President Lula de Silva er pragmatisk. Han pleier tette bånd til de «radikale» presidentene i Latin-Amerika, forsvarer Irans rett til å gjennomføre sitt atomprogram, samtidig som han har gode relasjoner til USA. Er Brasil i ferd med å glemme vira-lata–bastardhundkomplekset?
Algerie er i rekonvalesens. Samfunnslivet er på vei tilbake. I Tlemcen, 500 km fra Alger, lever byggeboom, arbeidsledighet og svartebørs side om side. Tilflyttingen fra landsbygda har fått enkelte i den gamle hovedstaden til å drømme om gammel storhet.
Sommerens valg i Kongo-Brazzaville, Mauritania og Gabon sikret de bestående diktaturene. Den franske solidaritetsorganisasjon Survie mener at Frankrike har hatt en finger med i spillet. Dette for å beholde sin geopolitiske kontroll, tilgang til råvarer og gunstige markeder i de tidligere koloniene.
De fattige bydelene sør i Chicago har på ny blitt satt i søkelyset med Barack Obama, som arbeidet der. Fattigdommen og isolasjonen til den neste utelukkende svarte befolkningen, har ført til at alternative sosialiseringsformer utviklet seg der i lang tid. Og musikken er ofte et sentralt samlingspunkt.
Finanskrisen og nedskjæringer i dansk, norsk og svensk presse rammer skandinaviske korrespondenter i Latin-Amerika. De er kontraktløse, men fortsatt optimistiske på egne og kontinentets vegne og håper på mer konsekvent dekning av et kontinent som for det meste ignoreres i skandinaviske medier.
Japans ukjente rolle i verdenskrigen.
USA lider. Arbeidsledigheten skyter i været, hele boligstrøk blir tatt over av kreditorer. Obama gikk til valg for endring. Men opptrappingen av krigen i Afghanistan skuffer pasifister, og helsereformen er blitt langt svakere enn det man kunne ha lønnlig håp om, det samme gjelder miljøpolitikken.
29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.
Krisen har rammet Russland hardt. Den har ført til nedgang i industriproduksjonen og BNP, til synkende lønner og stigende arbeidsløshet. Men den rammer de ulike byene og regionene på svært forskjellig måte. I Vladivostok har sentralregjeringens krisehåndtering skapte mest misnøye.
Hvem vil egentlig ha en europeisk utenrikspolitikk? Striden rundt utnevnelsen av Herman Van Rompuy og Catherine Ashton som EUs første permanente president og EUs utenriksminister i november, viser at medlemslandene ønsker å beholde kontrollen over EUs felles utenrikspolitikk. Samtidig utsetter den forvirrende Lisboa-traktaten nødvendige avklaringer til uvisse framtidige forhandlinger.
Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen fikk Ukraina nylig nok et kriselån på to milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Myndighetene frykter de ikke vil være i stand til å utbetale pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Derfor inngikk Ukraina like før årsskiftet en ny og mer innbringende avtale med Russland om oljetransport, men farene for en ny «gasskrig» er ikke over i forkant av presidentvalget 17. januar.
En gang i tiden var Detroit verdens bilhovedstad. I dag er det lite som vitner om fordums storhet i byen som har mistet en tredjedel av sine innbyggere siden 1950. Det finnes ikke lenger jobber i industrien, overalt er det forlatte bygninger. Men byen og dens hovedsakelig svarte befolkning har fortsatt tro på at Obama er i stand til å snu utviklingen.
Da han kom hjem fra København, lovpriste Obama klimatoppmøtet alle andre fant skuffende. Også i andre viktige saker–krigen i Afghanistan, de israelske bosettingene i Palestina, situasjonen i Honduras–snakker Det hvite hus varmt om en ny utenrikspolitikk som det er vanskelig å skimte i overgangen fra ord til handling. «Vi må lære oss å styre i en horisontal, ikke-hierarkisk verden,» sa en talsmann for det amerikanske utenriksdepartement for noen måneder siden. Etter et år ved makten virker det som om Obama trenger litt etterutdanning ?
En politisk allieret af Filippinernes præsident står anklaget for mord på mindst 57 kvinder, journalister og advokater i den autonome muslimske region i Mindanao. Massakren er blevet kaldt barbarisk og uciviliseret, men de magtstrukturer, der gjorde den mulig, er aldeles moderne og trækker tråde til USA’s kolonisering af landet.
Fra Argentinas græsrødder til parlamentarikere florerer heftig debat om ny medielov, der øger statskontrollen men også pluralismen over de private monopoler. Men hvis et flertal af borgerne ikke har økonomiske og kognitive ressourcer til at drage nytte af lovændringen, er al snak om demokratisk, juridisk eller digital over/underskud sekundær.
Privatiseringen av Berlins forstadstog skaper kaos for den engang så pålitelige kollektivtransporten i Tysklands hovedstad.
En besynderlig seiglivet myte om at Salvador Allende skulle begå kupp mot seg selv hjemsøker Chiles historie. Etter kuppet 11. september 1973 forfalsket kuppmakerne en rekke dokumenter som høyreavisene velvillige trykket. Selv etter lang tid med demokrati lever forestillingen om «Plan Z» i beste velgående. Den kan til og med få innvirkning på valget 13. desember.
Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.
Regnskogen på Sumatra i Indonesia minker. Årsak nummer én: monokulturen med oljepalmer. Palmeolje er tradisjonelt brukt i mat og kosmetikk, men har nylig funnet et annet bruksområde: biodrivstoff.
Chilenerne har stor tiltro til president Michelle Bachelet. Hun har en oppslutning på hele 80 prosent i befolkningen. Men arven fra diktaturet og nyliberalismens herjinger har gitt henne en vanskelig oppgave, og svekket det chilenske Sosialistpartiets sjanse til å forbli i presidentpalasset etter valget i desember.
Taliban er ikke nødvendigvis elsket i Pakistan, men regjeringen står enda lavere i kurs. Kaoset i Afghanistan har fått kraftige ringvirkninger i nabolandet, særlig i stammeområdene der amerikansk bombing og fraværet av statsmakt har hjulpet ekstremistene. President Asif Ali Zardari forsøker nå å rydde opp med en omfattende offensiv i Waziristan, noen få måneder etter en resultatløs operasjon i Swat-dalen
Nærmere to tiår etter gjenforeningen har det vokst fram en frigjøringsbevegelse i Sør-Jemen. I Saada-provinsen har opprørskampen blitt stadig mer intens, samtidig som myndighetene påstår opprørerne støttes av både Iran og Al-Qaida. Og på sikt truer denne uoversiktlige, skjulte krigen med å legge staten i ruiner.
Barack Obamas forsøk på å få i gang fredsprosessen i Palestina og Israel har blitt midlertidig stoppet av at den israelske høyreregjeringen nekter å stoppe utbyggingen av bosetninger på Vestbredden. Utsiktene ser ikke gode ut for Obama, men han kan få uventet hjelp fra den jødiske lobbyen i USA. De konservative «haukelobbyene» har nemlig fått konkurranse fra J Street.
Korrupsjonen i regjeringslokalene i Saigon var legendarisk. De USA-innsatte politikerne nøyde seg ikke med å underslå den økonomiske bistanden og matforsyningene, de solgte også våpnene de fikk fra USA til sine fiender i nord. Mønsteret gjentar seg nå i Afghanistan, der de USA-innsatte myndighetene er tungt innblandet i narkotikatrafikken og det svake statsapparatet er gjennomkorrumpert, for ikke å snakke om valgfarsen tidligere i år. Fellestrekkene er mange, men til forskjell fra Vietnam bruker USA langt mindre ressurser på «nasjonsbygging» i Afghanistan.
