
Estetisk fornuft
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Nesten alle nekrologene jeg har lest har tatt for gitt Bergmans status som en av filmens udiskutabelt største skikkelser. Men Bergmans stjerne har definitivt falmet. Mens den franske nye bølgen henvendte seg til en ny og samtidig verden, ville Bergman stort sett bevare og forevige en gammel verden. Av den grunn er det merkelig at han alltid fant en resonansbunn hos New York-publikumet.
Etter den verdensomspennende suksessen med Kirikou-filmene, har franske Michel Ocelot laget en ny barnefabel om vennskap og fred. Azur og Asmar er hans mest direkte politiske film så langt. Den er et eventyr om toleranse på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, eller for å si det med filmens troskyldige barneståsted: hvorfor kan ikke kristne og muslimer bare være venner?
Italieneren Michelangelo Antonioni, der blev 94 år, var en af filmkunstens største og mest elegante stilister. Antonionis filmhistoriske betydning ligger på linie med Bergmans, men hans produktion var som helhed mere eksklusiv. Men det var fraværet Antonioni med størst held skildrede i sine uforligneligt elegante billedfølger. Han skabte dybde, stoflighed og harmoni i udsøgte billedkompositioner.
Jean-Luc Godard blir ofte framhevet for sine revolusjonerende filmer på 60-tallet, mens hans senere verk blir tolket som famlende forsøk på å finne tilbake til kreativiteten. Godards utvikling må snarere ses som en kamp mot å redusere filmkunsten til en vare. Godard er filmskaperen som nektet å gi etter for kulturindustrien.
Filmskaper Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er kjent for å ha innført trashfilmen til Norge og en rekke kontroversielle kortfilmer. Nå debuterer han som manusforfatter og langfilmregissør med filmen Fem løgner. Le Monde diplomatique har møtt Krutzkoff Jacobsen.
Dette utdraget er hentet fra en debatt mellom den franske filosofen Michel Foucault og Noam Chomsky på Eindhovens tekniske høyskole november 1971. Debatten ble sendt på nederlandsk fjernsyn.
Den eksperimenterende del af billedkunsten har udvidet sin praksis, så æstetiske oplevelser nu også søger at være orienteringsgivende. Det der er på vej er en satsning på overbevisningskraft og på en ny organisation for kunst.
Hvilket ansvar har de intellektuelle i en tid da de nye kommunikasjonsteknologiene blir stadig mer utbredt? Ifølge den tradisjonelle definisjonen er de intellektuelle en kategori tenkere som aktivt griper inn i offentlige anliggende. Slik er de et uttrykk for samfunnets kritiske bevissthet. Høyere utdanningsnivå og et stadig voksende internett åpner imidlertid for at den kritiske bevisstheten i framtiden vil bli formidlet i langt større målestokk enn i dag. Og når situasjonen har endret seg så drastisk, er det ikke også på høy tid å gi en ny definisjon av de intellektuelles funksjon?
EU har i lang tid forsøkt å bekjempe Hollywoods «amerikanske kulturimperialisme». Men sannheten er at Hollywood er vanskelig å innfange inn nasjonalkulturelle termer. Hollywood og kulturindustrien har lenge vært en globalisert arena med aktører og investorer fra store deler av verden. Vil EU forlate sin tro på «den paneuropeiske kulturarven» og utarbeide en reell kosmopolitisk kulturpolitikk?
Årets documenta viderefører den kosmopolitiske linje fra forrige documenta, med kraftig emfas på kunsten i globaliseringens tidsalder. Værkerne er ikke hængt monografisk efter kunstner, heller ikke tematisk efter genre, emne eller stil, men snarere «rytmisk». Det viser sig være et greb som sætter kunstens og kunsthistoriens situation på sin spids.
Med Film har Damm forlag har gitt ut et informativt oversiktsverk om film. Her finner vi en god filmhistorisk oversikt, nyttig stoff om filmproduksjon, ulike sjangere, film fra forskjellige land, i tillegg til lister over de største regissørene og 100 beste filmene. Dette er en gledelig og kjærkommen utgivelse.
Den franske filmskaperen Pascale Ferrans har med Lady Chatterley laget den mest interessante Lawrence-filmatisering på nærmere 40 år.
I oktober 2006 ba den daværende franske presidenten Jacques Chirac filosofen Régis Debray om å «gjennomføre en granskning på stedet av situasjonen til de forskjellige etnisk-religiøse folkegruppene i Midtøsten». 15. januar 2007 mottok de franske myndighetene et notat fra Debray om Palestina og farene ved den internasjonale politikkens bedragerske retorikk. Dette notatet har senere blitt referert til i flere offisielle rapporter fra institusjoner som Verdensbanken og FN. Selv om teksten tar hensyn til notatsjangerens strenge regler (kortfattet og forsiktig), mener vi at den gir en nøkkel til å forstå den lange utviklingen i gal retning i Midtøsten. Debray påpeker motsetningen mellom den konkrete, tragiske situasjonen i de palestinske områdene og de internasjonale avtalenes retorisk blendende makkverk. LMD bringer her Debrays tekst.
De to utbyggerne av Tjuvholmen, Selvaag-Gruppen og Aspelin-Ramm-Gruppen, har inngått en avtale med Astrup Fearnley Museet om bruk av deres planlagte nye museumsbygg. Norske Le Monde diplomatique har stilt direktør Gunnar Kvaran p Astrup Fearnley museet noen spørsmål om det nye bygget. Hva synes du om valget av Piano som arkitekt for deres nye bygg? – Jeg er meget fornøyd med valget av Renzo Piano som arkitekt for den nye bygningen. Astrup Fearnley Museet har ikke vært direkte involvert i valget, men Piano ville uansett vært vårt førstevalg. Han er en meget erfaren museumsarkitekt, og har en spesielt god forståelse for kunstverk, et museums ulike rom, sirkulasjon, hierarki og lysforhold i utstillingsrommene. Erfaring og identitet er spesielt viktig når et slikt nytt museumsbygg skal realiseres. Det skal være et samspill mellom kunst og bygning, den ene delen skal ikke dominere den andre. – Det nye museumsbygget skal romme to funksjoner. Astrup Fearnley Museet skal få et utstillingslokale for å vise sin faste samling. En annen del av museumsbygget skal være lokaler for skiftende utstillinger. Hvordan tenkes samarbeidsforholdet med Louisiana Museet i København? Louisiana Museet skal ha en mer tilbaketrukket rolle enn opprinnelig tenkt. Dets direktør Paul Erik Tøjner skal få en plass i styret til Astrup Fearnley Museet. Tøjner kommer til å fungere som en rådgiver, men Astrup Fearnley Museet skal stå for driften av det nye museet, utstillingsprogrammet og det framtidige museets profil. – Blir det framtidige museumsbygget løst og tegnet slik Piano opprinnelig planla? – Grovt skissert har Piano to ulike profiler når han tegner museumsbygg. Det ene er bygninger med en mer nøytral stil, som eksempelvis bygningen til the Menil Collection i Houston. Pianos andre stil, den mer barokke, er mer alment kjent. Dette er museumsbygg som eksempelvis Centre Pompidou i Paris og Zentrum Paul Klee i Bern. Pianos framtidige museum på Tjuvholmen vil bli en blanding av disse to stilarter. Ikke alle løsninger er helt på plass for det nye museumsbygget ennå. Utbyggerne er enige om størrelsen p bygningen i en urban sammenheng. Piano har en bestemt grunnidé for bygningens form og struktur, men det vil bli noen endringer i planløsningen. Disse endringene skyldes Astrup Fearnley Museets behov. – Hvilke av Pianos tidligere museumsbygg synes du fungerer spesielt godt? – Blant mange imponerende museer er jeg spesielt begeistret for bygningen som huser the Menil Collection. Dette bygget har en fin balanse mellom nøytralitet og monumentalitet. Museet har en meget god planløsning, materialbruken. Variasjonen i tre og struktur er spennende løst. Bygningen kan virke moderat og beskjeden når man ser den utenifra, men den er utrolig flott for kunstverk og opplevelsen av utstillingene. Dette er tross alt det viktigste. Therese Vier. © norske LMD
Filmskaperen Quentin Tarantino har siden regidebuten i Reservoir Dogs markert seg med en særegen evne til å skrive dialoger som klistrer seg fast. Taratino sier selv at evnen til å skrive dialoger er det nærmeste han kommer en gudegave. Vi har snakket med filmskaperen om hans nye film Death Proof, om hans dialoger, tiltrekning til kvinnelige rollefigurer og hvordan han filmer filmene sine.
Arkitekten som tegnet Pompidou-senteret i Paris–Renzo Piano–tegner snart Astrup Fearnleys nye museum på Tjuvholmen i Oslo. Piano er for tiden i ferd med å ferdigstille sitt mest prestisjefylte prosjekt i USA så langt: New York Times? nye hovedkvarter på Manhattan. Han har mang en gang demonstrert sin unike evne til å forene teknikk med estetikk, poesi med fagkunnskap. I dette intervjuet snakker han om viljekraften og lidenskapen han har holdt ved like i snart 40 år. Hans arkitektoniske språk forsøker å gjøre bygningene luftige, få ting til å fly. Hans søken etter letthet er et konstant og gjennomgående element.
Sades grufulle tekster varsler det produktivistiske samfunnets komme. Hans litterære verden er et speilbilde av produksjonsmekanismen med dens organisering, representasjoner, symboler og forskjellige former for rasjonalisering som kan føre til frihetens endelikt.
Dokumentarfilm møter i dag en voldsom interesse. Filmene som lages er mer varierte og vitale enn noensinne. Men dokumentarfilm er vanskelig å definere. Det er en praksis med grenser mot avantgarde og propaganda, reportasje og nyhetsformidling, fakta og fiksjon. Sammen med Z filmtidsskrift har vi besøkt filmfestivalen i Grimstad og sett 12 norske dokumentarfilmer, og vurdert deres styrker og svakheter. Eksempelvis kunne man merke hvordan observasjonalismen er en gjennomgående form, som til tider blir en tvangstrøye. Distanse og kontekst mangler i en rekke filmer. I dokumentarer som Jenter, Ungdommens råskap eller Pornostjerne? kan man lure på hvordan selve filminnspillingen påvirker resultatet. Vi mener at den beste filmen ved årets festival er Even G. Benestads nye film Natural born star.
John Pilgers «War on Democracy» er et langt anklageskrift mod et imperialistisk USA. Et USA som omstyrter demokratisk valgte præsidenter, fordi de ikke passer ind i den dagsorden, imperiet ligger for dagen. Filmen er som en kanonkugle i maven på sin beskuer – brutal, vedkommende og befriende politisk ukorrekt i sin subjektivitet og valg af sympati. Men i det lange løb irriterer manglen på såvel nuance som analytisk dybde.
Norske LMD bringer her Cahiers du Cinema sin redaktørs kommentar til Bergmans død.
En annen som var med på billøpet The Greaseball Challenge var Bjørnar Kruse fra miljøvernorganisasjonen Zero, som har spesialkompetanse på hydrogenbiler. Han mener ikke det er sannsynlig at alle verdens biler kan drives på matolje, men han ser på dette som lovende low-tech alternativ til fossilt brennstoff.
Note om verdensborgerkrig, kosmopolitisme og venstrefløjens manglende aktualitet.
Dataspill er mer enn voldelig underholdning. Spillene henter inspirasjon fra konflikter i den virkelige verden. Etter 11. September har spillenes ideologiske posisjon blitt enda tydeligere. De siste årene har det kommet en rekke spill som rettferdiggjør krigen mot terrorisme, omskriver historien og kriminaliserer politiske alternativ. De gjenspeiler ofte en postpolitisk verden med kun to alternativer: liberalisme eller kaos. Vesten kjemper for friheten mot motstanderne som oser av moralsk forfall. Enhver stat, organisasjon eller gruppe som velger en annen vei enn Vestens rådende ideologi, er en potensiell fiende i spilluniverset.
I Even G. Benestads nye dokumentarfilm Natural Born Star møter vi den tidligere filmstjernen Fred Robsahm, som gikk fra internasjonal stjernestatus til å bli HIV-smittet og arbeidsufør. Vi møtte Even Benestad i på kortfilmfestivalen i Grimstad dagen før premieren.