Verden – Side 77

En viljeløs pragmatisme?

EU: Europeerne har nesten ikke noe annet valg enn å stå sammen i de store spørsmålene, det være seg muslimske grupperingers fiendtlige innstilling mot Vesten, krisesituasjoner i Afrika, den kommersielle trusselen fra land i det østligste Asia eller den nye amerikanske nasjonalismen. Unionen må ikke bare tenke på å utvikle selve det europeiske maktapparatet, men også vise veien for det europeiske sosiale prosjektet. Markedet er en vidunderlig integreringsmaskin. Tiden er moden for et kritisk oppgjør med Unionen–slik kan den gis et veikart og et nytt grunnlag.

februar 2007

Samvittighetsfange i USA

Norsk dokumentarfilm kan også hevde seg i forhold til å skildre politisk saker av global betydning. I filmen USA mot Al-Arian ser vi at juryen finner Al-Arian ikke skyldig på alle tiltalepunkter, men dommeren dømte likevel fengselsstraff og utvisning. Beviser ikke er så viktig hvis en skal bekjempe terror? Dokumentaren vises på kino i Norge i februar.

februar 2007

«Fedrelandets elskede Generalkaptein»

Augusto Pinochet døde 10. desember uten ha blitt straffet, men også uten ære. Statskuppet mot Salvador Allende i 1973 ble planlagt, finansiert og ledet av USAs utenriksminister Henry Kissinger. Landet ble så en forsøkskanin for Milton Friedmans ultraliberalisme. Etter Pinochet ligger et knust land uten framtid.

januar 2007

Ble Arafat myrdet?

Det er 25 måneder siden Yasir Arafat, president for De palestinske selvstyremyndighetene og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), døde. De franske legene som behandlet ham i siste fase av hans sykdom, fant ikke fullstendig ut hva dødsårsaken var. Hvis det ikke dreier seg om en naturlig død framtvinger to naturlige spørsmål reiser seg: hvordan ble han myrdet og av hvem? Den første gåten forblir uten svar. Det andre spørsmålet er ikke lenger en gåte takket være Ariel Sharons venn og mest trofaste, og kanskje mest personlige beundrer gjennom et halvt århundre, Uri Dan, journalisten på den israelske høyresiden. Palestinerne har aldri vært i tvil om at statsminister Ariel Sharon drepte lederen deres. Hadde han ikke flere ganger uttrykt at han ønsket å likvidere den palestinske lederen? Hadde ikke Sharon sammenlignet Arafat med Hitler? Uri Dan går enda lengre. 4. november 2004, allerede en uke før Arafats død, fortalte Dan til dagsavisen Maariv at Sharon 14. april sa til George W. Bush i Det hvite hus at han ikke lenger følte seg forpliktet til å holde løftet han hadde gitt tre år tidligere, i mars 2001, om ikke å røre Arafat.1 I en nylig utgitt bok antyder Dan åpenlyst at hans venn likviderte den palestinske lederen.2 «Med en gang Sharon fikk handlefrihet etter møtet med president Bush 14. april 2004, forverret Arafats helsetilstand seg. Arafat ble transportert til militærsykehuset Percy i Clamart (Frankrike) i oktober og døde 11. november. Arafat vendte kun tilbake til Ramallah for å bli gravlagt.» (s. 403). For å sette prikken over i’en skriver Dan: «Min artikkel i Maariv begynner med disse ordene: Ariel Sharon vil bli stående igjen i historiebøkene som den som likviderte Arafat uten å drepe ham». Alluderer de tre siste ordene til metoden? Å likvidere en demokratisk valgt president forutsetter i det minste en stilltiende overenskomst med den amerikanske presidenten. Men Dan avslører at Bush forble ufølsom, da han hørte Sharon snakke om hans intensjoner i forhold til Arafat. Dan skriver: «Uten å gi Sharon grønt lys for å likvidere Arafat, forsøkte Bush heller ikke å påtvinge ham nye forpliktelser.» (s. 401). Dan avslører enda en betydningsfull detalj. Tiden går og Dan spør den israelske statsministeren hvorfor han ikke gjør noe med Arafat: «Arafat verken drepes eller utvises. Har han fullstendig immunitet?» Sharon svarer: «La meg gjøre ting på min måte!» Dan legger til: «Det var uvanlig mellom oss, brutalt stoppet han samtalen vår.» (s. 403). Oversatt av R.N.

januar 2007

Det nye Hamas

Hvorfor nekter Hamas fremdeles, på tross av omfattende press fra alle kanter, å anerkjenne staten Israel? Fordi bevegelsen ikke har noen verdens ting å tjene på det. Hamas er i dag svært annerledes enn tidligere

januar 2007

Krimtatarenes problemer

250 000 tatarer har vendt tilbake til Krim etter Sovjetunionens fall, og det finnes nesten like mange i Sentral-Asia som også ønsker dette. Under deportasjonen i 1944 ble deres 80 000 boliger og eiendommer gitt til russere og ukrainere på halvøya. Dette er i dag årsak til en eksplosiv konflikt mellom de opprinnelige tatarske eiernes etterkommere og de nåværende eierne. Samtidig gir krimtatarene en massiv støtte til oransje-revolusjonen–på et russofilt Krim som ofte avviser Kiev, er det i de tatarske og ukrainske minoritetenes interesse å gjøre seg hørt.

januar 2007

«Avtatariseringen» av Krim

Det tok de 20 000 mennene fra det hemmelige sovjetiske politiet kun 48 timer å gjennomføre utrenskningen av tatarene på Krim i 1940. Buskap og eiendommer ble forlatt og raskt overtatt av de «slaviske» nybyggerne sovjetstaten hadde mobilisert for å erstatte den deporterte befolkningen.

januar 2007

De britiske muslimene i Storbritannia

Forvirring i de muslimske samfunnene i Storbritannia. Det er åpenbart at attentatene i London 7. juli 2005 har framprovosert en reell frykt for at deler av Storbritannias 2,5 millioner muslimer skal radikaliseres. Nærmere halvparten av de britiske muslimene har pakistansk opprinnelse, av disse kommer 80 prosent fra landsbygda ?flesteparten kan ikke skrive og lese, selv ikke urdu. Byen Dewsbury lever nå under en permanent beleiring–der nektet de å snakke med journalister siden de siste arrestasjonene i fjor sommer skapte en mediestorm. Folk er tilbakeholdne med å påpeke måten de blir utpekt på som muslimer.

januar 2007

Hizbollah sett fra Midtøsten

Hizbollah har siden organisasjonen ble dannet framstått som et uttrykk for hevn over måten samfunnene i Midtøsten har håndtert den israelske makten. På 90-tallet uttømte sunniislamismen seg i uendelige krangler over de legitime vilkårene for religiøs tilhørighet. Sjiaislamismen ble på den andre siden båret oppe av den iranske staten. Både innføringen av en sjiitisk makt i Irak i mars 2003, Hizbollahs ideologiske, sosiale og militære makt i Libanon, og Irans inntreden som regional makt, legger til rette for de verste framtidsforventningene for sunniislam i regionen.

januar 2007

Selvtilfredse Science Po

Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre tok en gang sin utdannelse på handelshøyskolen Science Po i Paris. Institusjonen er resolutt rettet mot vekst og har i dag igjen bekreftet skolens kall om å utdanne elitene. På samme måte som det finnes medieintellektuelle, er Sciences Po blitt en medieskole – alltid beredt til å ta plass i debattpaneler og avisspalter, eller delta i markedsføringskampanjer.

desember 2006

På halv stang

Når det gjelder moralske verdier har Israel sunket så langt ned man kan komme. Mer enn 60 år etter at landet ble grunnlagt har Israel lykkes verken med å skape et sterkt sivilt samfunn, som er i stand til å stå imot økonomiske og politiske autoriteter, eller å etablere effektive sosialiserende instanser. Den kollektive angsten bidrar til å videreføre troen på militærmakt. Avigdor Lieberman er tilbake i regjeringen.

desember 2006

President Mahmoud Ahmadinejads Iran

Med president Ahmadinejad har maktforholdene i Iran gjennomgått omfattende endringer. Hele det politiske og institusjonelle hierarkiet er fullstendig omrokert, og flere tusen stillinger er blitt besatt av nye embetsmenn. Regimet er helt klart anti-demokratisk. Denne måneden er det regionalvalg og valg til Vokterrådet i Iran. Dermed er det igjen duket for nye konfrontasjoner mellom konservative og reformister. Mens presidentperioden til Khatamis (1997-2005) var svært fordelaktig for de rikeste og middelklassen, lovet president Mahmoud Ahmadinejad derimot et bedre liv for de fattige og kamp mot de rikes mafia. Men prisene på livsnødvendige varer har skutt i været og rammer de fattige. Økningen i oljeprisen de siste årene har også gitt mye makt Irak og deres nye middelklasse. Geopolitisk har dessuten Washington paradoksalt nok gitt Teheran større politisk og militær makt ved å eliminere Irans tradisjonelle fiender (Saddam Hussein i Irak og Taliban i Afghanistan). Irans myndigheter vil nå også erstatte alliansen med Vesten ved å nærme seg «Moskva-Beijing-aksen».

desember 2006

Den langvarige tildekkingen

Hva kan tre romaner fra den spanske borgerkrigen fortelle oss om historien’Viljen til å bevare minnet om den spanske borgerkrigen er sentral i disse bøkene. Skriften gir en detaljert beskrivelse av livet i leirene, av «forfallsspiralen». I dag gjør flere organisasjoner et omfattende arbeid for å åpne de gamle massegravene. Men noen fransk anerkjennelse av gjelden de står i til de spanske republikanerne er fortsatt marginal.

desember 2006

Når fangene organiserer seg

Fengslene i Brasil har beveget seg fra å være sosiale katastrofer til en organisert mafia. Organisasjonen «partiet» er et resultat av de ti siste årenes repressive politikk med økte straffer, kriminalisering av mindre lovbrudd og få garantier om rettslig forsvar. I dag anslås antallet «medlemmer» alene til å være 50 000.

desember 2006

Den amerikanske politikkens støttespillere

Det arabiske mediefeltet endret seg etter at lanseringen av tv-kanalen Al-Jazeera brøt det saudi-libanesiske monopolet i november 1996. I hjertet av Riyadhs propagandaapparat framstiller også Al-Chark Al-Awsats seg selv som «arabernes internasjonale avis». I dag forsvarer en gruppe journalister og intellektuelle den amerikanske strategien i Midtøsten. Radikaliseringen av den nyliberale diskursen i saudiske panarabiske medier har blitt mer verdifull for den amerikanske politikken i Midtøsten etter at amerikanernes egen kommunikasjonsstrategi overfor den arabiske verdenen har mislykkes. I tider med spenning blir spaltistenes mindretallssynspunkter ofte presentert for resten av verdenen som synspunktene til det arabiske flertallet. Spaltistene konstruerer i denne pressen «en imaginær arabisk verden», som var positivt innstilt til den amerikanske krigen i Irak i 2003 og den israelske hærens forsøk på å knuse libanesiske Hizbollah i 2006. Mange feilaktige signaler har blitt sendt til de mediepolitiske miljøene som har utarbeidet USAs Midtøstenpolitikk.

desember 2006

Afrika tømmes for helsepersonell

Paradoksalt nok er afrikansk helsepersonell blitt en bærebjelke i helsesystemene til landene i vesten. Afrikansk personell er mer fleksibelt, mer villig til å jobbe om natten og overtid. Vestlig dobbeltmoral viser seg der rike land ønsker å øke bistandsbudsjettene, samtidig som de tømmer Afrika for kompetanse.

desember 2006
1 75 76 77 78 79 95