«En stor seier for FNs grunnleggende verdier!» kalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon Nigerias fredelige tilbakeføring av Bakassi-halvøya til Kamerun 14. august i år. Men separatister og væpnede nigerianske bander motsetter seg tilbakeføringen og krever en deling av oljeressursene.
«Hvis alt går som det skal i 2008, vil NATO-troppene trekke seg ut i 2009,» sier en anonym Talibanleder til Le Monde diplomatique. Siden 2006 har et nytt Taliban blitt dannet av tidligere pakistanske soldater og frigjøringskjempere fra Kashmir og Sentral-Asia. Deres ekspertise begynner nå å merkes av NATO, som har undervurdert Talibans strategiske og taktiske endringer. I mai’juni var antallet drepte vestlige soldater i Afghanistan (70) for første gang høyere enn i Irak (52).
500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.
1. august opprettet Brasils president Luiz «Lula» Silva Amazonasfondet. Fondet skal sikre midler til å bevare regnskogen. Mange private og offentlige investorer har kastet seg på, deriblant Norge. I september lovet Stoltenberg 15 milliarder kroner over fem år til fondet. Men ikke alle i Amazonas-regionen er begeistret for slike fond. Lokale miljøforkjempere påpeker at fondene gjør at utlandske selskaper kan kjøpe opp skogen, og mener det kun dreier seg om «nedhugging med en miljøvennlig fasade». Le Monde diplomatique har besøkt Amazonas-regionen.
Folkegruppenes selvråderett var begrunnelsen vestlige land brukte for å anerkjenne Kosovos selvstendighetserklæring i februar 2008. Det samme prinsippet ble brukt da Russland noen måneder senere anerkjente Abkhasia og Sør-Ossetia som suverene stater. I begge tilfellene brøt stormaktene det folkerettslige prinsippet om ikke å blande seg inn i andre staters interne anliggende. Hva er konsekvensene?
Argentinas vej mod mindre ulighed, økonomisk, socialt og kulturelt, er belagt med en ny medielov som første skridt mod mere bevidste og i sidste ende demokratiske borgere. Og medier. Nuværende medielov er en arv fra diktaturet 1976–83, som forsterker mediemonopolerne i et land uden debat om medierne.
Forhandlingene mellom israelerne og palestinerne har strandet. Israelerne har trappet opp blokaden av Gaza. Israelernes undertrykkelse, det langvarige reiseforbudet og striden mellom Fatah og Hamas har splittet palestinerne som bor på Gaza og de som bor på Vestbredden. Le Monde diplomatique har besøkt et «fordoblet» Palestina.
AFRIKA: De afrikanske helsetjenestene dekker kun 5–10 prosent av befolkningens behov. Etter at de fleste afrikanske landene privatiserte helsetjenestene sine på 80-tallet, er de nå i ferd med å snu sine helsepolitikker. Selv Verdensbanken som i årtier har kjempet for privatisering, har endret mening. Men flere utfordringer venter for de afrikanske landene som de siste årene har mistet mye av sitt kvalifiserte helsepersonell til Vesten.
Japans nyvalgte statsminister Taro Aso–den fjerde på to år–vant posten gjennom å fremme behovet for å styrke militæret, snarere enn å ta opp den økonomiske krisen som rir landet. Den mektige japanske bilindustrien er i ferd miste det en gang så solide hjemmemarkedet,
noe som gjør Kina til en reell utfordrer i sektoren.
Hvilken utenrikspolitikk vil USA føre etter presidentvalget? Både John McCain og Barack Obama er enige om at amerikanske interesser i utlandet må forsvares. Retorikken deres er forskjellig, og de er uenige om metoder. Men finnes det likevel mer grunnleggende forskjeller mellom deres syn på USAs framtidige geopolitiske rolle?
Biafra-krigen blir regnet som startpunktet for moderne humanitært hjelpearbeid. Men hjelpen under krigen var svært tvetydig: Under Røde Kors-banneret ble det ikke bare fløyet inn mat og medisiner, det ble også gitt våpen og ammunisjon til ibo-separatistene.
Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.
Morales vant tilbakekallingsvalget 10. august med stor margin. Men det gjorde også i utbryterguvernørene i sine departementer. Le Monde diplomatique har besøkt et urolig Bolivia.
I 1870 var Bolivia og England nær krig. Bolivia sin diktator, president Melgarejo, vart så rasande då ein britisk diplomat ba om å få varm sjokolade i staden for maisølet som presidenten hadde servert at han tvang mannen til å drikke eit enormt kar fullt av varm sjokolade, før han lot sine folk leie han rundt i gatene i La Paz sittande baklengs på eit esel. Då Dronning Victoria fekk høyre om korleis hennar mann hadde vorte behandla ville hun først gå til krig mot landet. Rådgjevarane hennar motsette seg dette, med argument om at Bolivia låg fysisk langt unna England sine strategiske interesser. Dronninga ba så om å få sjå eit kart, og da hun med eigne auge fekk stadfesta det rådgjevarane sa, tok ho og teikna eit stort kryss over Bolivia med dei nedlatande orda: «Bolivia no longer existsBolivia no longer existsBolivia no longer exists». Le Monde diplomatique er altså i kongeleg selskap, men denne gongen er det urfolk i Bolivia som vert «utsletta» med eit pennestrøk i artikkelen «Det splittede Bolivia». Artikkelen framstiller urfolk i Bolivia som dumme, lette å manipulera, tause, triste, likegyldige og «utslettede». «Fattige stakkarer»Artikkelen skildrar den andinske høgsletta (Altiplano) som ein grusom stad. Det vert ikkje trekt fram noko positivt, alt er einsidig negativt. Det er kaldt på høgsletta, men og vakkert. Fattigdomen er stor, men evna til å overleva er sterk. Innbyggjarane er av og til tause, men svært ofte hever dei stemma, anten det er i kamp for sine rettar, i ein heftig handel eller i søskenkrangel om oppvasken. Svært sjeldan er hendene tomme, men ber bøker, reiskapar, mat eller pengar. Eller ei øl eller eit glas maisøl. Bolivia si historie er ei historie om opprør og urfolk sin kamp for sine rettar, samstundes med undertrykking og ekskludering. Tupak Katari, Bartolina Sisa og Zarate Willka er berre nokre av dei mange fridomsheltane som kjempa for urfolk sine rettar i Bolivia. Det er breie lag av urfolksorganisasjonar som førte Evo Morales til presidentstolen, og det er dei som let han sitja. Det fortel ei anna historie enn den Le Monde diplomatique prøver å teikna av «triste, tause, utslettede» urfolk i Bolivia. 63 prosent av innbyggjarane i Bolivia definerer seg som tilhøyrande ei av dei 36 urfolksgruppene i landet. Le Monde diplomatique definerer dei som «fattige stakkarar». «Omvendt rasisme?»Le Monde reiser spørsmålet om dei sosiale tiltaka retta mot fattige i Bolivia er omvendt rasisme. Svaret er «Kanskje. Til en viss grad». At det finst rasistiske haldningar på dei fleste sider i Bolivia, er det lite tvil om. Det underlege er at Le Monde diplomatique «til ei viss grad» fører høgreeliten i Bolivia sin retorikk, der sosiale tiltak retta mot dei fattige i samfunnet er «omvendt rasisme». Heile artikkelen nyttar omgrep og skildringar som høyrer til den tradisjonelle rasismen, og som kler anekdoter om dronning Victoria betre enn Le Monde diplomatique anno 2008. Under koloniseringa av Latin-Amerika vart urfolk sett på som dyr, og då paven i 1537 prøvde å slå fast at indianarane hadde sjel vart han møtt med motstand. Heilt fram til revolusjonen i 1952 vart bolivianske urfolk nekta tilgang til dei viktigaste offentlege plassane. I artikkelen til Le Monde diplomatique vert urfolk i Bolivia skildra som svært ulike oss andre. Dei er «likegyldig til den manglende komforten og kulden» og vert
Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.
Den lukrative sukkerindustrien i Den dominikanske republikk lokker mange haitiere til å krysse grensen ulovlig. Men på den andre siden venter tvangsarbeid og et diskriminerende og rasistisk samfunn, som gjør alt for å undertrykke arbeidsinnvandrerne.
I slutten av juli godkjente senatet i Port-au-Prince president René Prévals forslag om å utnevne Michèle Pierre-Louis til statsminister. Med bakgrunn fra den sosiale bevegelsen og støtte fra intellektuelle miljøer står hun sterkt, og betraktes som immun mot korrupsjon. Men den største utfordringen hennes vil imidlertid bli fattigdommen som rammer tre fjerdeler av befolkningen.
Et femtentalls nye byer bygges for tiden i Golflandene. Og enda flere er under planlegging. Byene skal bøte på den enorme boligmangelen i regionen, og sørge for økonomisk diversifisering. Men miljøbelastningen vekker bekymringer i lokalbefolkningen, som på ingen måte er sikret at den vil nyte godt av boligbyggingen. Le Monde diplomatique har besøkt byggeplassene.
Libanon ønsker å gjenoppbygge den palestinske flyktningleiren Nahr al-Bared, som i fjor ble pulverisert av den libanesiske hæren. Et forsøk på å få kontroll over leirene?
De sidste fem måneder har samtlige presserende politiske beslutninger i Argentina blevet paralyseret af en konflikt om eksportskatter på råvarer. Mediekarusellen har gjort sit til, at hvad der begyndte som et teknisk spørgsmål om procentdele for eksportafgifter er blevet til et mistillidsvotum for den unge Cristina-regering.
Israel presenterer seg som staten for alle verdens jøder, og ekskluderer dermed en fjerdedel av sine statsborgere. Segregasjonen er ideologisk begrunnet i en overbevisning om at alle jøder har en felles opprinnelse i landet som i dag huser Israel og Palestina. Men har denne identitetspolitikken noen som helst historisk forankring?
Vil Fareed Zakarias Post-American World legge grunnlaget for Obamas utenrikspolitikk? Journalist og Newsweek-redaktør Zakaria, som i sin tid støttet Irak-krigen, forsøker i boken å se for seg konturene av en ny verden uten amerikansk imperialisme, men som fortsatt vil ledes av USA.
Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.
Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler–Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
