selv når de ikke klarer å realisere drømmen om å bli profesjonelle fotballspillere, er de til tross for skuffelsen glade for å ha kommet seg bort fra fattigdommen.
Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
Etter mye fram og tilbake tyder alt på at toppmøtet mellom de koreanske lederne og Trump vil finne sted 12. juni. Utsiktene for atomavvæpning er lysere enn noen sinne, mye takket være en iherdig innsats fra sørkoreanske Moon Jae-in.
Landene i Sørøst-Europa opplever en demografisk krise uten sidestykke. Negativ naturlig tilvekst og massiv utvandring gjør at folketallet vil synke med flere millioner de neste tiårene.
Økt forventet levealder setter premisset for mange politiske beslutninger om pensjonsalder, trygdeordninger og velferdssamfunnets framtid. Men det er ikke gitt at levealderen vil øke. I Frankrike tyder mye på at kurven har flatet ut og kanskje vil synke.
Arbeidere og migranter strømmer til Tyskland, men de tyske utkantregionene tømmes for folk. Siden gjenforeningen har delstaten Mecklenburg-Vorpommern sett folketallet skrumpe inn og befolkningen bli femten år eldre.
Amerikanske universiteter vurderer søkere ut fra kriterier som eksamensresultater, etnisitet, bosted eller kjønn. De mest prestisjetunge vurderer også søkerens slekt.
Siden 1980 har Ungarn mistet en million innbyggere på grunn av lave fødselstall og massiv utvandring. Det har gitt grobunn for storhetsfantasier og demagoger.
Saudi-Arabia vil trekke oppmerksomheten bort fra landets fastkjørte krig i Jemen og framstille seg som mer progressiv enn det middelalderske Iran. Men de saudiske kvinnene er ikke enige om samfunnet blir friere av arveprins Mohammed bin Salmans reformer.
Med 30 millioner færre innbyggere i 1989, ned fra 60 millioner i 1950, tok befolkningen i øst sakte igjen befolkningen i vest. Så ble landskapet snudd fullstendig på hodet.
«Saudiseringen» som har vært annonsert i lang tid kommer nå for fullt.
I midten av januar gjorde den greske nasjonalforsamlingen nye innstramminger for å få en hjelpepakke på 6,7 milliarder euro fra finansministrene i eurosonen. Virkningene av kuttpolitikken Hellas har blitt påtvunget i åtte år er nå tydelige i kloakken.
Etter at Viktor Janukovitsj ble styrtet i 2014, lovet de nye makthaverne å reformere Ukrainas korrupte politivesen. Men de har bare erstattet trafikkbetjentene, uten å gjøre noe med klanene på toppen av statsapparatet.
1. juli skal meksikanerne velge 500 folkevalgte, 128 senatorer, 9 guvernører og en ny president. Venstrekandidaten Andrés Manuel Lopéz Obrador leder suverent på meningsmålingene. Vil han, som så mange før ham, stanses av valgfusk?
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
I 2008 sprakk boligboblen i Irland og førte til et offentlig underskudd på 30 prosent. Ti år senere skyter boligprisene i været, til noens glede og andres frykt.
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Myndighetene har lenge tolerert datagigantenes brudd på skatteregler, åndsverk og personvern. Men i kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen er de i ferd med å miste sin makt over de offentlige myndighetene. Spørsmålet er ikke lenger om de vil bli regulert, men hvordan og for hvem.