Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Grått jubileum for euroen
1. januar ble Slovakia det 16. landet som har innført EUs ti år gamle fellesvaluta. Euroen er en stabil valuta og kilde til vekst for hele euroområdet, sier tilhengerne. Men bakenfor den politiske viljen lurer økonomiske realiteter som tvinger fram spørsmålet: Har euroen bidratt til den økonomiske krisen mange EU-land befinner seg i?
«Bankene får penger, vi får kuler»
Opptøyene som herjet i en rekke greske byer i desember har i seg kimen til et generasjonsopprør, opprøret til en hel generasjon som er i ferd med å bli klar over at de aldri vil få en bedre levestandard enn foreldrene sine. Og denne situasjonen er ikke særegen for Hellas, men snarere regelen i de vesteuropeiske landene.
EUs haltende energiliberalisme
Nær to tredjedeler av naturgassen som brukes i EU er importert. Og etterspørselen vokser jevnt. Foruten Norge, som eksporterer mesteparten av sin gass til kontinentet, er EU fullstendig avhengig av gass fra Russland og Algerie. Fram til nå har EU vært besatt av en malplassert tanke om fri konkurranse. Vil dette endre seg etter hvert som energisikkerheten blir enda mer prekær i årene som kommer?
Felles landbrukspolitikk på dødsleiet
20. november vedtok EUs medlemsland en «helsesjekk» av unionens felles landbrukspolitikk. Medlemslandene ble enige om en «modernisering», men i praksis er avtalen de kom fram til en nedbygging av fellespolitikken for verdens største landbruksmarked. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for matvaresikkerheten, miljøet og bøndene i Sør.
Dråpen som ble til en bølge
Det begynte med en protest mot Berlusconis skole- og universitetsreformer, siden har protestene bredt om seg. «Onda anomala» samler nå opp mot 1,5 millioner italienere, og bærer i seg kimen til det første store sosiale opprøret mot systemet som ledet til den aktuelle, globale økonomiske krisen.
Georgia og EUs felles avmakt
Hvem styrer EUs utenrikspolitikk? EUs franske formannskap fikk Russland og Georgia til å gjenoppta dialogen 19. september, og partene skal etter planen møtes på nytt i midten av desember. Diskusjonene er en del av avtalen Frankrikes president Nicolas Sarkozy framforhandlet under krisen i august. Avtalen framstilles som en suksess for EU, men viser i virkeligheten tvetydighetene og begrensningene ved et EU-diplomati som fremdeles er avhengig av stormaktene i unionen.
Fregattskandale ryster Frankrike
Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.
Uro i fransk koloni
Det finnes forsatt kolonier igjen i verden. En av disse er den franske oversjøiske besittelsen Ny-Caledonia. Siden 1986 har området stått på FNs liste over områder som skal avkoloniseres, uten at det har påvirket Frankrike nevneverdig. Men i det siste har uavhengighetsspørsmålet blitt et brennhet politisk tema på den klassedelte øyagruppa i Stillehavet.
Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?
Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.
Kypros eller Kibris, eller begge?
Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.
Prahavåren og åttetallet
Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.
Reformer for de rike
De rike gis stadig flere skattefritak. Arvesølvet i form av offentlige tjenester doneres til private selskaper. Samtidig utsettes lønnsmottakerne for stadig mer utpressing: Jobb mer for mindre! I Frankrike har denne utvikling pågått i lang tid, men Sarkozy har bestemt seg for å sette opp farten.
Den Andre på innsiden
Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. På Balkan ble de de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall.
Servile rappere, opprørske rappere
Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.
Det forente Middelhav?
13. juli håper Sarkozy å stable på beina et historisk samarbeid mellom middelhavslandene. Sjansene for å lykkes er minimale. Siden antikken har ingen lykkes å overskride konfliktene som har herjet på havets forskjellige bredder. Israel-Palestina-konflikten, Tyrkias EU-ambisjoner, ulovlig innvandring–problemene står i kø. Likevel virker prosjekt mest fokusert på å sørge for fri sirkulasjon av kapital, og blokkere innbyggernes sirkulasjon. Hvordan skal Sarkozys prestisjeprosjekt kunne forene Middelhavet?
Den evige bufferstat
Ukrainas skvis mellom Europa og Russland har blitt ytterligere forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er Ukraina dømt til evig status som bufferstat?
EUs sosiale dumping møter motstand
Etter kommunismens fall gjorde billig arbeidskraft de tidligere østblokklandene ettertraktet for vesteuropeiske bedrifter. Men nå virker det som den europeiske sosiale dumpingen har møtt veggen. I Romania har arbeiderne begynt å streike for å få anstendige lønninger, og trosser dermed de multinasjonale selskapenes trusler om videre utflytting.
Politisk instrumentalisering
Blir minoriteter gitt regjeringsposter for å legitimere undertrykkende politikk? I Frankrike ble Sarkozy hyllet for å ha gitt flere poster til personer med minoritetsbakgrunn, men dette er på ingen måte noe nytt i den gamle kolonimakten Frankrikes historie.
Det beste Europa for kvinner
Hvorfor skal ikke kvinner bli behandlet likt i alle EU-land? Bestevilkårsprinsippet som sikrer likebehandling av økonomiske aktører utover landegrensen har lenge vært en bærebjelke i EU. Burde ikke også et parallelt prinsippet gjelde for likestilling?
Venstre om!
Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.
Er USA en trussel for Europa?
Kan USA bli en alvorlig trussel mot verdens sikkerhet i løpet av de neste tjue årene? Dette spørsmålet står ikke dagsordenen på NATO-toppmøtet I Bucuresti i begynnelsen av april. Men USAs egenrådige politikk i Afghanistan, Irak og valget om å utplassere et rakettskjold i Europa gjør alliansen sårbar. Hvilke konsekvenser vil den amerikanske strategien på sikt ha for Europa og verden?
Hard valgprøve for den italienske venstresiden
13. og 14. april er det dukket for parlamentsvalg i Italia. Resultatet kan fort bli at Silvio Berlusconi for tredje gang blir Italias statsminister. I så fall kan han først og fremst takke sin rival Romano Prodi. Hans tid i regjeringen har vist at de kreves sterkere lut for å skape endringer. Likevel har det ut av kaoset etter Prodis nederlag kommet en ny venstreallianse–Regnbuen. Vil venstresiden denne gangen klare å forny seg og bli et reelt alternativ?
Sultens flyktninger
To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.
Vold og valgfusk i Jerevan
1. mars slo myndighetene i Jerevan blodig ned de fredelige demonstrasjonen som oppsto etter at resultatet av presidentvalget i februar ble kjent. Når Serzj Sarksjan tiltrer som statsoverhode 8. april, overtar han et land på vei inn i en svært urolig periode. En ny opposisjonsbevegelse mot korrupsjonen og oligarkene har oppstått rundt tidligere statsminister Ter-Petrosjan. Og i bakgrunnen lurer ennå striden om Nagorno-Karabakh.