FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Falskt problem, riktig spørsmål
Det er fullstendig mulig å finansiere en samfunnslønn. Allerede i dag brukes det store summer på sosiale overføringer. Samtidig kan økte skatter, miljøavgifter eller moms bidra med resten, men dette vil ikke nødvendigvis løse den store utfordringen, nemlig å sørge for at samfunnslønnen reduserer sosiale ulikheter.
Samfunnslønn i Norge?
I Norge har det vært lite debatt om samfunnslønn. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971 og gikk inn for en utredning i arbeidsprogrammet for perioden 1981–1985.
Skaper energi i landsbyene
En indisk kvinnefagforening satte i 2011 i gang et eksperiment med samfunnslønn i delstaten Madhya Pradesh. Resultatene var så oppløftende at den føderale regjeringen har endret sin fattigdomspolitikk.
Bakenfor arbeidslinjen
Rollene er reversert. Arbeidets formål er ikke lenger å skape velstand, det er den økonomiske veksten som skal produsere vår tids store mangelvare: arbeidsplasser.
Foucault, staten og de gode fattige
Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.
Baklengs
Filosofen André Gorz formulerte i 1990 i franske Le Monde diplomatique denne kritikken av samtidens arbeidsideologi som noen år senere fikk ham til å støtte samfunnslønn.
Dronen og selvmordsbomben
Kan USAs president likvidere amerikanske statsborgere? Spørsmålet ble stilt etter at den amerikanske Al-Qaida-lederen Anwar Al-Awlaki ble drept av en drone i Jemen i september 2011. Av uforståelige grunner vekker ikke bruken av disse førerløse flyene like stor avsky i vestlig opinion som selvmordsbombere.
Prisen vi betaler for billig kjøtt
I flere tiår har næringsmiddelindustriens framferd ruinert småbønder og ødelagt jordsmonn, drikkevann, bønders og forbrukeres helse, uten å mette jordens innbyggere.
Optimalisert menneskestyring
I nettets tidsalder er befolkningen ikke lenger en masse, men et subtilt nettverk av interaksjoner. Markedsførere og sosiologer gransker nå de intime koblingene og individuelle gestene for å kartlegge samtidens tendenser og styre samfunnet.
Lærdommen fra Nikosia
Alt var blitt umulig. Å øke skattene ville ta motet fra «gründerne». Å beskytte landet sitt mot dumping fra lavkostland ville vært et brudd mot frihandelsavtalene. Å innføre en (minimal) skatt på finanstransaksjoner ville forutsette at de fleste land sluttet opp om det. Å senke momsen ville kreve godkjennelse fra Brussel.
Den usynlige hånden
Krisen ingen har klart å finne den enkle løsningen på ruller videre i EUs utkanter.
Medisinsk forskning uten patenter
WHO foreslår ny internasjonal avtale for å tøyle en grådig legemiddelindustri. Forslaget innebærer å gjøre forskningskostnadene uavhengige av prisen på medisinene. Målet er å gjøre gode medisiner tilgjengelige for alle som har behov for det.
FN bergtatt av næringslivet
Stramme budsjetter og sterke lobbyer gjør at FN frir stadig oftere til næringslivet.
Forfølger hacktivister
Amerikanske myndigheter går hardt til verks mot varslere og nettaktivister.
Krise, hvilken krise?
Dagens frimarkedsfundamentalister avfeier kapitalismens mange nederlag som tilfeldige uhell og ender opp med en naiv framskrittstro som ser løsningen i en enda mer «autentisk» realisering av «det frie marked». De forsøker dermed å slukke bålet med å helle bensin på det, skriver Slavoj Zizek.
Krig til ingen nytte
Langt fra de store ordene om demokrati til Midtøsten har krigen i Irak bidratt til å svekke demokratiet og folkeretten globalt med sin fullstendig mislykkede plan om å få tilgang til noen av verdens største oljereserver.
Islamister med ryggen mot veggen
Så å si alle i Tunisia mener at resultatene av revolusjonen er truet. Men av hvem? Av en «sekulær» opposisjon som nekter å innse at de konservative islamistene i Ennadha vant en overlegen seier i valget til grunnlovgivende nasjonalforsamling i oktober 2011? Av Ennadha-islamistene som ønsker å bruke valgseieren til å infiltrere staten innenfra samtidig som de spiller på frykten de salafistiske militsene skaper? Eller simpelthen av et politisk sirkus som minner om den fjerde franske republikken med sine parlamentariske blokkdannelser som sprakk så snart en representant ikke ble minister, med teatralske opptrinn som var glemt dagen etter, og de utallige smågruppene som stadig skiftet standpunkt? I mellomtiden faller gruveproduksjonen, turismen vakler, utryggheten brer om seg og hundrevis av unge tunisiere har dratt for å slåss sammen med jihadister i Syria, Algerie og Mali.
Den store skifersvindelen
Olje og gass fra skiferfjell har fått mange til å spå en gyllen framtid for USAs petroleumsindustri. Det internasjonale energibyrået mener USA vil bli verdens største olje- og gassprodusent innen 2017, mens ExxonMobil tror USA vil bli nettoeksportør innen 2025. Men ser vi nærmere på tallene oppdager vi raskt at noe ikke stemmer.
Privatiseringen av et offentlig rom
På postkontorene, togstasjonene og flyplassene, i byutviklingsplanene og bykjernene så vel som i utkantene, tvinges alle som bruker offentlige rom til å gå gjennom kommersielle soner. Enhver dagdrømmende sprading skal erstattes med forbruk i strengt kontrollerte omgivelser.
Hold religionene utenfor
Ville den palestinske motstandskampen vært mindre hvis Vestbredden var okkupert av buddhister? Ideen om sammenstøt mellom religioner har blitt standardanalysen av internasjonale og regionale konflikter. Sammensatte politiske landskap blir redusert til religiøse verdier.
Nettets herrer
Skal multinasjonale selskaper, USA eller brukerne forvalte internett? Amerikanske myndigheter og selskaper har tilnærmet monopol på forvaltningen av nettet. Nå reiser andre land seg mot USAs retorikk om «nettfrihet».
Det dårlige valget
Det er først når det er for seint, når vi har vendt ryggen til de beste alternativene, at vi må velge mellom vondt og verre. Allerede ni dager etter 11. september-angrepene kom George W. Bush med trusselen: «Enten er dere med oss eller så er dere med terroristene.» To kriger fulgte, først i Afghanistan og så i Irak. I Mali haster det nok en gang med å velge mellom to like motbydelige alternativer.
Revolusjon i motsatt retning
Økonomien krymper, arbeidsledigheten stiger, i likhet med fattigdommen. Om det er vanskelig å se for seg hva som skal til for å få Hellas på fote igjen, er det et enda mer foruroligende spørsmål om Hellas er et særtilfelle eller framtiden for de såkalte i-landene.
De blinde leder de blinde
I den europeiske krisen dukker stalinistisk sofisteri opp igjen, for å forsvare en styrende elite som ikke vet hva den gjør. Vestens krise handler like mye om demokrati som om økonomi.