22. til 25. mai er det valg til Europaparlamentet. Men et mektig byråkrati reduserer Parlamentet til en demokratisk illusjon. Konkurransen om lønn, skatt og sosiale rettigheter har visket ut løftene om solidaritet i EU-prosjektet.
Mens Putin rasler med sablene, har høyreradikale og høyreekstremister inntatt maktposisjoner i Kiev. Høyreradikale Svoboda har fått sentrale posisjoner i overgangsregjeringen, mens det mer ekstreme Pravij Sektor patruljerer gatene.
Serbere, kroater og bosniaker demonstrerer sammen i Bosnia-Hercegovina mot privatiseringene som utarmer landet og mot EU som opprettholder et regime basert på nasjonalisteliter.
Demonstrantene bar tre flagg side om side – bosnisk, serbisk og kroatisk – forent i et radikalt krav om rettferdighet. Og denne gangen har folket avslørt ledernes etniske løgner.
Millioner av rumenere lever av selvbergingslandbruk. I konkurransens navn har EU bestemt seg for å endre på dette. Nå reiser «europeiseringsagenter» rundt på landsbygda for å spre budskapet.
I over et år har Bulgaria blitt hjemsøkt av demonstrasjoner. I mai vant Sosialistpartiet valget uten at det dempet raseriet til en befolkning som er lei av korrupsjon, arbeidsledighet og sosial stagnasjon.
På 80- og 90-tallet opplevde Latin-Amerika en alvorlig økonomisk krise. Ecuadors president Rafael Correa sier den raskt kunne blitt løst hvis viljen til å spare borgerne hadde vært til stede. Nå mener han Europa punkt for punkt er i ferd med å begå de samme feilene. Her er hans analyse.
11. september 2013 dannet 400 000 katalanere en menneskekjede gjennom regionen. Men EU har lagt en kraftig demper på drømmene ved å påpeke at et eventuelt selvstendig Catalonia ikke automatisk vil få medlemskap i unionen.
Tyske næringslivsledere lovpriser sosialdemokratene for å ha gjort Tyskland til en blomstrende økonomi i et Europa i krise. Likevel vil de stemme på høyresiden i det kommende valget. For de erkjenner ærlig at «den tyske modellen» dreier seg mer om en svak euro enn om protestantisk arbeidsmoral.
Marinaleda gjør alt annerledes, og det fungerer. Er den lille landbrukskommunen en kommunistisk fornøyelsespark eller et reelt alternativ for et kriserammet Spania?
Mens Tyskland stenger sine atomkraftverk for å satse på fornybar energi, bygger naboene i øst nye atomreaktorer med støtte fra folket og russiske penger. Målet er å bli uavhengig av gass fra et Russland som mer enn gjerne selger dem sine gamle reaktorer.
Den spanske protestbevegelsen markerte nylig sitt toårsjubileum med massedemonstrasjoner og møter i de største byene. Selv om bevegelsen fra starten har blitt sterkt kritisert i media, er folkebevegelsen fortsatt Europas mest vitale.
Skepsisen mot en europeisk bankreform har fått Storbritannias statsminister David Cameron til å distansere seg fra EU.
Østeuropeiske og afrikanske sjømenn overlates
til seg selv i Kanariøyenes havner, uten lønn etter måneder på sjøen.
I en årrekke har Napoli hatt et janusansikt, en kulturhovedstad med en sterk arbeiderbevegelse, men også mafiaens by. Arbeidsledigheten for unge har nå nådd 47 prosent, over 75 000 arbeidsplasser har forsvunnet og solidariteten smuldrer opp. Den økonomiske krisen har gjort Napoli til en tikkende bombe, preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. En forsmak på framtiden for resten av Europa?
Da tidligere østblokkland ble innlemmet i EU i 2004, håpet man at nasjonale identitetsfølelser ville dempes med den gradvise utviskingen av grensene. Flere folkegrupper lever imidlertid på tvers av grensene og brukes nå i hjemlandenes politiske spill.
Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.
En statsminister for en mindretallsregjering nekter å gå av. Fagforeningene mobiliserer. Et borgeropprør sprer seg på nettet og i gatene. De vanligvis så fredelige slovenerne reiser seg mot en bevisst nedbygging av landets velferdsstat.
En beretning fra et kriserammet Athen.
3. januar innrømmet IMFs sjeføkonom at en «feil» hadde ledet institusjonen til å undervurdere den negative virkningen av innstramningene de fremmer. Venstrekoalisjonen Syriza foreslår nå at Hellas behandles slik det forgjeldede Vest-Tyskland ble behandlet i 1953.
Det tok flere århundrer å samle den greske staten og forene territoriet. Krisen brukte derimot bare noen måneder på å tære bort statens fundament, mens de mange privatiseringene nå splitter opp territoriet.
Forhandlingene om EUs budsjett for 2014–2020 har splittet medlemslandene. Under målet om å redusere et budsjett som allerede er begrenset til en prosent av unionens BNP, står landene i nord mot landene i sør, som i solidaritetens navn krever større midler. Nok en gang leder Tyskland an i dansen. Et nytt hegemoni er i ferd med å oppstå i EU.
Verdens største fiskeimportør, EU, har innført en felles fiskeripolitikk for å «verne naturressursene». Samtidig legger unionen til rette for destruktivt industrifiske i Afrika.
Sarkasme, oppmuntring eller gravskrift?
Tildelingen av Nobels fredspris til EU er forunderlig i en tid da Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen fører en budsjettkrig mot flere medlemsland. Tildelingen gir anledning til å drøfte hvilket politisk regime EU egentlig er.
