Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
Det beste Europa for kvinner
Hvorfor skal ikke kvinner bli behandlet likt i alle EU-land? Bestevilkårsprinsippet som sikrer likebehandling av økonomiske aktører utover landegrensen har lenge vært en bærebjelke i EU. Burde ikke også et parallelt prinsippet gjelde for likestilling?
Venstre om!
Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.
Svart gullalder i Angola
Etter 30 år med borgerkrig og invasjoner opplever Angola en ny gullalder takket være enorme oljeinntekter. Det sorte gullet sørger for hele 60 prosent av landets BNP. Selv om skyskrapere spretter opp som paddehatter i hovedstaden Luanda, er oljepengene først og fremst forbeholdt eliten. Og sårene etter borgerkrigen er langt fra helet. Le Monde diplomatique har besøkt Luanda.
Voldens vår i Lhasa
Volden i Lhasa har sjokkert omverdenen. Flere titalls munker har mistet livet. Det kinesiske militærets vold har blitt besvart med vold fra demonstrantene, som lenge har vært kjent for sin ikke-voldelige kamp. Opprøret har også islett av etniske motiver, ettersom både han-kinesere og hui-muslimer har blitt angrepet av demonstrantene. Og i eksil sitter Dalai Lama som vil ha selvstyre, men avviser uavhengighet og OL-boikott. Vil kineserne kunne forsette sin brutale undertrykkelse når verdens øyne rettes mot Lhasa?
Er USA en trussel for Europa?
Kan USA bli en alvorlig trussel mot verdens sikkerhet i løpet av de neste tjue årene? Dette spørsmålet står ikke dagsordenen på NATO-toppmøtet I Bucuresti i begynnelsen av april. Men USAs egenrådige politikk i Afghanistan, Irak og valget om å utplassere et rakettskjold i Europa gjør alliansen sårbar. Hvilke konsekvenser vil den amerikanske strategien på sikt ha for Europa og verden?
Kulminasjonen av den nye ideologien
Han er den store forkynneren av «endring». Men hva skjuler seg bak Barack Obamas tvetydige fraser? Meningen om hva hans kandidatur representerer er delte. Kandidaturet hans fullbyrder Det demokratiske partis historiske vending bort fra klassekamp og kapitalismekritikk til universell forsoning og kamp for minoritetenes rettigheter. Men Obamas politisk karriere har så langt plassert ham langt til venstre. Mer enn hans livshistorie og hudfarge, er det sannsynligvis hans progressive politikk som vil prege valgkampen hvis han blir nominert.
Sydamerikas kaotiske mediebilleder
Uanset form, indhold og rækkevidde har de alle en agenda: At vise usete, men relevante sider af samfundet, for at skabe et bredere perspektiv og til tider gi bud på problemer og løsninger i den tredje verden. Hvilken rolle spiller de alternative medierne i Sydamerikas politiserede mediebillede?
Uro i Cape Towns slumbyer
Boligmangelen er prekær i Sør-Afrika. Bare i provinsen Western Cape venter 500 000 mennesker på boliger. Men i stedet for å bygge boliger, fjerner regjeringen ulovlige boligområder for å gjøre plass til en plasskrevende middelklasse.
Miami har gått lei av det kubanske ekstremhøyre
Miami har lenge vært bastionen for det kubanske ytre høyre. Men nå er den første generasjonen av flyktninger fra den tidligere herskerklassen på Cuba i ferd med å dø ut. Little Havana er bare en skygge av seg selv. Miami er i ferd med å overtas av latinamerikanske innvandrer og de kubanerne som flyktet av økonomiske årsaker snarere enn politiske. De radikale, erkerepublikanske Castro-motstanderne klamrer seg til overbevisningene sine–om en måned, en uke, en dag vil «regimet» falle. I mellomtiden vil de for første gang på femti år bli truet av mer reformvennlige demokrater i det kommende parlamentsvalget.
Arabisk demokrati i terrorismens tidsalder
Hvor har det blitt av de progressive kreftene i den arabiske verden? Siden den første Golfkrigen har de arabiske landene i Midtøsten opplevd en rekke store omveltninger. Likevel har de fleste makthavere taklet de politiske og sosiale utfordringene, og klarte å bevare arkaiske strukturer som verken andre verdenskrig eller avkoloniseringen fikk bukt med. Det finnes få effektive opposisjonsbevegelser som kjemper for sårt etterlengtede endringer. Og regimene som så ut til å miste all troverdighet, har spilt kortene riktig i «krigen mot terror». Er alt håp ute for en demokratisering av den arabiske verden?
Hard valgprøve for den italienske venstresiden
13. og 14. april er det dukket for parlamentsvalg i Italia. Resultatet kan fort bli at Silvio Berlusconi for tredje gang blir Italias statsminister. I så fall kan han først og fremst takke sin rival Romano Prodi. Hans tid i regjeringen har vist at de kreves sterkere lut for å skape endringer. Likevel har det ut av kaoset etter Prodis nederlag kommet en ny venstreallianse–Regnbuen. Vil venstresiden denne gangen klare å forny seg og bli et reelt alternativ?
Sultens flyktninger
To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.
Carlos Slim – statssubsidienes mann
En meksikaner har overtatt rollen som spekulasjonskapitalismens store helt. Carlos Slim har skjøvet Bill Gates ett hakk ned på listen og regnes nå som verdens nest rikeste. I mediene framstår han nøktern, arbeidsom og altruistisk. Men hva er den egentlig hemmeligheten bak mannen som eier halve Mexico?
Vold og valgfusk i Jerevan
1. mars slo myndighetene i Jerevan blodig ned de fredelige demonstrasjonen som oppsto etter at resultatet av presidentvalget i februar ble kjent. Når Serzj Sarksjan tiltrer som statsoverhode 8. april, overtar han et land på vei inn i en svært urolig periode. En ny opposisjonsbevegelse mot korrupsjonen og oligarkene har oppstått rundt tidligere statsminister Ter-Petrosjan. Og i bakgrunnen lurer ennå striden om Nagorno-Karabakh.
Sami Al-Arians helsetilstand forverret
Et politisert og islamofobisk rettsystem i USA er i bokstavelig talt i ferd med å ta livet av den politiske aktivisten Sami Al-Arian, kjent fra den norske dokumentarfilmen USA mot Al-Arian (2007).
Polens nye streikebølge
De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?
Mot full krig mellom Tsjad og Sudan?
Krigsutbruddet i Tsjad i januar har brakt for dagen store spenninger mellom nabolandene Tsjad og Sudan. Sentralt i konflikten står Darfur, som lenge har vært tilholdssted for både tsjadiske og sudanske opprørsgrupper. Statslederne i begge land appellerer til hverandres opprørsgrupper for å slå ned på sine egne motstandere. Dermed er faren stor for at det kan oppstå full krig mellom de to landene.
Ytringsfrihed og narkojournalistik
Det talte og skrevne ord bliver ofte påvirket og til tider stærkt manipuleret af det samfund pressen skal informere om. Le Monde diplomatique kigger på Argentina, Colombia og Venezuela, hvis respektive presse er vidt forskellige på grund af det nationale politiske klima og den økonomiske virkelighed. Medierne er forholdsvis frie i Argentina, todelt og forvrængende i Venezuela og potentielt livsfarlige i Colombia.
Fri flyt av fattigdom
Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.
Hvem vinner krigen?
USA har hatt suksess i Irak de siste månedene. Dødstallene både blant sivile og egne tropper har gått kraftig ned. Mot slutten av 2006 virket situasjonen uutholdelige for de amerikanske troppene, og kravet om tilbaketrekning økte kraftig. Bush nektet å endre kurs. Han har pøst på med soldater og kjøpt seg mange allierte. Men irakerne ser fortsatt på USA som en okkupant med en egen agenda. Noe som viser seg i de daglige strømbruddene, omfattende mangelen på rent drikkevann og manglende helsetjenester. Det hvite hus hørte ikke på irakerne i 2003. Er det rede til å gjøre det i dag?
– Verre enn Marcos
I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går, i takt med at den ultraliberalistiske politikken dømmer stadig større deler av befolkningen til fattigdom og analfabetisme.
En Villa for Chavez
Som ledd i hans anstrengelse for å endre Venezuelas kultursektor, har Chavez bygd filmkomplekset Villa del Cina. Her tilbys alt filmskapere kan ønske seg, Samtidig frykter filmmiljøet en «kulturrevolusjon» som ikke vil gavne filmen, snarere tvert imot.
Abidjan vil leve igjen
Den uventede fredsavtalen som ble inngått 4. mars 2007, baner vei for forsoning i det borgerkrigsherjede landet. Og en krigstrett befolkning har begynte å finne tilbake til håpet og livsappetitten. Etter fem år med konflikt, deler nå statslederen og opprørslederen makten. Likevel lar framskrittene vente på seg. Selv om landet offisielt er gjenforent, har avvæpningen av militsen og registreringen av stemmeberettigede foran presidentvalget blitt forsinket. Av den grunn valgte FN 20. oktober 2007 å opprettholde sanksjonene mot landet.
Revolusjon uten revolusjon?
Han lovte å forsvare indianernes rettigheter og reversere 20 år med liberalistisk politikk. Men to år etter at Morales kom til makten i Bolivia er den politiske situasjonen fastlåst. Den «demokratiske revolusjonen» har havnet i en klemme mellom forsvar av etnisk mangfold og kamp mot økende klasseskiller.