Politikk – Side 61

Å dø for staten?

Hvis man først godtar prinsippet om at staten har en høyere, overindividuell verdi, finnes det til syvende og sist ingen grenser for hvor mange indre eller ytre «fiender» man aksepterer å ofre for «fellesskapet».

januar 2004

Økonomisk kriminalitet uten straff

Mens krigsforbrytere og diktatorer har grunn til å bekymre seg over utviklingen innen internasjonal rett, kan multinasjonale selskaper beholde roen. Deres forbrytelser er fortsatt utenfor rekkevidde for internasjonale rettsorganer. Det finnes likevel handlingsrom for å påvirke folkerettens utvikling på dette området.

januar 2004

Lavere vekst, høyere livskvalitet

Brorparten av den politiske, økonomiske og intellektuelle verden mener at samfunnsproblemene våre kun kan løses gjennom økonomisk vekst. I den grundige og skjellsettende boka The Growth illusion beskrev Richard Douthwaite allerede i 1999 ulempene ved dette dogmet. Han minnet om at viljen til vekst førte til den industrielle revolusjonen, kolonialismen, to verdenskriger, men også dannelsen av Det europeiske fellesskapet. Douthwaite undersøkte den økonomiske veksten i Storbritannia i perioden 1950-1980, og konklusjonen hans var lite flatterende. Forfatteren mente at veksten burde reduseres ved hjelp av en økonomisk nytenkning som fjernet seg fra «stadig mer»-religionen, ikke minst i Vesten som allerede har for mye. Temaet om redusert økonomisk vekst ble utviklet av økonomen Nicholas Georgescu-Roegen på 1990-tallet, og støtter seg til begrensningene som naturlovene pålegger. «Planeten vår er begrenset, og kan derfor ikke tåle et økonomisk system som er basert på ubegrenset vekst. Likevel har globaliseringen som prinsipp at stadig flere mennesker skal slutte seg til dette destruktive systemet,» skrev han. I en svært interessant bok som ble utgitt i 2003 av månedsavisen Silence, understreker flere bidragsytere at en reduksjon i den økonomiske veksten får oss til å stille spørsmålet: Hva vil vi med samfunnet vårt? Tanken på en slik reduksjon trekker dessuten i tvil troen på teknologien som en redning, samt at den griper forstyrrende inn i en tid hvor enkelte politikere synes å mene at forbruk er en borgerplikt. Men hvem er det som går imot strømmen? «Økologene beskyldes for å være bakstreverske. Det er imidlertid den moderne sivilisasjonen som går tilbake hver gang vi tynner ut ozonlaget, hver gang avskogingen øker enda litt til.» For forfatterne er ideen om bærekraftig utvikling kun en «retorisk figur som består i å sammenstille to ord som motsier hverandre.» Bidragsyterne beskriver hva en redusert økonomisk vekst betyr (endring av bilindustrien, energipolitikken, vårt forhold til andre, aksept for å betale det tingene faktisk er verdt, ta seg tid til å nyte livet…). På den måten vil livskvaliteten igjen få førsteprioritet. Etter først å ha risset opp hvilke økologiske problemer planeten vår sliter med, slutter også Yves Cochet og Agnès Sinaï seg til ideen om redusert materiell vekst, i sin bok Sauver la terre (Fayard, Paris, 2003). De to forfatterne har skrevet en bok som biter fra seg, og som tar oss med bak forhandlingskulissene i Verdens handelsorganisasjon og det siste miljøtoppmøtet i Johannesburg. De viser styrkeprøvene mellom atomlobbyistene. Boken gir dessuten en interessant analyse av politikernes fornektelse av den økologiske krisen i verden: I Johannesburg holdt Jacques Chirac «en høyst engasjert tale om bærekraftig utvikling, (men) ingenting er blitt gjort». Cochet og Sinaï understreker det faktum at det på verdensbasis ikke finnes noen instans «som er skikket til» å håndtere denne betydelige miljøkrisen. De kritiserer politikernes likegyldighet, og minner også om at både den marxistiske og den liberalistiske tankegangen «begrenser seg utelukkende til produksjons- og forbruksproblematikken». Disse retningene interesserer seg aldri for naturen annet enn som en «kilde til energi og råvarer». Forfatterne ønsker at det vil vokse frem «en homo oecologicus som vil danne grunnlaget for et samfunn preget av hengivenhet i stedet for individualisme. Hver enkelt av oss må arbeide i den retningen, og raskt. Situasjonen kan endre seg på to generasjoner. Om to generasjoner er det imidlertid for sent.»

januar 2004

Informations- eller videnssamfund?

Første del af «Verdenstopmødet om informationssamfundet» finder sted i Geneve mellem den 10-12. december under protektion af FN’s specialorganisation, den Internationale Telekommunikation Union (ITU). Tre forberedende konferencer har været afholdt, hvor aktører fra den private sektor såvel som civilsamfundet har været indbudt til aktiv deltagelse. Det handler om at «nå til en fælles og harmonisk forståelse af informationssamfundet» som bekræftes ved en «Erklæring» og udarbejdelse af en «handlingsplan for velovervejet udvikling».

desember 2003

Huntingtons politiske orden

Harvard-professoren Samuel Huntington, som er mest kjent for sin teori om «sivilisasjonenes sammenstøt», hadde allerede på 1960-tallet liten tro på spredning av «amerikansk demokrati» til fattige land i den tredje verden.

desember 2003

Når barn får barn

Hvilke holdninger har de ulike vestlige landene til ungdom og seksualitet? Og hvilke følger får disse holdningene for antallet graviditeter blant unge jenter? Forskningen viser at det er de landene med mest restriktiv politikk som har flest unge mødre.

Beijing hevder seg i Asia

For et USA med stadig større budsjettunderskudd, fremtrer Kina som en økonomisk trussel. Landet er i vekst, og den regionale handelen i Asia øker. Amerikanske økonomer og politikere frykter muligheten for en uavhengig asiatisk blokk som kan skaffe seg en sterk posisjon i verdensøkonomien. Den pågående offensiven mot Beijing må ses i lys av et slikt scenario.

desember 2003

Utfordringer for de sosiale foraene

Det andre europeiske sosiale forum arrangeres i Paris i november, og vil samle tusener av mennesker til diskusjon om alternativene til dagens nyliberalistiske globalisering. Siden Verdens sosiale forum ble arrangert for første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, har det fått flere avleggere og blitt et sentralt politisk fenomen.

november 2003

Teknologisk demokrati

Interaktive medier utfordrer den passive forbrukermentaliteten som er kjernen i dagens medieorden, og ønsker med opplæringen av stadig nye produsenter å motvirke medieanalfabetismen i dagens samfunn.

november 2003

For et kooperativt verdensfond for vann

Det er ikke nødvendig å vente på radikale endringer i det internasjonale systemet for å sørge for at alle har tilgang til vann innen 2020. Et kooperativt verdensfond for vann kan faktisk opprettes allerede i dag, skriver Riccardo Petrella.

november 2003

Retten til informasjon

Verdenstoppmøte. Begrepet «informasjonssamfunnet» er blitt dagligdags uten at man har fått anledning til en virkelig debatt omkring det. Kontroversene på området er likevel store, spesielt i forbindelse med «den digitale kløften». FNs generalforsamling har innkalt til et verdenstoppmøte om informasjonssamfunnet i Genève i desember.

november 2003

Den femte statsmakt

Den såkalte fjerde statsmakt skal avdekke maktovergrep og forsvare demokratiet, men dagens mediekonsern er ikke interessert i å spille en slik rolle. Det er på tide å etablere en femte statsmakt som kan jobbe mot informasjonsforurensningen.

oktober 2003

Velger smileyrker kvinner?

I dag skal hver kunde ikke bare ses, men føle selv at han er blitt sett og dermed oppleve å ha fått individuell behandling. I det emosjonelle lønnsarbeidet brukes smilet som arbeidsverktøy. Hva skjer bak de vennlige fasadene?

oktober 2003

Vi som trekker stigen opp etter oss

Ministere fra 146 land møttes i den mexikanske badebyen Cancun, under Verdens Handelsorganisasjon (WTO) femte ministermøte. Målet er å komme frem til en global handelsavtale. Men veien frem er lang og kontroversiell. Steinar Alsos rapporterer fra Cancun.

oktober 2003

Prinsippløs ansvarsfordeling etter kriger

Hvem skal bære erstatningsbyrdene etter en krig med store menneskelige og materielle ødeleggelser? FNs erstatningskommisjon for Irak i forbindelse med den første golfkrigen i 1991, handlet mer om hevn enn om rettslige prinsipper. Folkeretten er i tilbakegang på dette punktet, mener Monique Chemillier-Gendreau.

Washingtons urovekkende atomstrategi

Mens Iran og Nord-Korea fremstilles som de største potensielle atomtruslene i dag, iverksetter USA en ny atomstrategi. Den innebærer utvikling av nye atombomber med høy presisjon, som kan ødelegge bunkere og installasjoner under jorden. Man ser også for seg å bruke atomvåpen mot land som selv ikke har slike våpen.

oktober 2003

Fredsbevegelsen som protestbevegelse

Fredsaktivistene utgjør i sin kjerne en protestbevegelse. De er ikke i stand til å samle seg om annet enn kritikk av myndighetene. Denne egenskapen har hele tiden gjort bevegelsen tannløs overfor politikerne. Man er alltid mot krig, men klarer sjelden å peke på alternativene for fred.

oktober 2003

En annen verden er mulig, men hvilken?

Aktivister har ofte en sofistikert kritikk og analyse av dagens samfunn. Alternativene har imidlertid ikke stått like høyt på dagsordenen. Flere sentrale radikale skribenter har nå begynt å adressere dette spørsmålet. Det er velkommen lesning.

september 2003