Økonomi– side 7

Eierskap versus fellesskap

Av /

Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.

En global samfunnskontrakt

Av /

Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene ? som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-

Rettferdige klær

Av /

I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.

Økt press på arbeidsledige i USA og Europa

Av /

I USA var hovedprinsippet bak workfare-tankegangen at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men en tjeneste man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så dårlige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger såkalt «Working Tax Credit» som kompenserer for lav inntekt. Aleneforeldre utgjorde 37 prosent av voksenbefolkningen under fattigdomsgrensen. I 2004 mottok 2,7 millioner personer uføretrygd, det vil si 7,5 prosent av befolkningen. De skandinaviske landene er blitt fremholdt som velferdsstatens siste bastioner, men ser ut til å følge i USAs og Storbritannias fotspor, ved å stramme til sin arbeidsmarkedspolitikk. Alt ligger til rette for at man også i Frankrike glir over i et system som det danske, amerikanske eller britiske. Men tatt i betraktning de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.

Bistand fra fattig til rik

Av /

I femti år har internasjonal bistand vært nært knyttet til givernes og kreditorenes interesser. I praksis gir fattige land bistand til de rike. Bak formler som «fattigdomsreduksjon» og «godt styresett» spøker en bistandsindustri uten demokratisk styring.

Frihandel for hvem?

Av /

Transnationale selskabers andel af verdenseksporten har været støt stigende op gennem 1990-erne. Det indebærer en demokratisk pris. Men spørgsmålet er, om øget frihandel giver økonomisk fremgang for de fattige lande.

Naturressurser finansierer

Av /

En modell for ideen om en samfunnslønn finnes i Alaska. Der innførte man allerede i 1983 en type borgerinntektssystem, en såkalt dividende (utbytte). The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til olje- og andre naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra investeringer i…

Big Brother-management

Av /

Arbeidssøkere bes om å utlevere sitt indre liv i personlighetstester, mens bedriftsledere sendes på overlevelseskurs i villmarken. Var det noen som sa rasjonell økonomi?

Lavere vekst, høyere livskvalitet

Av /

Brorparten av den politiske, økonomiske og intellektuelle verden mener at samfunnsproblemene våre kun kan løses gjennom økonomisk vekst. I den grundige og skjellsettende boka The Growth illusion beskrev Richard Douthwaite allerede i 1999 ulempene ved dette dogmet. Han minnet om at viljen til vekst førte til den industrielle revolusjonen, kolonialismen, to verdenskriger,…

Økonomien og mennesket

Av /

Pøbelen vil ha alt gratis. Inntekten er himmel. Pøbelen er som økonomen som ikke forstår at det er til kostnadene det kan være knyttet vilje og livsrikdom. I en eksistensiell verden er kostnader livsinnhold, ikke såre utgifter som kunne vært spart, klokt syltet ned i puten som skal ta av for livets støt.

Tre hundre uoppklarte mord

Av /

Journalisten Sergio Gonzáles Rodrígues har gjennom flere år fulgt denne saken, og antyder at forbindelsene mellom visse kriminelle miljøer og den økonomiske og politiske makten er det som hindrer en reell etterforskning og oppklaring av disse drapene, som i stor grad rammer fattige kvinner.

Arbeidet i den postindustrielle æra

Av /

Arbeidet er for den moderne sosialfilosofen selve symbolet på deltagelsen i samfunnsfellesskapet. Men for grekerne tar friheten, og derfor mennesket, til der hvor arbeidet og livets nødvendigheter slutter. Dette essayet tar for seg forsjellige betydninger av «arbeid» gjennom tidene – både i samfunnet og for individet.

Fri flyt av kapital?

Av /

Regulering av kapitalbevegelser over landegrensene vil gi større autonomi i penge- og valutapolitikk, og samtidig redusere sårbarheten for finansielle kriser.

Keynes’ verdensorden

Av /

Keynes tenkte seg et system der handelsavtaler ikke skulle stå i veien for sosiale fremskritt. Han så for seg fri handelsutveksling i sameksistens med sosial beskyttelse gjennom internasjonale økonomiske institusjoner. Hvilken status har slik tenkning i verden i dag?

Microsofts skjulte imperium

Av /

I fremtiden kan vi tenke oss skrivere som ikke godtar billigpatroner, men krever dyre «originaler». Ny Microsoft-teknologi kan hindre deg å bytte merke, eller tvinge frem unødvendige og kostbare «oppgraderinger» gjennom planlagt foreldelse.

Politisert forbruk

Av /

I en globalisert verden der handel blir en stadig viktigere årsak til økonomisk utvikling vil den enkelte forbruker bli ansvarlig for andres utvikling i et helt nytt omfang. Spørsmålet er derfor om vi bør være mer etiske og politiske i våre forbrukerliv.

På lag med transnasjonale selskaper

Av /

En håndfull transnasjonale selskaper kontrollerer utbredelsen av genmodifiserte organismer i landbruket. Faren for genetisk forurensning blir forsøkt dysset ned. EUs midlertidige forbud mot import av genmodifiserte produkter motarbeides nå av EU-kommisjonen selv.

1 5 6 7
0 kr 0
Gå til Toppen