Europa– side 13

Dansk populisme

Av /

I den mest maksimale populistiske form har især Pia Kjærsgaard i Danmark og Carl I. Hagen i Norge formået at samtænke den muslimske indvandring med velfærdssamfundets kontrakt mellem borger og stat. Det netop overståede danske folketingsvalg i februar 2005 bekræftede udviklingen.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Ny kurs i Nederland

Av /

Innvandringsdebatten i Nederland har beveget seg fra å legge vekt på sosiale og økonomiske spørsmål til å konsentrere seg om kultur og religion. Skiftet kom lenge før drapet på regissør Theo van Gogh.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

EU

Skinndebatt om EU-grunnlov

Av /

Flere land skal i de kommende månedene holde folkeavstemning om EU-grunnloven, men få vet hva som egentlig står i traktaten. Det nyliberale manifestet som traktatens Del III er, blir unndratt befolkningenes oppmerksomhet, skriver Bernard Cassen.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Pendling mellom øst og vest

Av /

Ukraina har den siste tiden nærmet seg Russland, mens ambisjonene om en plass i det gode selskap i Vesten er satt på vent. Hvilken vei vil den ukrainske pendelen svinge etter presidentvalget i oktober?

Reservert for abonnenter. Logg inn.

EU

Østeuropeernes amerikanske drøm

Av /

Når flertallet av de tidligere kommunistiske landene i Sentral- og Øst-Europa går inn i EU, vil USA forsøke å befeste sin posisjon på kontinentet ? på bekostning av «Det gamle Europa», anført av Tyskland og Frankrike.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Aznars nyliberale merittliste

Av /

José Maria Aznar fikk en uventet dramatisk slutt på sin åtte år lange regjeringsperiode. I løpet av disse årene har han ført en politikk som har fått enkelte til å utpeke Aznar og hans Partido Popular som modell for konservative partier i Europa, helt frem til terrorangrepet og valgnederlaget i mars.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

EU

Kunstig skille mellom små og store stater?

Av /

Ti nye stater trer inn i EU 1. mai 2004. Da vil unionen bestå av 19 små og 6 store medlemsland, befolkningsmessig sett. Skillet mellom små og store er imidlertid ikke det viktigste skillet i EU. De små utgjør sjelden en felles blokk mot de store.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Islam i tv-speilet

Av /

Debatten omkring det muslimske skautet i Frankrike er ikke ny. Helt siden 1989 har det hatt en strategisk plass i medienes fremstiling av muslimer i Frankrike ? og her tar man sjelden vare på nyansene.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Europa begraver asylretten

Av /

I 1997 blev indvandringspolitikken med Amsterdamtraktaten gjort til et prioriteret område for de femten EU-medlemslande. Siden da er den blevet mere og mere tillempet, tilpasset og tilslebet. Krigen mod asylretten er deklareret.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

EU

Markedets grunnlov

Av /

Vanligvis setter en grunnlov opp en institusjonell ramme som gjør det mulig å velge mellom ulike politiske retninger, skriver Bernard Cassen. Dette er ikke tilfelle for EU-grunnloven, som foreløpig strandet i desember 2003.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Status quo i Kosovo

Av /

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Status quo i Kosovo

Av /

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Hvordan fortelles Europas historie?

Av /

Ifølge EUs fremtidige grunnlov skal Europas folk forme sin felles skjebne. Kan de enkelte land da fortsette å beholde en nasjonalistisk oppfatning av fortiden? Hvordan fortelles historien om Europa ved minnesmerker som blir besøkt av millioner av mennesker? Christian De Brie har reist rundt for å se etter, og fant først og fremst de nasjonale seierherrenes historie.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Uten hybrider dør Europa

Av /

Europa skal forvandles til en stor kulturel smeltedigel, der er åben for indvandrerne og gør dem til ligeværdige politiske medborgere. Ellers kan demokratiet gå i opløsning, frygter Mikel Azurmendi, formand for spansk immigrationsråd

Reservert for abonnenter. Logg inn.

En felles europeisk identitet?

Av /

Etnisitet, språk, religion, interessefellesskap, geografisk tilhørighet, felles historisk arv, og eksistensen av en felles fiende kan gi en pekepinn på hva som utgjør den felles europeiske identiteten. Eller kan de det?

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Europas føderale fremtid

Av /

Europeiske intellektuelle reflekterer over nødvendigheten av å styrke de føderale bånd innad i EU, og å finne frem til hvilke felles verdier som EU og Europa kan bygge på. Dette er den italienske filosofen Gianni Vattimos bidrag til kampanjen som ble initiert av Jürgen Habermas.

Reservert for abonnenter. Logg inn.

Et kvart århundre med ETA

Av /

1959. Under Franco-diktaturet skaper unge motstandere mot det konservative baskiske nasjonalistpartiet bevegelsen Euzkadi Ta Askatasuna (ETA), som betyr «baskisk fedreland og frihet». Bevegelsens mål er at de spanske Basker-provinsene (med den spanske Navarra-regionen og de franske Basker-provinsene) skal bli selvstendige. 1968. Melition Manzana, politisjef i byen San Sebastian, blir drept…

Reservert for abonnenter. Logg inn.

1 11 12 13
0 kr 0
Gå til Toppen