I over hundre år har det vært kjent at luftbombing verken vinner kriger eller får befolkninger til å gjøre opprør mot regimer. Likevel fortsetter politikere og militærledere å sette sin lit til strategien, som først og fremst rammer sivilbefolkningen.
Verden ruster opp i raskt tempo, samtidig som en rekke ulmende konflikter og strid om energi risikerer å utløse en destruktiv kjedereaksjon. Faren er stor, fra Ukraina til Taiwan, for at lokale konflikter kan eskalere.
Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
I den første Rambo-filmen lider hovedpersonen åpenbart av PTSD. Er det også tilfellet for andre kjente Hollywood-krigere?
Kriger ender sjelden i total seier for en av partene. Unntaket er andre verdenskrig, som likevel er blitt den foretrukne analogien for historieløse ledere og kommentatorer.
Etter andre verdenskrig ble verden enig om regler for å beskytte sivile i krigstid. Hvorfor får Israel begå brudd på den internasjonale humanitærretten, som vi knapt har sett maken til i nyere tid?
Terrence Malicks The Thin Red Line er en film om midt i krigens gru at faktisk få øje på en anden verden, en verden hvor vi deler en samhørighed med fjenden og jorden omkring os.
Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
I de omstridte territoriene mellom den irakiske sentralregjeringen og Kurdistans regionalregjering, har sosial og økonomisk nød sammen med harme mot sjiamilitsene gitt Den islamske staten nytt liv.
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
De forente arabiske emirater har i over et tiår forsøkt å hevde seg militært, og å bli en sentral aktør på verdens våpenmarked. Med nederlag i Jemen og en ny administrasjon i USA, må de sju forente kongedømmene nå revurdere sine ambisjoner.
For den østerrikske satirikeren Karl Kraus (1874–1936) hang grusomhetene i første verdenskrig uløselig sammen med menneskets behandling av dyrene.
Så snart krigslobbyen klirrer med Russland-bjella, hyler republikanerne og demokratene unisont i frykt – med redaksjonell støtte fra New York Times.
Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.
Etter snart tjue år og flere titalls tusen døde kan en politisk og diplomatisk løsning endelig skimtes, etter at Trump plutselig lovet å trekke ut de amerikanske styrkene. Men Russland har også en finger med i spillet.
Siden invasjonen av Irak i 2003 har den amerikanske hæren finansiert samfunnsteknologi for å oppdage «opprørere». Teknologien blir nå brukt langt fra krigsområdene.
Forhandlingene mellom regjeringen og houthi-opprørerne gir utsikt til en endelig løsning på konflikten som snart går inn i sitt femte år. Men dialogen vil ikke lykkes om ikke lokale aktører, Saudi-Arabia og Iran offisielt slutter seg til.
Den gode dokumentarfilm tager os ind i miljøer, vi ellers ikke kommer, og den bringer os til en bedre forståelse af hinanden.
Storpolitisk spill, intern rivalisering og en kjærlighetshistorie med ni liv, masker og pokerfjes. Spionserien Le Bureau er tilbake med fjerde sesong.
Etter at den maliske hæren og en franskledet koalisjon av afrikanske hærer gjenerobret det nordlige Mali, trodde innbyggerne at de var kvitt jihadistene. Men jihadister og andre opprørere får nå stadig friere spillerom med en stat som svikter innbyggerne.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
