Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Balkansk domino
Kosovo vil sannsynligvis erklære seg uavhengig i den kommende tiden. Konsekvensene vil bli enorme for grensen på Balkan. Uavhengigheten vil skape presedens for alle de andre folkegruppene som gjør krav på egen stat. Tilsynelatende virker det fornuftig at hvis folkegrupper ikke ønsker å leve sammen, kan de like så godt skille seg fra hverandre. Problemet er bare at de mange nasjonalitetene i det tidligere Jugoslavia ikke har noen klart atskilt geografisk tilhørighet. Dermed vil mange av dagens land raskt forvandles til «mikrostater». Hvordan vil kartene over Balkan se ut i framtiden? Er «etniske» grenser de eneste rettferdige grensene?
Vil Catalonia bli selvstendig?
Kløften mellom katalanerne og spanjolene øker for hver dag som går. I resten av Spania oppfattes Catalonia som arrogant og egoistisk. Mens katalanerne mener de sender for mye skattepenger til Madrid. Catalonia har i løpet av de siste årene mottatt 28 prosent mindre overføringer fra staten enn Madrid per innbygger. Men konflikten dreier seg snarere om det tradisjonelle todelingen mellom Madrid og Barcelona, som er i ferd med å endres. Madrid er i ferd med å ta igjen Barcelonas kommersielle forsprang.
Hold kjeft og syng!
Et historisk dokument om den omfattende mangel på demokratisk ånd hos mennesker som hevder de er for individuell frihet.
Democracy Now! – et håp for den kritiske nyhetsformidlingen
Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et hederlig unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now!
Et latinamerikansk alternativ?
Er Washington i ferd med å miste grepet om Latin-Amerika? Motstanden mot nyliberalismens herjinger har brakt venstrepartier til makten i flere latinamerikanske land. Men til tross for maktskiftene er de økonomiske rammene intakte. Og frihandelsavtalene har økt i omfang. Likevel har styrkeforholdet endret seg. USA møter stadig oftere motstand i de panamerikanske foraene. Etter det mislykkede statskuppet mot Chavez i 2002, har USA intensivert sine kampanjer mot de latinamerikanske venstreregjeringene. Stadig mer støtte gis til paramilitære og høyreekstreme grupperinger, bistanden kuttes kraftig og retorikken blir krassere. Vil den latinamerikanske venstresiden klare å utarbeide en alternativ strategi for økonomisk utvikling og sosialt demokrati?
Putins Russland
Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.
Fiksjonens realpolitikk
Et helt nytt forholdet mellom politikk og virkelighet er i ferd med å oppstå. Lederne av verdens mektigste stat fjerner seg ikke bare fra realpolitikken, men fra alt som kan kalles realisme. De ønsker å skape sin egen virkelighet, å bli illusjonenes mestre. Den amerikanske invasjonen av Irak var et spektakulært eksempel på viljen til å «skape sin egen virkelighet». En designer fikk i oppdrag å lage bakgrunnsdekorasjonen for presidentens taler. En tidligere TV-regissør har iscenesatt de viktigste uttalelsene Bush har kommet med i løpet av sine to mandat. Sjeherasads overlevelsesstrategi i Tusen og én natt, fortell for å overleve, har blitt det nye politiske credoet for den amerikanske høyresiden.
«Forp…e rett-tenkende»
En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.
Fra Irak til Iran
USA VS. IRAN: For tiden er Iran i USAs øyne den store fienden. USAs språkbruk blir stadig mer aggressiv. Men er Iran virkelig dette skumle, mangehodete uhyret som Washington melder om? Hvor stor er atomfaren? I over 15 år har amerikanske rapporter meldt at Iran ville få atombomben i løpet av to eller tre år. Men Iran besitter fortsatt ikke atomvåpen. I tillegg er landets presteskap splittet over Irans styreform. Bruker Bush Iran som en avledningsmanøver for problemene i Irak?
USAs nye «bakgård»
USAs visjon om «Stor-Midtøsten» har bidratt til å skape en «ekstrem krigssone». Regionen er i dag åsted for en rekke blodige konflikter, der vestlige hærstyrker deltar direkte. Dette er vår tids avgjørende ideologiske krig, sier George W. Bush. Regionen erstattet Latin-Amerika som USAs «bakgård». For Washington finnes det ikke lenger noe palestinsk problem eller noen somalisk statskrise, men en verdensomspennende konfrontasjon mellom det Gode og det Onde. Denne retorikken gir næring til Al-Qaidas propaganda om en krig mot «korsfarerne». Står vi foran en total kollaps i Midtøsten?
De blå sommerfuglenes grav
Hver måned åpnes en ny massegrav i Bosnia. 15 år etter den «etniske rensingen» i Bosnia-Hercegovina hviler ennå halvparten av ofrene i ukjente massegraver et sted i de bosniske skoger og fjell. Men arbeidet er ikke uten konflikter. Etter at Den internasjonale straffedomstolen i Haag tidligere i år stadfestet at Serbia begikk folkemord i Srebrenica, har arbeidet blitt stadig mer politisert. Folkegruppene i det tidligere Jugoslavia har ennå til gode å forsone seg med den nære fortiden, og grusomhetene som ble begått. Vil den nye generasjonen bosniere kunne leve sammen i fred?
Skittent mediespill i Costa Rica
Hvor stor folkestøtte trenger man for å styre et demokrati? I oktober ratifiserte Costa Rica frihandelsavtalen CAFTA som det siste sentralamerikanske landet. Kampanjen forut for folkeavstemningen delte landet i to. Nei-siden framhevet miljøvern, selvråderetten og at avtalen var grunnlovsstridig. Ja-sidens strategi var bruke sin politiske og økonomiske makt til å spille på frykt og komme med trusler. Til tross for massive mediekampanjer og brudd på forbudet mot valgpropaganda dagene før valget, var det bare så vidt avtalene ble stemt igjennom.
Blodbadet i Chile
I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.
Det amerikanske århundret
Det katastrofale utfallet av invasjonen og okkupasjonen av Irak rammer dypere enn USAs nederlag i Vietnam gjorde for 30 år siden. Tegnene på hegemonisk tilbakegang er synlige overalt. Og flernasjonale meningsmålinger viser en gjennomgående nedgang i USAs tiltrekningskraft. Det byråkratiske sikkerhetsmaskineriet som kun har som oppgave å produsere og reprodusere makt, er splittet. Irak skulle være videreføringen av den «konservative revolusjonen» som ble påbegynt etter Vietnam og Nixon-tiden. Eksperimentet i Irak skulle innlede det andre amerikanske århundret. Men nå ligger både eksperimentet og USAs utenrikspolitikk i ruiner. Er det amerikanske imperiets dager talte?
En ny Osloavtale?
Vil «Fredskonferansen» i USA i november fører til en ny mislykket prinsipperklæring? I så fall vil kløften mellom Hamas og Fatah bli enda dypere. Aldri tidligere har palestinerne vært så splittet. Sommerens kamper på Gazastripen har minket presset på de israelske okkupantene, mens de palestinske områdene er blitt til kruttønner som når som helst kan eksplodere. Osloavtalen har ført til en «hegemonisk fred» som tjener israelerne, diskriminerer palestinerne og fører til økt ustabilitet i regionen. Palestinerne har undertegnet sju midlertidige avtaler som kun har ført til at deres frihet og selvstyrte områder er blitt mindre. Vil en «Oslo 2» igjen gjøre palestinerne til de store taperne?
I India vokser naxalittgeriljaen
Statsminister Singh kaller naxalittgeriljaen den største sikkerhetsutfordringen siden uavhengigheten. Ti tusener har måttet flykte, mens delstat og opprørere slåss om kontrollen over befolkningen. Delstaten Chhattisgarh midt i landet svarer med en voldelig kampanje mot opprøret. Militser internerer bøndene i leire, mens de hjelper de mektige industriinteressene.
I hjertet av PKK-leirene
Situasjonen er svært anspent i det irakiske Kurdistan. Den tyrkiske hæren truer med massive intervensjoner mot soldater fra Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). Dette er nok en kilde til ustabilitet i en allerede eksplosiv region. Men hvem er disse mennene og kvinnene som er klare til å dø for å virkeliggjøre den gamle drømmen om en kurdisk renessanse?
Begjæret etter selvstyre
Flandern nyter en historisk revansj over det tidligere så dominerende Vallonia. Mens Flandern i 2007 var blant de 30 rikeste regionene i EU, har ikke Vallonia klart å fordøye 60- og 70-tallets omfattende industrikrise. Men nå trues også det velstående Flandern av økonomisk nedgang.
Elitene utfordres i Ecuador
De nylige valgene til grunnlovsgivende forsamling, viste at det ecuadorianske folket støtter president Rafael Correas ønske om å endre grunnloven. Etter 8 ulike presidenter på 10 år, har Correa tent et håp i befolkningen. Correa går inn for å bekjempe oligarkiet i landet, og å skape et alternativ til nyliberalismen som har dominerte landets politikk siden 80-tallet. Correas prosjekt er uløselig knyttet til Ecuadors oljeforekomster. Etter et statskupp i 1972 sikret staten seg 90 prosent av oljeinntektene i stedet for 5. Landet gikk inn i en gullalder. Men på 80-tallet mistet staten kontrollen, og nok en gang havnet 80 prosent av oljeinntektene i de multinasjonale oljeselskapenes hender. Correa er fast bestemt på å få tilbake oljeressursene. Dette faller ikke i god jord i konservative kretser. De angriper Correa med å sammenligne ham med Venezuelas Chávez, som den ecuadorianske pressen i flere år har kalt «demon», «gal» og kommunist».
Ingen «safranrevolusjon» i Burma
Gatedemonstrasjonene i Burma har ikke svekket det burmesiske militærregimet nevneverdig. Demonstrasjonene brøt først ut som en protest mot at militærregimet i august skrudde opp prisene på bensin og naturgass. Dermed utløste de en sosial og økonomisk krise de neppe så konsekvensene av. En direkte følge var at det ble tyngre for folk å betale de daglige gavene til munkene, som er en av bærebjelkene i det burmesiske samfunnet. Protestene fikk imidlertid en ny dimensjon da militærregimet brutalt slo ned på de demonstrerende munkene. Men lite tyder på at munkene nå klarer å samle det burmesiske folket i en felles front mot regimet.
Dømt til å komme overens
Det virker som spliden mellom nederlandsktalende og fransktalende er i ferd med å rive Belgia i stykker. Splittelsen er ikke bare språklig, men også ideologisk og kulturell. Den belgiske «språkgrensen» mellom Flandern og Vallonia har offisielt bare eksistert i en kort periode. Men i praksis kan den spores flere århundrer tilbake. Først var fransk elitens språk, og nederlandsk ble ignorert. Med Flanderns økonomiske vekst har situasjonen endret seg. På 70-tallet ble alle partiene internt splittet til uavhengige partier–et flamsk og et fransktalende. Det politiske tyngdepunktet skiller de to regionene fra hverandre, til høyre i Flandern og i sentrum-venstre i Vallonia. I sentrum for stridighetene står Brussels status. EU-hovedstaden er en fransktalende enklave i den sørlige delen av Flandern. Er det føderale Belgia i ferd med å revne?
Bøndenes evinnelige kamp
Regimet i Egypt fortsetter å slå hardt ned på alle tilløp til protester. På landsbygda kjemper bøndene nå en innbitt kamp for retten til jord. Før revolusjonen i 1952 levde de egyptiske bøndene under svært harde arbeidsvilkår i et tilnærmet føydalt landbruk. Gamal Abdel Nasser mislikte oppblomstringen av en uavhengig bondebevegelse, men han gjennomførte likevel en landbruksreform i 1961. Nå truer nye lovreformer med å gjeninnføre føydale tilstander.
Den hemmelige krigen i Somalia
Situasjonen i Somalia er Afrikas verste mener FNs spesialutsending. I juni 2006 utpekte Osama bin Laden Darfur og Somalia som ett av stedene der slaget mot «Den store amerikanske satan» skulle stå. De amerikanske hemmelige tjenestene fryktet «et nytt Afghanistan» og en gjentakelse av den mislykkede operasjonen i 1993, og overlot «det skitne arbeidet» til Etiopia.
«Farlige internasjonale terrorister»
USAs fangebehandling er sterkt kritiserbar. Landet fortsetter sin praksis med bortføringer av mistenkte. De sørger for utenomrettslige arrestasjoner, transport og avhør i fremmede land. Vi forteller her historien til Reza Afsharzadagen–som var heldig. Og Abu Omar som ikke var fullt så heldig. De bortførte kan fortelle i detalj om torturen og lovbruddene som legitimeres av «krigen mot terror». Vitner forteller at blant bortførte har det vært høygravide kvinner og barn. Historiene til de bortførte gir et godt grunnlag for å studere hvordan krigen mot terror og USAs fangebehandling har utviklet seg–selv etter skandalene i Abu Ghraib og Guantanamo. Det er tydelig at løftene om å avstå fra tortur er en bløff.