Månedsarkiv: juni 2007

Å aktivere tilskuerens minne

I dette intervjuet snakker den 85 år gamle franske filmskaperen Alain Resnais om å lage film ? om stemninger, skuespillere, musikken og sine inspirasjonskilder. Dette er mannen som filmatiserte Marguerite Duras’ roman Hiroshima, min elskede. Hans filmer er preget av den surrealistiske arven. Dette finner vi også i filmene hans fra de siste 20 årene ? teatralske lystspill. Resnais kunne blande politisk historie, biografi og science-fiction i stort sett kunstnerisk vellykkede, men kommersielt mislykkede filmer. Han lar seg gjerne inspirere av filmatiske ideer i enkelte tv-serier framfor berømte filmer. Hans ambisjon er å skape et affektivt minne hos tilskueren, et minne som erstatter en hurtig og voldelig handlingsrekke. For om det ikke er bevegelse i filmen, så kan man likevel la seg bevege. Hans siste film Hjerter (C?urs) kommer denne måneden på DVD.

Finnes norsk fredsjournalistikk?

En fredsjournalist søker kunnskap om hva som ligger til grunn for en konflikt og hva som skal til for å løse konflikten. ? Jeg, som alle andre journalister med krigserfaring, har opplevd at «the winning story» alltid er action framfor problematisering. Irak-krigens vinnende bilde er en Saddam-statue som går i bakken. Slik sett tapte vi alle den krigen, sier journalist og forfatter Sigrun Slapgard. Hun bruker fredsjournalistikk som et redskap for bevisstgjøring og inspirasjon. Le Monde diplomatique har snakket med henne og tre andre norske journalister som bruker elementer av fredsjournalistikk i sine arbeider. Vi har også snakket med noen av verdens fremste eksperter på den akademiske og journalistiske disiplinen fredsjournalistikk.

Et militært paradigmeskifte

Moderne kommunikasjonsteknologi har forandret militæret. Under den første Gulfkrigen (1991) fant det sted en militærrevolusjon. Det finnes nå en historisk avgrunn mellom de mest ressurssterkes moderne krigføring og rivalene. Med teknologisk overlegenhet og ideen om «ingen tap av menneskeliv» er krigen blitt humanitær ved å påberope seg å være rettferdig ? den ønsker å innføre en «ny verdensorden». Men hvem bestemmer at vold skal bekjempes med vold, og under hvilket navn? Motstand i dag skjer i form av en «utjevning av styrkeforholdet» gjennom spredning av masseødeleggelsesvåpen, ukonvensjonell krigføring eller terrorisme. Dessuten kan motstand fra nye globaliserte stormakter som eksempelvis Kina allerede nå ryste verdensøkonomien ved å endre sin økonomiske politikk. Kort fortalt har slagmarken funnet nye arenaer.

Ut av vår egen navle

Har norsk filmproduksjon med vekt på psykologiske innadvendte drama et svakt politisk-internasjonalt innhold? Og lider denne fortellerformen av en lite utviklet visualitet og filmatisk dristighet?

Privatsfærens politiske retorikk

Billy Rays nye film om den største lekkasjen i amerikanske etterretningshistorie avslører dypereliggende sider i det amerikanske samfunnet. I 2001 ble Robert Hansson arrestert og siktet for spionasje. Hans karakterbrist er symptomatisk for det amerikansk samfunnet: Avsløringen er en beretning om hvordan privatlivet stadig mer gjennomsyres av politisk-religiøs retorikk.

Arkitektoniske skitser

Den etiopiskfødte samtidskunstner Julie Mehretu præsenterer i sine malerier overbevisende billeder af den komplekse globaliserede virkelighed, vi lever i. Mehretus værker fremstår som kortlægninger af globaliseringens mediestrømme, arkitektoniske utopier om det 21. århundredes storbyer og billeder af en verden, der er ved at eksplodere. I Mehretus malerier lever modernismens arkitektur videre som en del af det typiske potpourri af stilarter, man finder i nutidens globaliserede storbyer.

Allestedsnærværende computere

Avisen New York Times fortalte for en tid siden leserne at mange kredittkort nå umerkelig kunne leses på avstand av svindlere, såkalt «hemmelig skanning». Man tappet penger fra kortholderens konto. En mengde billige, robuste og kraftige mikroprosessorer integreres nå i våre daglige omgivelser. Hvordan vil det være å leve dag inn og dag ut på et sted hvor datateknologi er så omfattende og intimt integrert? Og hvordan ser hverdagslivet ut når selv den enkleste og mest ubevisste handlingen ? å gå gjennom en døråpning, sette seg på en parkbenk eller stoppe en taxi ? innebærer sofistikerte utvekslinger med informasjonsprosesserende systemer?

Humanitære organisasjoner?

Det uklare samarbeidsforholdet mellom humanitære og militære intervensjoner skaper forvirring og mistenksomhet i stadig flere kriseområder. Dette skyldes ikke minst NGO?ene (Non-Governmental Organisations) i stadig større grad blir finansiert av statlige og mellomstatlige institusjoner, noe som utfordrer deres kredibilitet som nøytrale aktører. Forespørsler fra NGO?ene om militær intervensjon kan i verste fall føre til utvisning av de humanitære organisasjonene, slik at sivilbefolkningen i kriseområder står igjen uten medisinsk hjelp og vitner. Dessuten, dersom ikke rollene oppklares og løsrives, vil konsekvensen være at NGO’ene og deres personell mister immuniteten de har hatt fram til nå. I løpet av de siste årene har stadig flere frivillige har måttet bøte med livet for deres engasjement i felten. NGO’enes handlingsrom avhenger av at de på ny stadfester en del grunnleggende holdepunkter.

Kinas sosialkapitalisme

Strømmen av folk mot byene er en viktig brikke i Kinas omstilling. Den kinesiske veksten øker raskt. Samtidig vokser de sosiale spenningene i byene. Protestbevegelsene svekkes ikke, på tross av at de blir slått hardt ned på. Landbruket har for det meste unnsluppet den kapitalistiske moderniseringen. Men de fleste demonstrasjonene skjer på landsbygda, særlig for å protestere mot at bønder fordrives. Myndighetene har i lang tid ignorert arbeidernes elendige arbeidsforhold. Kinas arbeidsledighet rammer også høyutdannede. Landet er nå i ferd med å utarbeide en ny sosialpolitikk ? som møter motstand.

Forfalskningens mekanismer

Den jugoslaviske forfatteren Danilo Kis var en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne fra slutten av forrige århundre. Forfattere fra hele verden verdsatte ham på det høyeste ? eksempelvis Susan Sontag og Milan Kundera. Forfatterskapet er preget av et typisk sentraleuropeisk livsløp, særlig den konkrete og tragiske opplevelsen av fascismen og stalinismen. Kis maktet å ta for seg tragediene i det 20. århundret med humor og ironi. Fremfor å stille «sannheten» opp mot etablerte løgner, tok han for seg forfalskningens mekanismer. I forfatterskapet finner vi en fascinasjon for virkelighetsflukt, manipulasjon og iscenesettelse av feller.

Testes på fattige i Sør

Den multinasjonale legemiddelindustrien bruker hvert år nesten 240 milliarder kroner på å utvikle nye medisiner. De fattige i Sør overlater kroppene sine til de som vil teste ut medisiner myntet på de Nord-Vestlige markedene. Legemiddelindustrien vender nå nesen sørover for å utføre de stadig mer kostbare og risikable forsøkene. Før legemidler kan slippes på markedet må kliniske forsøk på mennesker gjennomføres. I Sør får de tilgang til syke som er lettere å overtale. De etiske og juridiske kravene er ikke like strenge som i de rike landene. Det er en risikabel medisinsk forskning.

Mot og feighet

Hvem er feig og hvem er modig i den offentlige debatt? Hvem er konform, og hvem gir et verdifullt bidrag til demokrati og ytringsfrihet? Knut Olav Åmås synes å vite svaret.

Blairs britiske blindvei

Denne måneden forlater Tony Blair Downing Street etter ti år ved makten. I løpet av disse årene er Blair blitt særdeles upopulær. Utenrikspolitikken er den fremste årsaken. I løpet av seks år trakk han Storbritannia inn i fem konflikter. Men Blair underkastet seg ikke Bush. Fra dypet av sin egen uvitenhet har han faktisk trodd på sitt utenrikspolitiske kall. Innenrikspolitikken har for det meste vært en forlengelse av de konservatives upopulære politikk. Han fortsatte privatiseringen og videreførte i stor grad thatcherismen. Blairs store drøm bar navnet «den tredje vei» ? en vei mellom sosialismen og kapitalismen. I mediene kalles den nå «blairisme». Tilhengerne mener den er en fusjon av markedsøkonomi og sosial rettferdighet. «Sosial rettferdighet» er mest retorisk pynt. De enorme inntektsforskjellene i Blairs Storbritannia aksepteres, som i Thatchers tid. Vil framtidens historikere se det hele som et resultat av de konservatives middelmådighet snarere enn som frukter av New Labour?

Satrapis selvstendige stil

Marjane Satrapi har laget tegnefilm av den suksessrike selvbiografien Persepolis. Filmen var gullpalmenominert i Cannes, og med Steven Spielbergs produsenter på laget står den foran en omfattende internasjonal lansering. Persepolis gir et unikt innsyn i iransk kultur, politikk, religion og sosiale liv, samtidig som Satrapi forteller en allmenngyldig oppveksthistorie.

Positiv diskriminering

I USA snakker vi ikke så mye om rettferdighet for minoriteter lengre. Vi snakker om «mangfold». Mangfoldspolitikken har en tendens til å gjøre raseforskjellene viktigere enn de kanskje er. Positiv diskriminering gir muligheter, men rokker ikke ved USAs klassesystem. Positiv diskriminering har ikke til hensikt å hjelpe de fattige, men mennesker som er dårligere stilt på grunn av rase eller kjønn, ikke samfunnsklasser. Ordningene hjelper som oftest de rikeste i fattige befolkningsgruppene. Kanskje ville det være bedre å fokusere på fattigdom snarere enn etnisitet?

En situasjon av total elendighet

Ifølge FN lever nå mer enn en milliard mennesker i slumbyene til de største byene på den sørlige halvkule. Fra rønnene i Lima til søppelbergene i Manila kan man si at urbaniseringen har vært avskåret fra industrialisering og økonomisk vekst. I Mike Davis? nylig utgitte bok Planet of Slums er det framtiden til den urbane verden som utforskes. Vi trykker her et utdrag viet storbyen Kinshasa i Kongo: De tradisjonelle samfunnsstrukturen er i ferd med å forvitre. Tallet på pinsebevegelser har eksplodert. Her spres motbydelige kristne videoer som viser «barneheksenes» tilståelser og påfølgende hekseutdrivelser. Barna som i dag beskyldes for å være hekser har alle samme utgangspunkt: De har blitt en byrde for sine foreldre som ikke lenger klarer å fø dem.

Tysk nybølgefilm

Formelle eksperimenter, sentimentale film, politiske film, etniske film, dokumentarfilm. Tysk film har for alvor indtaget de danske og norske biografer. Titler som Goodbye, Lenin!, Der Untergang, De Andres Liv og Napola vil nok være velkendte for de fleste læsere. De nybølgefilm, der tematiserer det forrige århundredes store nationale traume ? nazismen ? påkalder sig af gode grunde en særlig international interesse. Man kan tale om en veritabel bølge af tabunedbrydende film: ca. 60 år efter verdenskrigen ser unge talentfulde filminstruktører på den anden verdenskrig og nazismen med nye øjne. De lider ikke af tidligere tiders berøringsangst. Krigsgenerationens børn ønskede ikke at beskæftige sig så meget med deres fædres og mødres ? «Auschwitzgenerationens» ? synder og undladelsessynder i fortiden. Tysklands film har i disse år samme alternative bevågenhed som franske havde tidligere, for der er blevet lavet fantastisk gode film de seneste år.

Nulltoleranse eller barmhjertighet?

Utleveringsavtalen fra 2002 mellom Frankrike og Italia innførte en «nulltoleranse» i forhold til politisk vold. Hva betyr dette? Tilbake i 1789 anerkjente menneskerettighetserklæringen retten til å gjøre motstand mot undertrykkelse. Selv om voldshandlinger i dag er uakseptable etter humanistiske kriterier, kan ikke politisk vold som følge av motstand mot undertrykkelse sammenlignes med vanlige alvorlige strafferettslige forbrytelser. Demokratiske stater har tidligere benyttet amnestiordninger for å behandle bestemte lovovertredelser med henblikk på kontekst og motiv. I dag har viljen til benåding forsvunnet fra den internasjonale strafferettens horisont. De gjeldende internasjonale traktatene viser seg samlet sett fiendtlig innstilt til amnesti. Denne nye holdningen skyldes i stor grad den spesielle rollen det universelt anerkjente begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» har fått. Enhver forbrytelse knyttet til politiske spørsmål kan fra nå av potensielt klassifiseres som forbrytelse mot menneskeheten. Det blir således ikke lenger legitimt å gjøre politisk motstand mot undertrykkelse.

Blyårene hjemsøker Italia

Mens «internasjonal terrorisme» står øverst på den internasjonale dagsorden, hjemsøkes Europa fortsatt av uløste spenninger fra 70-tallet. Flere vestlige land ble på 70-tallet rammet av politisk vold utført av venstreradikale…

En fri verden av slumbyer

I vår vestlige verden er franskmenn opptatt av hvordan de skal redde sin kulturarv fra vulgær global amerikanisering, engelskmennene fokusert på om de skal delta i et politisk forent Europa, og tyskerne bekymret for den triste stillstanden i sin økonomi. Men veksten av slumbyer de siste tiårene er kanskje den mest avgjørende geopolitiske hendelsen i vår tid. Vi er vitne til rask vekst i en befolkning som står utenfor statlig kontroll. Ligger vårt fremste håp for en virkelig «fri verden» i slumbyenes univers? Filosofen Alain Badiou mener man kan betrakte slummen som en av de få autentiske «begivenhetssteder» i dag. Slumbeboerne er bokstavelig talt en samling av de som er «del av ingen deler», samfunnets «overflødige» element, de som er fratatt statsborgerskapets fordeler, de rotløse og eiendomsløse ? de som faktisk ikke har «annet å miste enn sine lenker». Slavoj Zizek påpeker her via sin lesning av Timothy Garton Ashs bok Free World det forbløffende ved hvor mange trekk ved slumbeboerne som passer til den gode gamle marxistiske definisjonen av det proletariske revolusjonære subjekt.

The Most Dangerous Game

David Finchers film Zodiac er et dokudrama som vet at den også er en fiksjon ? den bruker fiksjonsfilmens dramaturgi til å stramme og ramme inn dokumentarstoffet. Filmen viser oss hvor vanskelig en mordetterforskning er, og understreker spesielt det kommunikasjonsteknologiske gapet mellom vårt nye århundre og 1969. Zodiac er en realistisk film full av kunstgrep.

Sarkozysmen

Hovedstrategien til den nye franske presidenten var å sette sin egen energi og lederskap opp mot sine «livløse» og «passive» forgjengere. Nicolas Sarkozy brukte gamle amerikanske oppskrifter. Han appellerte til nasjonalfølelse, patriotisme og antiterrorisme – og til «de små skattebetalernes» forakt for «den store stygge skattefuten».

Har informatikken et kjønn?

De gamle sosiale kjønnskillene er vanskelig å få bukt med. På 80-tallet mente man at datamaskinene var kjønnsløse. Dessuten studerte mange jenter informatikk. Men vinden har snudd. I dag er informatikk en av få vitenskapelige disipliner som har synkende kvinneandel. Selv om IKT-bransjen har lav arbeidsledighet og ikke-diskriminerende lønninger, er den i ferd med å bli mannsdominert. På begynnelsen av datamaskinens historie spilte kvinner en sentral rolle. Eksempelvis formulerte Ada Lovelace i 1842 den første dataalgoritmen, og på 1950-tallet lagde Grace Hopper den første kompilatoren for programmeringsspråk. Den synkende kvinneandelen knyttes nå til stereotypier om kjønnsroller – som informatikeren som lidenskapelig programmerer.

Hjerter

Hjerter (Cœurs) – Alain Resnais 17. Spillefilm – er basert på Alain Ayckbourns stykke Private Fears in Public Places. Resnais har tidligere adaptert Ayckbourns stykke Smoking/No smoking. Paris, 13. arrondissement:…