Sami, Soros og Støre
Lukkede samfunn opererer etter det gammeltestamentlige, der fiender er nyttige redskaper for å legitimere egen makt. 5000 slike «fiender» sitter nå fengslet i USA uten dom.
An empire in regression
USA is today not only the world’s largest debitor. It has also wasted much of its political capital. American organizations has been creating a hostile and embittered atomsphere in large parts of the world. Most of the left-wing parties in the US, including the democrats, seems to have lost their energy to resist this. Is this a sign of that the US will not develop beyond a state of early modernity?
Yasukuni-tempelet
JAPAN: Yasukuni-tempelet i Japan hedrer til sammen 2 460 000 «heroiske sjeler». Hva som var blodige slagmarker og pinefull død forandres her til sublime og heroiske offerhandlinger. Yasukuni er blitt ett av Tokyos største diplomatiske problem i forholdet til Kina og Nord-Korea. Over 20 000 koreanske soldater ble nemlig mer eller mindre tvunget til å delta i krigshandlinger på japansk side–de er nå japanske «helter». Av tempelets to millioner som stammer fra Stillehavskrigen, døde faktisk omtrent 60 prosent av disse ikke i kamp–men av sult. Dagens grunnlov som forbyr krig skal nå revideres–forbudet mot bruk av væpnet makt skal oppheves «for å opprettholde verdensfreden». Yasukuni-tempelet vil igjen brukes for å støtte Japans nye hær.
Hele verden er en scene
«? I dette Imperiet hadde Kartografkunsten oppnådd en slik Perfeksjon at Kartet for én eneste Provins la beslag på en hel by, og Kartet over Imperiet en hel Provins. Med tiden ble disse Umåtelige Kartene utilfredsstillende og Kartograflauget tegnet et Kart over Imperiet i samme størrelse som Imperiet, et kart som sammenfalt punkt for punkt med det.»
– Jorge Luis Borges (1)
Oppskrift på muslimsk borgerkrig
En liten jødisk stat med 5.5 millioner jøder, omgitt av to hundre millioner arabere, gjør hele den arabiske verden til sin fiende. Det finnes ingen garanti for at en slik stat kan overleve. Å redde palestinerne betyr derfor også å redde Israel. Men USA har de siste tiårene aldri tatt hensyn til arabiske og muslimske interesser. De har hatt sine egne motiver for å sikre en stabil oljeforsyning og demonstrere sitt hegemoni som den eneste supermakten. Følgen er at den amerikanske katastrofen i Irak har gitt Iran nye muligheter til å lede den arabiske motstanden under islamsk flagg. Kan dette være grunnen til at den amerikanske presidenten og hans visepresident har åpnet for muligheten til å bruke atomvåpen? Eller kan Saudi-Arabia og Gulf-landene, Egypt, Jordan, kurderne, irakiske og libanesiske sunnier og palestinske fatah-tilhengere med støtte fra USA og Israel, motvirke innflytelsen til det sjiadominerte Iran, alawitedominerte Syria og deres allierte i Libanon, og Hamas i Palestina? For å oppnå en fornuftig løsning må vestlig ledere forstå at Al-Qaida, Baath, Hamas, Syria og Iran ikke kan puttes i den samme kategorien − «ondskapens akse».
Et imperium på retur
USA er i dag ikke bare verdens største debitor. Vi har også sløst bort mye av sin politiske kapital. Amerikanske organisasjoner har vært med på å skape en fiendtlig og forbitret atmosfære i store deler av verden. Mellom Vietnamkrigen og 11. September har vår amerikanske venstreside og våre protestbevegelser mistet størsteparten av vår lidenskapelighet og energi. Offentligheten har vært passiv i forhold til Irak-krigen fra begynnelsen av. Og demokratene har ingen enhetlig alternativ plan. Er det allerede på grunn av nostalgi, at mange europeere i dag besøker New York og byens utrykk for det tidligere moderne samfunnet?
«Anti-amerikansk propaganda»
Tre aktuelle regissører reflekterer over krigsmaskineriet–Steven Soderberghs film The Good German, Robert de Niros The Good Shepherd og Clint Eastwoods Brevene fra Iwo Jima og Flags of our Fathers. Vietnamiseringen av filmen på 1960-tallet frambrakte en strøm av blodige, skitne og istykkerrevne bilder. Dagens irakiseringen frambringer bilder av lammelse, avmakt og tortur. I Eastwoods film åpenbarer krigen selv sitt maskinelle vesen; hos De Niro reproduserer CIA seg selv og blir en utvidelse av maskinen; og Soderbergh lar ikke noe menneske være i stand til helt å gjennomskue nettverket av interesser figurene beveger seg i.
En europeisk tanketradisjon
Endelig blir filosofen Ernst Cassirer gjenoppdaget. En biografi og en verkutgave hedrer den store tenkeren fra det 20. århundret. Cassirer bleknet da han møtte Martin Heidegger til en legendarisk disputt i den sveitsiske byen Davos våren 1929. Også i dag ser Cassirer ut til å blekne, sammenlignet med Heidegger–men med urett. Ruset man seg på Heideggers eksistenspessimisme? Cassirer hadde evnen til å se filosofiske problemer i sin historiske kontekst, og gjorde dem fruktbare for samtidens diskusjoner. Hans oppgave har alltid vært å se de ulike europeiske forsøkene på å frigjøre det moderne mennesket fra dets indre tvang og kjempe for dets selvbestemmelse. Kants kritikk av fornuften ble hos Cassirer en kritikk av kulturen. Cassirer var også en av få intellektuelle som forsvarte republikanismen: I sitt siste verk The Myth of the State skriver Cassirer om den tilintetgjørende kraften som ligger i politiske myter.
Konspirasjonsteorien om 11. september
Alexander Cockburns artikkel Om konspirasjonsteorier i norske Le Monde diplomatique januar 2007 (i Frankrike desember 2006) påpeker at konspirasjonsteorier kan være en distraksjon fra reelle politiske spørsmål. Av 9/11 Truth–bevegelsen blir artikkelen oppfattet som et massivt angrep. Fra deres synsvinkel er kritikken mangelfull i nærmest enhver forstand.
Cockburn kaller David Ray Griffin en av bevegelsens «yppersteprester», og mener den ikke baserer seg på fakta, og derfor kan sammenlignes med en religiøs bevegelse. Griffin tilbakeviser Cockburns kritikk blant annet ved å henvise til at bevegelsen består av både vitenskapsmenn, ingeniører, piloter, krigsveteraner, politikere, filosofer, tidligere flygeledere, tidligere forsvarsministre og tidligere CIA-analytikere.1
Presidentsystemets natur
Hvordan har parlamentarismen stått gjennom fransk nyere historie? Med Frankrikes etablering av Den fjerde republikken kom atskillelsen av stat og kirke, innføring av inntektsskatt, opprettelsen av et arbeidsdepartement, og innføring av de viktigste velferdslovene. Langt senere, med grunnloven av 1958 skulle man angivelig få kontinuitet i maktforholdene, av hensyn til politisk effektivitet. Presidenten utøver nå sitt mandat, uten å bli kontrollert. Eneveldig utnevner han sin regjering, framfor å bli formelt innsatt av nasjonalforsamlingen. Det paradoksale er at Den femte republikkens grunnlov, som hadde til hensikt å ivareta statens gjennomslagskraft, har gjort det lettere for de globale økonomiske og finansielle interessene å underlegge seg den politiske makten. Parlamentet er i dag redusert til rollen som et underdanig og ensartet rom for protokollføring.
CIAs hemmelige flygninger
Hemmelige bortføringer av mennesker som senere blir torturert blir akseptert av demokratiske europeiske regjeringer som Sverige og Tyskland. Hva har skjedd?
6 milliarder til film
Fra 2007 til 2013 skal EU satse 755 millioner euro på europeisk filmproduksjon. Målet med initiativet er å la Europas kulturelle identitet og kulturarv gjenspeile seg i filmproduksjonen. EU skal nå konkurrere med Hollywoods sterke grep på det europeiske filmmarkedet.
USA som rasistisk forbilde
På veggen i sitt private kontor hadde Hitler et stort bilde av Henry Ford, og Mein Kampf er full av ideer og sitater fra Fords antisemittiske bok The International Jew. Både Joseph Goebbels og Alfred Rosenberg nevnte boka som en viktig inspirasjonskilde til det tyske nazipartiets ideologi.
De siste oljereservene
OLJEINDUSTRI: Er de gode dagene slutt for gigantselskapene? I slutten av desember slo Statoil og Norsk Hydro sammen offshoreaktivitetene sine «for å imøtekomme oljeindustriens utfordringer». De står overfor fusjon. Internasjonalt forsøker Kina og India å koordinere sin ekspansjon for å finne nye jaktmarker for det svarte gull. I dag deler en håndfull aktører verdens olje- og gassreserver mellom seg. Ifølge PFC energy, et innflytelsesrikt internasjonalt konsulentfirma, tilhører 77 prosent av verdens olje og gass nasjonale selskaper, det vil si den offentlige sektor–selv om de samarbeider med privat næringsliv gjennom produksjonsdelingsavtaler. Den nye nasjonaliseringsbølgen i oljesektoren til Caracas har spredd seg til Ecuador, Peru og Bolivia. Og i dag har russiske Gazprom en tredjedel av verdens naturgassreserver. Hva er fremtiden for olje- og gass-industrien?
Dagens Pakistan
Musharraf skryter av den «stille revolusjonen» i forbindelse med de lokale valgene i 2000, tar til orde for et «ekte demokrati», snakker om kvinners status, og forsøker å renvaske hæren fra mistanken om å ha medvirket til atomspredning til Iran eller Nord-Korea.
Filmens Israel
Israelske Joseph Cedar vant sølvbjørnen på Berlinialen med filmen Beaufort. Det blåser for tiden en ny vind i israelsk film. Men hvordan forholder de seg til de konfliktfylte realitetene i landet? Mens dokumentaristene er opptatt av hverdagens tragedier og søker etter årsaker til dem, unngår de fleste fiksjonsfilmene direkte referanser til palestinerne og okkupasjonen.
Krig og fred på museum
Hvordan står det til med Japans fredssentre, fredsmuseer og krigsmuseer? På «Peace Osaka» informeres det om at 1.2 millioner mennesker–halvparten av befolkningen–døde av den amerikanske bombingen mot slutten av Annen verdenskrig. Men Japan var også en aggressiv stormakt i Asia. Ifølge Keiji Yamamoto, generaldirektør for Jacar:–Da japanerne kolonialiserte andre asiatiske land, tok de over etter europeiske forgjengere, som aldri har unnskyldt seg offentlig for sin framferd i Asia.
«Multietniske» Kosovo
FNs spesialutsending Martti Ahtisaari vil føre Kosovo inn på veien mot uavhengighet. Ahtisaaris tekst er på langt nær et «kompromiss» med et internasjonalt formynderskap. Men de kontraproduktive konsekvensene av internasjonalt formynderskap er velkjente i Bosnia-Hercegovina. Nesten åtte år med internasjonalt protektorat i FN-regi har vist svært magre resultater. Målsettingen om et multietnisk samfunn står igjen som et vakkert ideal, men rettsinstansenes fallitt er total, den økonomiske og sosiale situasjonen er katastrofal. Og tyrkere og bosniere må finne seg i en heller brutal «albanisering» for å beholde en plass i det sosiale rom i Kosovo. Man risikerer å utløse ny oppflamming i regionen.
Made in China
Merkelappen «Made in China» er ikke lenger synonymt med billig masseproduksjon. Kina er nå både stormakt, handelsnasjon og deltaker på samtidskunstscenen. Det 20. århundre tilhørte i stor grad amerikansk kunst, men sentrale kunstaktører hevder at i det 21. århundre vil kinesisk kunst bli viktigst. Gjennombruddet for kinesisk kunst viser kunstens globale perspektiv.
Forutinntatt journalistikk
Vestlige journalister i aviser og tv-kanaler formidler det fordomsfulle og deformerte bildet av den arabiske verden og Midtøsten: Frykten, mistenksomheten, hjernevaskingen, korrupsjonen og den overlagte ødeleggelsene av menneskelige ressurser, av selvtilliten og av offentligheten. Vokabularet gir inntrykk av at demokratier og politistater nærmest fungerer på samme måte, med et parlament, en president og «valg»… Normalt øker man presset på de palestinske selvstyremyndighetene for at de skal bevise at de «gjør noe for å bekjempe volden», mens man så å si aldri spør den israelske regjeringen om de «gjør nok for å bekjempe okkupasjonen». Man utrykker at Hamas «hater» Israel, mens ingen israelsk leder eller parti noen sinne «hater» palestinerne.
Pakistans indre og ytre utfordringer
For Pakistan blir 2007 et valgår. General-president Musharraf har i flere år tatt til orde for en «opplyst moderasjon», som skal tjene en «progressiv og dynamisk islamsk stat». Men det er en usikker politisk situasjon for landets 160 millioner innbyggere. For bruk av vold mot pakistanske borgere pletter regjeringens omdømme. Og landet møter vedvarende mistillit i India, USAog Afghanistan angående forholdet mellom ledelsen, etterretningen og de ytterliggående kreftene. Generalen har nå til hensikt å bli valgt av den fratrendende nasjonalforsamlingen. Men er det ikke på tide at statsoverhodet, dersom han blir gjenvalgt, går ut av rollen som forsvarssjef, og kaller tilbake den demokratiske opposisjonen, hvis ledere lever i eksil?
En felles demokratisk stat – to nasjoner?
Oslo-avtalens største tragedie fra 1993 var dens evne til å gjøre drømmen om en tostatsløsning om til et nytt apartheidmareritt. Helt siden 1994 har palestinerne i praksis blitt innesperret snarere enn frigjort, som følge av Israels adgangskontroll, opprettingen av permanente kontrollposter og hovedterminaler som deler landet i bantustaner, samt doblingen av antallet israelske bosettere. 19. februar stadfestet Ehud Olmert og Mahmoud Abbas deres engasjement for en tostatsløsning overfor Condoleezza Rica. Denne prinsipperklæringen har derimot små sjanser for å lykkes–så lenge kolonialiseringen av Vestbredden fortsetter. Det palestinske lederskapet har også sviktet det palestinske folket på grunn av ineffektivitet, korrupsjonen og de indre konfliktene som tok over etter selvstendighetskampen. Nå hever stadig flere heller stemmen for å opprette én felles demokratisk stat med to nasjoner–i hele det historiske territoriet til Palestina. En idé om én stat for alle innbyggerne–muslimer, jøder og kristne. Og dette fordi regionen går mot ny avgrunnsdyp apartheid, snarere enn mot to levedyktige og sameksisterende selvstendige stater.
Lærdommen fra Vietnam
David Petraeus ble sendt til Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han er kjent for sin lærebok om opprørsbekjempelse i Vietnam. Finnes det en likhet mellom USAs posisjon i Irak og landets situasjon i Vietnam for 35 år siden?
Richard Prince – lånte fotografi
Kunstneren Richard Prince som er mest kjent for fotografi, arbeider også med maleri, skulptur, bøker, tekster, skuespill, som kurator og med grafisk design.