Europa – Side 15

Teknokrater og finansmarkedet har drevet EU til randen av sammenbrudd med de raskt voksende forskjellene mellom landene og regionene, mellom nord og sør. Skillet mellom sør og nord har nå erstattet skillet mellom øst og vest. Løsningen er ikke å klamre seg til nasjonalstatene, men å etablere et virkelig demokrati, skriver filosofen Etienne Balibar.

Mens demonstranter protesterte mot TTIP, frihandelsavtalen som for tiden forhandles mellom EU og USA, møttes EUs statsledere i Brussel 19. og 20. desember for å drøfte et nytt instru-ment: kontraktsmessige ordninger mellom EU-kommisjonen og de enkelte medlemslandene. Dette kan bli et av de mektigste våpnene EU-institusjonene noensinne har fått til å rive ned de europeiske velferdsstatene. Selv om instrumentet bare er på diskusjonsstadiet understreker lederen for Det europeiske sosialdemokratiske parti (PES), Sergej Stanisjev, at man «risikerer at hvert medlemslands sosiale bestemmelser blir utradert, land for land og tiltak for tiltak». I frykt for en eksplosiv vekst i EU-motstand hvis EU får lov til å blande seg inn i statenes indre anliggender og tvinge gjennom strukturreformer, mener liberalernes leder i Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, at systemet innevarsler intet mindre enn «EUs død». Inspirert av IMF De kontraktsmessige ordningene går offisielt under navnet Instrument for konvergens og konkurranseevne (IKK) og hviler på et enkelt prinsipp: I bytte mot økonomiske insentiv oppfordres medlemslandene til å signere kontrakter om makroøkonomiske reformer med EU-kommisjonen. Disse kontraktene vil omfatte sosialpolitikk, økonomi og skattepolitikk, uavhengig av EU-institusjonenes myndighetsområde. Gitt EU-kommisjonens aktuelle prioriteringer er det mye som tyder på at «de økonomiske fordeler» vil ha som betingelse fjerning av stillingsvern, kutt i sosialbudsjetter og skatteletter for næringslivet. For tiden krever sosiale, økonomiske og skattepolitiske beslutninger i stor grad enstemmig enighet mellom de 28 regjeringene, noe som er et hinder for strukturreformer. Innblan-dingen fra EU-institusjonene begrenser seg ofte til enkelte ikke-bindende anbefalinger, som sjelden følges opp. I forkant av toppmøtet i desember sa J…rg Asmussen, Tysklands styremed-lem i Den europeiske sentralbanken (ESB): «I fjor ble kun ti prosent av Kommisjonens landspesifikke anbefalinger implementert». For tilhengerne av de kontraktsmessige ord-ningene (hovedsakelig den tyske regjeringen og dens allierte) går ikke strukturreformene fort og langt nok. «Ordningene» synes direkte inspirert av Det internasjonale pengefondets (IMF) betingede lån, som tvang en rekke utviklingsland til å åpne opp økonomiene sine. Den såkalte troikaen (ESB, IMF og EU-kommisjonen) har allerede brukt metoden i «hjelpepakkene» til kriserammede land som Hellas, Kypros og Portugal, som alle er blitt pålagt omfattende privatiseringer. Og snart vil de altså få mulighet til å utvide denne strategiens «goder» til alle EU-land, også der det ikke er noen krise. I en tid vurderte Kommisjonen visstnok også å pålegge alle eurolandene å innføre dette nye instrumentet. Maktmiddel for EU-kommisjonen Men det gjenstår å bli enig om «de økonomiske fordelene» landene skal få i bytte. På toppmøtet i desember klarte ikke de europeiske lederne å bli enige. Kommisjonen foreslo å opprette et fond med bidrag fra medlemslandene eller fra framtidige EU-skatter, spesielt skatten på finanstransaksjoner – å skattlegge finansmarkedene for å liberalisere økonomien, for en idé! Men et internt dokument fra Kommisjonen, som lekket ut like før toppmøtet, viser at de europeiske lederne nå jobber langs et annet spor: lån med fordelaktig rente, det vil si den første solidariseringen av na-sjonal gjeld som de kriserammede landene har krevd helt siden krisen startet. Utstedelse av offentlige EU-lån vil gi de svakeste landene mulighet til å låne til de samme (mindre høye) rentene de mest robuste EU-landene får. Vi ser her makten dette instrumentet gir Kommisjonen. De berørte landene har følgende valg: Enten gjennomføre reformene Kommisjonen krever, eller miste sårt tiltrengte økono-miske ressurser. I øynene til de italienske og spanske lederne, som låner til renter rundt to

EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso mener grekernes mange ofre «åpner dørene for en bedre framtid». Den framtiden er det vanskelig å skimte i dagens Athen.