Etter at et globalt fond ble opprettet i 2002, underprioriteres ikke kampen mot malaria lenger. Men sykdommen er fortsatt svært utbredt i enkelte land og tar mange liv, hovedsakelig i Afrika. Er det noe poeng å holde fast på drømmen om fullstendig utrydding?
I grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan er kalasha-folket blitt et symbol i en fiktiv historiefortelling, som de ikke har noe mot å bruke til sin fordel.
Innvandrere over hele verden stigmatiseres som «fremmede» minoriteter, men ikke i Abu Dhabi, der majoriteten er innvandrere på tross av svært strenge innvandringslover.
Helt siden andre verdenskrig har «stormuftien av Jerusalem» blitt brukt for å lage en fiktiv kobling mellom araberne og Holocaust. Men propagandaen har, i kombinasjon med undertrykkelsen av palestinerne, også ledet til økende holocaustfornektelse.
Fra sitt tilholdssted i Hviterussland sier Kurmanbek Bakijev at han fortsatt er Kirgisistans president. Overgangsregjeringen har derimot annonsert politisk reform og nyvalg i dette strategiske landet i Sentral-Asia.
Obama har fått vedtatt helsereformen, men det betyr på ingen måte at forsikringsselskapene og legemiddelfirmaene har fått mindre makt over amerikanernes helse. Avstanden mellom penger brukt og kvaliteten på tjenestene synes å forbli like avgrunnsdyp som før.
De store pengegavene til Palestina, særlig fra EU, har skapt enklaver av kunstig rikdom på Vestbredden. Samtidig fortsetter israelerne å opprette nye bosettinger, og den israelske hæren gjør seg klar for nye konflikter, i Libanon, Iran eller på Vestbredden, i jakten på en illusorisk avgjørende seier.
Under press fra Verdens handelsorganisasjon er EUs felles landbrukspolitikk i ferd med å raseres. Dereguleringen av landbruket destabiliserer både priser og produksjon. Dette har fått de europeiske melkebøndene til å reagere.
En stille vending skjedde rundt 2007, en historisk overgang. Nå bor mer enn halvparten av jordas befolkning i byer. Fra de første mesopotamiske byene til dagens megapoler med mange millioner innbyggere, har urbaniseringen vært sporadisk. Men den har alltid vært nært knyttet til arbeidsdeling og klassedannelse, til konsentrasjon av makt og kunnskap.
Israelerne har nok en gang lykkes med å splitte palestinerne, denne gangen gjennom klasseskiller.
Det drastiske prisfallet på olje for to år siden skapte frykt (eller håp) om en reduksjon i de sosiale investeringene som sikrer den rådende regjeringens store oppslutning. Det skjedde ikke, men regjeringen trenger ikke desto mindre en mer solid økonomisk politikk.
Næringsliv og myndigheter i Vietnam har høye ambisjoner for Hanois framtid som kontinental shoppingby og høyteknologisk sentrum i Asia. Men det kommer ikke nødvendigvis innbyggerne til gode. Boligspekulasjon, privatisering og ekspropriering gjør ikke livet lettere i landets overfylte hovedstad.
Innbyggerne i Antwerpen lever midt i et europeisk veikryss, og erfarer daglig mobilitets-ideologien.
Monsanto har i lang tid brukt India som laboratorium for å spre sine genmodifiserte produkter. Men det multinasjonale selskapet har møtt uventet motstand mot dets nye genmodifiserte aubergine.
USA er i ferd med å trekke soldatene sine ut av Irak. Parlamentsvalgene i mars vil ifølge Washington normalisere landet. Men spenningene er fortsatt sterke, særlig mellom araberne og kurderne. Valget står også i fare for å svekke sunnimuslimene og de sekulære irakerne ytterligere, og gi legitimitet til et autoritært sjia-regime. For det var ikke amerikanerne som vant freden, men sjiaene som beseiret sunniene.
Den grenseløse spekulasjonens fristed klarte verken å unnslippe den økonomiske globaliseringens luner eller regionale spenninger.
Kurdiske og føderale ledere må snart ta en avgjørelse: Enten inngå en avtale, eller om det ikke lykkes, forberede seg på en ny og blodig borgerkrig.
Siste spiker i kista for diktaturet ble slått da president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt med stort flertall i juni 2009. Men lite har endret seg for de diskriminerte minoritetene, særlig for papuanerne på vestlige Ny-Guinea.
Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.
Marokkanske og algeriske journalister strides om opprørerne i Vest-Sahara er separatister eller frihetsforkjempere.
Denne måneden feires 31-årsjubileum for den iranske revolusjonen. De sosiale omveltningene etter 1979 får regimet til å nøle mellom kompromiss og undertrykkelse i møte med de økende protestene. Vil den mektige Revolusjonsgarden gi etter?
28. februar avholdes presidentvalg i Togo, på tross av frykt for valgfusk. Demokratiet har vunnet fram på det afrikanske kontinentet, men er fortsatt skjørt. Det viser blant annet statskuppet i Guinea og de stadige utsettelsene av valget i Elfenbenskysten. I 2010 har 16 afrikanske land femtiårsjubileum som uavhengige stater. Det er en anledning til å se nærmere på hvordan det står til med demokratiseringen som startet i Afrika på 1990-tallet.
Femti år etter Greensboro ligger USAs venstreside i ruiner.
En internasjonal konferanse skal avholdes i New York i mars for å koordinere bistandsarbeidet på Haiti. Vil det haitianske sivilsamfunnet bli invitert? Hvis vi ser på Vestens tidligere rolle på i Haiti er det liten grunn til optimisme for deres del.
