Partienes endelikt
Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men de nye organisasjonene fører ikke alltid med seg fornyelsen kandidatene lover.
Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men de nye organisasjonene fører ikke alltid med seg fornyelsen kandidatene lover.
De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.
I 35 år har ingen av partiprogrammene til de store regjeringspartiene samsvart med de lavere klassenes forventninger. I skarp kontrast til rådende ideer om utvisking av ideologiske skiller finnes det en tydelig og stor sosial venstreblokk.
Emmanuel Macron er intimt forbundet med president Hollandes økonomiske politikk, likevel hevder han at han står «utenfor systemet».
Podemos har ikke klart å endre Spanias politiske system gjennom valgurnene. Men progressive koalisjoner har erobret sentrale byer som Barcelona, Madrid, Valencia og Zaragoza. Kan bystyrer endre samfunnet?
Innvandringspolitikken er den store saken foran det tyske valget i september. Tyskland har tatt imot over en million flyktninger de to siste årene. Det har vekket en enorm solidaritet blant vanlige tyskere, men også gjort at nynazister marsjerer i gatene igjen.
Vesten protesterer fra venstre til høyre, fra brexit til valget av Trump og Europas mange populistbevegelser, mot de siste førti årenes nyliberale ortodoksi. Men protestbevegelsene er ingen trussel mot systemet.
Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.
I valgtider snakkes det ofte om å «reorientere» EU. Forsettet er prisverdig, men man bør lære av erfaring.
Frihandelsavtalen CETA mellom EU og Canada ble signert 30. oktober etter flere uker med innbitt motstand fra Vallonias regionalparlament. Vallonia godkjente til slutt avtalen etter mye press, men vallonernes tilslutning er på ingen måte en kapitulasjon.
Femstjernersbevegelsen er den store vinneren av den nylige folkeavstemningen i Italia. Velgerne avviste ikke bare grunnlovsreformen Matteo Renzi ville ha, de fordømte også politikken han har ført siden februar 2014.
Nasjonalismen blir stadig mer stueren på Balkan, hvor krigsforbrytere som ustasjabevegelsen i Kroatia nå blir framstilt som helter.
Nazi-kollaboratører sår tvil om Ukrainas nye nasjonale fortelling.
Situasjonen er anspent mellom samebefolkningen og de som vil åpne nye gruver i Nord-Sverige. De svenske samene vil ha selvstyre, noe en ny dom kan åpne for.
Store demonstrasjoner hindret den polske regjeringen i å utvide abortforbudet. Men presset er fortsatt stort fra religiøse grupper i landet som har en av Europas mest restriktive abortlover.
I 2008 slo finanskrisen ned som et lynnedslag på Island og senket landets bankvesen. I dag er den islandske økonomien kjernesunn. Om det lille landet raskt klarte å reise seg igjen da det forkastet den liberale ortodoksien, gjenstår det å holde løftet om en ny samfunnskontrakt.
I EU og på nasjonalt nivå er det politiske styresettet i ferd med å endre seg. Folket er nå bare én kilde til legitimitet, i konkurranse med markedet, ekspertene
og «sivilsamfunnet».
Snarere enn å redusere offentlig gjeld, subsidier og andre kostnader, har de massive privatiseringene i Hellas gitt staten færre inntekter og større utgifter.
Før folkeavstemningen om EU ligner britisk politikk på landets kjøkken: De underligste kombinasjoner er tillatt, for eksempel Labour-leder Jeremy Corbyn og statsminister David Cameron.
EU-parlamentet står i praksis verken til ansvar for velgerne eller partimedlemmene, bare til EU-kommisjonen med den såkalte medbestemmelsesprosessen. Likevel trekkes parlamentet fram som løsningen på EUs demokratiske underskudd.
Etter valgseieren i oktober har det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) blitt stadig mer autoritært. I januar innledet EU-kommisjonen granskning av rettsstatens tilstand i landet.
Siden Kosovo erklærte seg uavhengig i 2008 har den korrupsjonsbefengte enklaven slitt med å få internasjonal anerkjennelse. Nå forsøker Kosovo å bruke idrett som inngangsbillett til verdenssamfunnet.
Cameron lovet i valgkampens hete å holde folkeavstemning om det britiske EU-medlemskapet innen utgangen av neste år. Det opportunistiske valgløftet kan nå vise seg å bli et politisk mareritt.
15. desember annonserte EU et nytt politikorps som skal overvåke unionens yttergrenser. Dermed innføres nok en sikkerhetsinnstramming som ikke vil løse migrasjonskrisen.