I vestlige medier kan man få inntrykk av at den arabiske verden domineres av en sunniislamsk allianse mellom Emiratene og Det muslimske brorskapet for å innføre strenge religiøse regimer. Bildet er imidlertid mer sammensatt. I Saudi-Arabia og Emiratene er Brorskapets suksess i Egypt og Tunisia alt annet enn gode nyheter. Koranen er ikke nødvendigvis det beste kompasset for å navigere i det politiske landskapet etter de arabiske revolusjonene.
Sarkasme, oppmuntring eller gravskrift?
Tildelingen av Nobels fredspris til EU er forunderlig i en tid da Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen fører en budsjettkrig mot flere medlemsland. Tildelingen gir anledning til å drøfte hvilket politisk regime EU egentlig er.
Etter Nassers nederlag i 1967, var Anwar al-Sadat klar over at hullet etter Nassers sosialisme var i ferd med å fylles av islam. Han allierte seg derfor med Brorskapet for å sikre makten sin.
Mohamed Morsi har klart å marginalisere hæren, men står nå overfor andre opposisjonsgrupper og mange egypteres mistro mot Det muslimske brorskapet.
De marokkanske myndighetene sliter med å demme opp for opprør etter protestbølgen i den arabiske verden. Etter valgseieren i november 2011 leder det islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet regjeringen. Men maktstrukturene vedvarer, i likhet med undertrykkelsen, særlig i den forsømte berberregionen Rif.
Rif er et stort bånd som dekker hele det nordlige Marokko fra Tanger i vest til Nador i øst. I denne regionen med storslåtte fjell som stuper ned i Middelhavet, men langt fra turistindustrien, er befolkningen spredt over en rekke isolerte små og større landsbyer. Regionen er mer eller mindre delt i en arabisktalende del i vest (jbalas) og berbisktalende del i øst (rifere).
Mens presidentvalget nærmer seg i USA, antyder myndighetenes brutale framferd mot Occupy-bevegelsen en foruroligende behandling av demokratisk protest. Jurister tar nå til motmæle mot myndighetenes omfattende maktmisbruk mot Occupy Wall Street. Behandlingen av Occupy-bevegelsen er påfallende brutal sammenlignet med høyreorienterte protestbevegelser.
Samtidig som Mario Montis regjering i den frie konkurranses navn forbød regionen Calabria å gi støtte til lokale bønder, reiste den franske forfatteren Serge Quadruppani til området for forstå den sosiale og historiske virkeligheten med den lokale forfatteren Gioacchino Criaco som guide.
I 2010 tilsvarte den norske flåtens tonnasje en fjerdedel av hele EU-15s kombinerte tonnasje. Norskeide båter bedriver tjuvfiske langs hele den afrikanske kysten, men bytter navn og omregistreres så hyppig at norske myndigheter står maktesløse.
Historisk partitilknytning og rasetilhørighet gjør at presidentvalget i prinsippet står om ti-elleve delstater. North Carolina er et av unntakene. Her møtes de rurale sørstatene og den urbane middelklassen.
Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.
Rydding av romleirer i Norge og Frankrike, diskriminering i Ungarn og Romania. Overalt i Europa rettes pekefingeren mot romfolket. De europeiske institusjonenes forestilling om en etnisitet uten nasjonal forankring har paradoksalt nok ledet til at disse folkene er blitt fratatt rettigheter. Disse framstillingene miskjenner romfolkets historie, kultur og virkelighet.
Med stigende matvarepriser blir jord stadig mer attraktiv. På Filippinene blir jord som har blitt dyrket i generasjoner erklært «uproduktiv» og solgt til utenlandske investorer.
Tilfeldige arrestasjoner, utenomrettslige fengslinger, militærdomstoler. Obama lovte i 2008 å tøyle sikkerhetsstaten som ble skapt etter 11. september 2001. I stedet har han økt budsjettene og handlingsfriheten til sikkerhetsorganisasjonene.
Mitt Romney gir ikke etter for de isolasjonistiske fristelsene som partiet hans har omfavnet i en tid med store budsjettunderskudd. I stedet mener han at hele verden burde underlegges næringslivet, med våpen om nødvendig.
Det er tretti år siden massakrene i Sabra og Shatila, og konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn noensinne. Men engasjementet øker, også i Norge.
Kina står ved et veiskille. Hvis landet fortsetter med sin ressursjakt og ikke
klarer å dempe den oljetørste bilindustrien, vil det begynne å ligne stadig
mer på tidligere tiders kolonimakter.
Hvordan rapportere fra et 18 måneder langt opprør når det er farlig å bevege seg på bakken? Assad-regimets framferd er utvilsomt brutalt, men når mediene ikke verifiserer informasjonen de får fra ulike opposisjonsgrupper er det mer propaganda enn nyheter de formidler.
Fra det ene krisemøtet til det andre havner Det europeiske råd på avisenes forsider. Bortsett fra bilkortesjene og pressekonferansene har vi fått vite lite om hva som skjer bak dørene i de lukkede toppmøtene til unionens viktigste politiske organ. Le Monde diplomatique har nå fått tilgang til referatene fra 2010 og 2011, som avslører et udemokratisk spill.
Man skulle tro at Italia hadde fått nok av politiske villbasser etter Berlusconi. Men med en tørr teknokratregjering ved roret er det kanskje ikke rart at italienerne har sansen for komikeren Giuseppe «Beppe» Grillos populisme.
Ekspertene i OECD viser en usvikelig tro på privatiseringens og avreguleringens goder. Institusjonens keynesianske fortid har tilsynelatende blitt glemt forlengst. Organisasjonen skjuler en ukjent og uventet historie.
Kinas politiske elite står foran den største utskiftingen noensinne før partikongressen i høst. Men maktkampen foregår bak lukkede dører. Fra topp til tå er Kommunistpartiet preget av disiplin, streng skolering og nepotisme.
Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.
Konfucius har blitt brukt instrumentelt i Vesten så vel som Kina opp gjennom historien. I dag er det en konservativ lesning som skal fungere som fundament for «den sosialistiske markedsøkonomien».
