Med knapp margin stemte venezuelanerne mot Chávez grunnlovsreform. Opposisjonen førte en nådeløs kampanje, med påstander som sto stikk imot hva Chávez hevdet at reformen innebar. Men Chávez klarte ikke å mobilisere i egen rekker. Grunnlovsendring ble oppfattes som unødvendig av mange hjemmesittende Chávez-tilhengere. Er Chávez i ferd med å miste støtten i folket?
Militærkupp, blodige diktaturer og sosiale konfrontasjoner preget Argentina i nesten hele det forrige århundret. 24 år etter demokratiets gjenkomst har en kvinne for første gang blitt valgt til landets overhode. Vil Cristina Fernández ta Argentina et steg videre mot demokratisk og sosial stabilitet? Hennes forgjengere (og ektemann) Néstor Kirchner fikk landet tilbake på beina igjen etter den økonomiske krisen i 2001. Etter flere år med tøylesløs nyliberalisme levde nærmere 60 prosent av befolkningen under WHOs fattigdomsgrense. President Kirchner endret kurs, tok et oppgjør med de internasjonale finansinstitusjonene og skapte et økonomisk «mirakel». Fernández møter ingen krise, men mange farer ligger på lur. Vil hun være på høyde med situasjonen? Og vil det argentinske samfunnet følge henne?
Det pakistanske militæret er aktivt involvert i alle de store økonomiske sektorene. Den nylige avsluttede unntakstilstanden dreier seg mer om å beskytte egne økonomiske fordeler enn å bekjempe terrorisme og religiøse ekstremisme.
Den amerikanske grunnloven er relativt tydelig på at presidentens mulighet til å gå til krig krever støtte i Kongressen. Men i store deler av etterkrigstiden har Kongressen hatt problemer med å tøyle presidentenes krigslyst.
Den tyrkiske hæren trapper opp kampen mot de kurdiske separatisten. På tross av at det ble erklærte våpenhvile i oktober 2006, har det militære nærværet i den kurdiske delen av Tyrkia og langs grensen til Irak økt. Og sammenstøtene inntreffer fortsatt mellom den tyrkiske hæren og PKK. Hærens og medienes krigeriske holdninger står ikke i stil med den reelle trusselen PKKs 3000 soldater utgjør. Den omfattende ødeleggelsesoperasjonen den tyrkiske hæren påbegynte i 1992 har ført til stor utvandring fra de rurale områdene, og svekket den politiske kampen for selvstendighet. Le Monde diplomatique har kjørt gjennom de kurdiske områdene. Vil et selvstendig Kurdistan noen sinne se dagslys?
Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.
På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.
Av uante grunner vil ikke Paul Verhoevens nye film Black Book bli satt opp på kino i Norge. Men den kom nå nettopp på DVD og vi gir den her det fokus den fortjener. I filmen fortsetter den hjemvendte Hollywood-regissøren sitt kritiske arbeid. Denne gangen dreier det seg om skyggesidene i hans fødelands historie. Med sin ironiske, men langt fra kyniske filmkunst, forteller Verhoeven om frigjøringen av Haag (1944–45). I fortellingen om jøden som forelsker seg i en nazist, vendes rollene stadig om. Motstandsbevegelsens vold (lynsjing og snauklipte kvinner) er like ille som volden den avløser. En scenebevisst Verhoeven sniker seg stilsikkert inn Hitchcock-tradisjonen.
Kosovo vil sannsynligvis erklære seg uavhengig i den kommende tiden. Konsekvensene vil bli enorme for grensen på Balkan. Uavhengigheten vil skape presedens for alle de andre folkegruppene som gjør krav på egen stat. Tilsynelatende virker det fornuftig at hvis folkegrupper ikke ønsker å leve sammen, kan de like så godt skille seg fra hverandre. Problemet er bare at de mange nasjonalitetene i det tidligere Jugoslavia ikke har noen klart atskilt geografisk tilhørighet. Dermed vil mange av dagens land raskt forvandles til «mikrostater». Hvordan vil kartene over Balkan se ut i framtiden? Er «etniske» grenser de eneste rettferdige grensene?
Kløften mellom katalanerne og spanjolene øker for hver dag som går. I resten av Spania oppfattes Catalonia som arrogant og egoistisk. Mens katalanerne mener de sender for mye skattepenger til Madrid. Catalonia har i løpet av de siste årene mottatt 28 prosent mindre overføringer fra staten enn Madrid per innbygger. Men konflikten dreier seg snarere om det tradisjonelle todelingen mellom Madrid og Barcelona, som er i ferd med å endres. Madrid er i ferd med å ta igjen Barcelonas kommersielle forsprang.
Et historisk dokument om den omfattende mangel på demokratisk ånd hos mennesker som hevder de er for individuell frihet.
Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et hederlig unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now!
Er Washington i ferd med å miste grepet om Latin-Amerika? Motstanden mot nyliberalismens herjinger har brakt venstrepartier til makten i flere latinamerikanske land. Men til tross for maktskiftene er de økonomiske rammene intakte. Og frihandelsavtalene har økt i omfang. Likevel har styrkeforholdet endret seg. USA møter stadig oftere motstand i de panamerikanske foraene. Etter det mislykkede statskuppet mot Chavez i 2002, har USA intensivert sine kampanjer mot de latinamerikanske venstreregjeringene. Stadig mer støtte gis til paramilitære og høyreekstreme grupperinger, bistanden kuttes kraftig og retorikken blir krassere. Vil den latinamerikanske venstresiden klare å utarbeide en alternativ strategi for økonomisk utvikling og sosialt demokrati?
Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.
Et helt nytt forholdet mellom politikk og virkelighet er i ferd med å oppstå. Lederne av verdens mektigste stat fjerner seg ikke bare fra realpolitikken, men fra alt som kan kalles realisme. De ønsker å skape sin egen virkelighet, å bli illusjonenes mestre. Den amerikanske invasjonen av Irak var et spektakulært eksempel på viljen til å «skape sin egen virkelighet». En designer fikk i oppdrag å lage bakgrunnsdekorasjonen for presidentens taler. En tidligere TV-regissør har iscenesatt de viktigste uttalelsene Bush har kommet med i løpet av sine to mandat. Sjeherasads overlevelsesstrategi i Tusen og én natt, fortell for å overleve, har blitt det nye politiske credoet for den amerikanske høyresiden.
En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.
USA VS. IRAN: For tiden er Iran i USAs øyne den store fienden. USAs språkbruk blir stadig mer aggressiv. Men er Iran virkelig dette skumle, mangehodete uhyret som Washington melder om? Hvor stor er atomfaren? I over 15 år har amerikanske rapporter meldt at Iran ville få atombomben i løpet av to eller tre år. Men Iran besitter fortsatt ikke atomvåpen. I tillegg er landets presteskap splittet over Irans styreform. Bruker Bush Iran som en avledningsmanøver for problemene i Irak?
USAs visjon om «Stor-Midtøsten» har bidratt til å skape en «ekstrem krigssone». Regionen er i dag åsted for en rekke blodige konflikter, der vestlige hærstyrker deltar direkte. Dette er vår tids avgjørende ideologiske krig, sier George W. Bush. Regionen erstattet Latin-Amerika som USAs «bakgård». For Washington finnes det ikke lenger noe palestinsk problem eller noen somalisk statskrise, men en verdensomspennende konfrontasjon mellom det Gode og det Onde. Denne retorikken gir næring til Al-Qaidas propaganda om en krig mot «korsfarerne». Står vi foran en total kollaps i Midtøsten?
Hver måned åpnes en ny massegrav i Bosnia. 15 år etter den «etniske rensingen» i Bosnia-Hercegovina hviler ennå halvparten av ofrene i ukjente massegraver et sted i de bosniske skoger og fjell. Men arbeidet er ikke uten konflikter. Etter at Den internasjonale straffedomstolen i Haag tidligere i år stadfestet at Serbia begikk folkemord i Srebrenica, har arbeidet blitt stadig mer politisert. Folkegruppene i det tidligere Jugoslavia har ennå til gode å forsone seg med den nære fortiden, og grusomhetene som ble begått. Vil den nye generasjonen bosniere kunne leve sammen i fred?
Hvor stor folkestøtte trenger man for å styre et demokrati? I oktober ratifiserte Costa Rica frihandelsavtalen CAFTA som det siste sentralamerikanske landet. Kampanjen forut for folkeavstemningen delte landet i to. Nei-siden framhevet miljøvern, selvråderetten og at avtalen var grunnlovsstridig. Ja-sidens strategi var bruke sin politiske og økonomiske makt til å spille på frykt og komme med trusler. Til tross for massive mediekampanjer og brudd på forbudet mot valgpropaganda dagene før valget, var det bare så vidt avtalene ble stemt igjennom.
I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.
Det katastrofale utfallet av invasjonen og okkupasjonen av Irak rammer dypere enn USAs nederlag i Vietnam gjorde for 30 år siden. Tegnene på hegemonisk tilbakegang er synlige overalt. Og flernasjonale meningsmålinger viser en gjennomgående nedgang i USAs tiltrekningskraft. Det byråkratiske sikkerhetsmaskineriet som kun har som oppgave å produsere og reprodusere makt, er splittet. Irak skulle være videreføringen av den «konservative revolusjonen» som ble påbegynt etter Vietnam og Nixon-tiden. Eksperimentet i Irak skulle innlede det andre amerikanske århundret. Men nå ligger både eksperimentet og USAs utenrikspolitikk i ruiner. Er det amerikanske imperiets dager talte?
Vil «Fredskonferansen» i USA i november fører til en ny mislykket prinsipperklæring? I så fall vil kløften mellom Hamas og Fatah bli enda dypere. Aldri tidligere har palestinerne vært så splittet. Sommerens kamper på Gazastripen har minket presset på de israelske okkupantene, mens de palestinske områdene er blitt til kruttønner som når som helst kan eksplodere. Osloavtalen har ført til en «hegemonisk fred» som tjener israelerne, diskriminerer palestinerne og fører til økt ustabilitet i regionen. Palestinerne har undertegnet sju midlertidige avtaler som kun har ført til at deres frihet og selvstyrte områder er blitt mindre. Vil en «Oslo 2» igjen gjøre palestinerne til de store taperne?
Statsminister Singh kaller naxalittgeriljaen den største sikkerhetsutfordringen siden uavhengigheten. Ti tusener har måttet flykte, mens delstat og opprørere slåss om kontrollen over befolkningen. Delstaten Chhattisgarh midt i landet svarer med en voldelig kampanje mot opprøret. Militser internerer bøndene i leire, mens de hjelper de mektige industriinteressene.
