Suverenitet til salgs
Regjeringer over hele verden investerer hundrevis av milliarder i utviklingen av «suveren kunstig intelligens», bare for å gjøre seg enda mer avhengig av amerikansk teknologi.
Det nye «kognitariatet»
Underbetalte forskere i Storbritannia står uten stillingsvern. Disse forskerne produserer mer og er billigere for universitetene. Og æren for oppdagelser gjort av den «prekære» ansatte tilfaller gjerne forskningslederen.
Verdensomspennende krigslyst
Irak i dag en viktigere base for al-Qaida enn det Afganistan var.
Nøkkelen til Freuds drømmeteori
Har psykoanalysen gått ut på dato eller er det først nå at Freuds nøkkelinnsikter virkelig kommer til sin rett? Vår tid preges mer og mer av å leve i drømme, av dagdrømmer, av mediene og datamaskinenes virtuelle verdener. Kan vi i dag bedre tre inn i Freuds drømmetydning, hans «traumarbeit» med basis i traumatiske møter? Og kan traumer vi konfronteres med i drømmen egentlig være mer reelle enn (den eksterne sosiale) virkeligheten selv? Vi kan i dag øyne en Freud langt fra den typiske viktorianeren hemmet av datidens undertrykkende seksualsyn, en Freud tilpasset i dagens «skuespillsamfunn».
Oljemengden minker, behovet øker
Det internasjonale oljeforbruket vil øke med opptil 50 prosent i løpet av de 25 kommende år. Men hvordan klarer man å tilfredsstille etterspørselen? I mange land er man vitne til at produksjonen går ned. Og mange er skeptiske overfor hva som er den faktiske mengden av oljereserver. Gamle oljefelt viser tegn på uttørking. Og flere oljeproduserende land operer med oljetall som virker mistenkelige. Deres oljereserver kontrolleres av statlige selskaper som nekter enhver kontroll utenfra. OPECs såkalte «påviste reserver» er omtrent 400 milliarder fat større enn det som uavhengige private organisasjoner har kommet fram til. I dag kan det bli konflikter mellom de største vestlige forbrukslandene. Hvor snart må de finne andre energikilder?
Intelligensiaens forsteder
Begrepet intellektuell kan i seg selv være nok til å skape mistro. Og de nye «prekære intellektuelle»–akademikere som er presset på arbeidsmarkedet–er i dag blant de første til å støtte kravet om en garantert minsteinntekt.
En interkontinental møteplass
Det fjerde Europeiske sosiale forum skal arrangeres i Athen fra 3. til 7. mai. De sosiale foraenes mangfold er også deres store styrke. De besitter en betydelig geografisk, sektoriell, organisatorisk og ideologisk kapital.
Krigen om ideene
Entusiasmen og voldsomheten det nylige opprøret mot CPE (contrat première embauche) i Frankrike viste, står nok en gang i skarp kontrast til de intellektuelles bekymringsfulle taushet. Dette var allerede tilfelle i november 2005 i forbindelse med opptøyene i drabantbyene. Kun noen få unntak (Jean Baudrillard, John Berger) i midten av en overflod av prat, har vært i stand til å «lese» disse hendelsene, til å avsløre den dypere betydningen og vise vei mot framtidige handlinger. Samfunnet er på ny blitt som en foreldreløs uten treffende og mobiliserende fortolkninger, og risikere å overse dets egne symptomer og bli dømt til å gjenoppleve ny «kriser». En intellektuell er en mann (eller kvinne) som bruker sin berømmelse – oppnådd innenfor kunst- eller kulturfeltet – til å mobilisere den offentlige oppfatningen til fordel for ideer han mener er de rette. I to århundrer har den intellektuelles funksjon i det moderne statene (dessuten) vært å gi mening til strømninger i samfunnet, å belyse veien til mer frihet og mindre fremmedgjøring.
Norsk våpenhandel med Israel
Norge selger store mengder krigsmateriell til USA, England og Tyskland, men holder seg samtidig for god til å eksportere våpen til Israel. Utenriksdepartementet ga i 2003 avslag på utførselslisens for krigsmateriell til Israel. Men det gis ingen årlig gjennomgang av hvem vi kjøper hva slags krigsmateriell fra. Det viser seg at Norge i de senere år paradoksalt nok har importert krigsmateriell nettopp fra Israel.
Doktrinen om de «gode hensikter»
Hva er våre «demokratiske» prioriteringer verd når de blir gitt en så vag definisjon at kreftene som finner liten inspirasjon i begrepet demokrati kan gripe til dem?
Ulydighet mot loven
Det har blitt en hyppig politisk og samfunnsrettet handling å motsette seg loven. I 1898 frikjente dommeren en kvinne for straffeansvar fordi hun hadde stjålet et brød for å ha mat til barnet sitt. I Orléans besluttet man nylig å frifinne nedhuggere av genmodifiserte planter. Sivil ulydighet er å protestere mot en stats lover–slik Antigone trosset Kreon for å begrave sin bror i henhold til gudenes lov. Noen kjemper for retten til en verdig død, andre for abortsaken. Internasjonal og nasjonal rett gir til en viss grad allerede rom for å motsette seg styresmakter. Ulydighet mot loven er et rettslig prinsipp som anerkjennes av rettsvesenet–men må det å motsette seg loven nødvendigvis være ikke-voldelig?
Kosmopolitikk!
Kosmopolitten har et retfærdighedsbegreb der ikke stopper ved landegrænsen. Hun ønsker verden som by, da den tilbyder muligheder, foranderlighed, basarens labyrintiske vrimmel og den menneskelige værens pluralisme. Men fundamentalistiske muslimer, kristne og andre hader «verden som by». Den politiske kosmopolitisme opstår ud af en analyse af globaliseringen–den er både kritisk overfor den neoliberalistiske markedsglobalisering og den fundamentalistiske eller nationalistiske modrevolte. Spørgsmål om verdensborgerskab, delt statsborgerskab, plurale loyaliteter etc. trænger sig på når det bliver stadig sværere at skelne mellem inde/ude, udenrigspolitik/indenrigspolitik, borger/fremmed og ven/fjende.
Naturen som en selvstendig helhet
Dypøkologien, slik Arne Næss og andre har utviklet den, har vært inspirert av ideer hentet fra den hollandske 1600-tallsfilosofen Spinoza. Men trenger ikke dypøkologien å hente inspirasjon fra en mer moderne og mer eksplisitt samfunnskritisk tenkning? Hos den tyske filosofen Adorno finnes det ansatser som kan bidra til å unngå noen av dypøkologiens vanligste fallgruber.
Den moderne verden blir født
Hva var grunnen til at Europa lyktes? Europas egenart var det spesielle samspillet mellom politikk, økonomisk aktivitet og framgang kombinert med en veltilpasset våpenproduksjon. Men viktig også framveksten av et sosialt nettverk som utviklet seg raskt i Europa og Nord-Amerika på 1700-tallet.
Vredens sorte gull
Utenlandske selskaper opplever et av verdens høyeste inntjeningsnivåer på sine investeringer i Nigeria. Men for lite av oljeinntektene tilfaller folket. Ti år etter at forfatteren Ken Saro-Wiwa ble hengt som motstander av Sani Abachas olje- og militærdiktatur, søker nå befolkningen nye idoler. Men dagens helter i Nigerias deltaområde er noen heller tvilsomme skikkelser, som befinner seg i grenselandet mellom politisk aktivisme og økonomisk bandevirksomhet. I deltaområdet opptrer guvernørene fremdeles som oljebaroner. Om det bryter ut revolusjon i Nigeria, hvilke konsekvenser vil det medføre for Afrika?
En enorm teknologisk bløff?
Genmodifisering blir ofte feilaktig presentert som et bevis på menneskenes «kontroll» over livet, men i virkeligheten er det en usikker og omtrentlig vitenskap.
Klima for å påføre andre smerte
Slobodan Milosevic er død. Med Milosevic ble serbernes hverdag omgjort til en eneste lang russefeiring. Her fikk mange anledning til å få utløp for den perverse lysten det er å være et rent viljesinstrument for den store Annen, føreren. Ondskap oppstår ikke i et kulturelt vakuum.
Etter den tidligere støvsugerselgeren?
Venstredemokratene gjenspeiler en forbløffende innholdsløs valgkamp. Både høyre og venstresiden er blottet for debatt om fundamentale spørsmål.
Små ustabile stillehavsstater
På tross av høyeste u-hjelp i verden opplever territoriene i Stillehavet alvorlige økonomiske og sosiale problemer.
Usikre arbeidsforhold for alle?
Rask teknologisk utvikling, markedssvingninger og konkurranse fører til velkjente krav om økt fleksibilitet fra næringslivet. I Frankrike er 73 av 100 ansettelser i private bedrifter med over ti ansatte basert på midlertidige kontrakter. Trusselen om arbeidsledighet er et mektig disiplineringsredskap.
Politikk og kosmopolitikk
I år er det hundreårsjubileum for filosofen Hannah Arendt. Hun er mer aktuell enn noensinne. Arendt stiller det radikale spørsmålet om politikk lenger har noen mening i det hele tatt. Om ikke meningsytringer kan gjøres i frihet, opphører det politiske rommet–slik vi har sett tendenser til i det siste. Samtidig innebærer det å være politisk å se og lytte til de som ikke «regnes med.»
Striden om hukommelsen
Hva er historiens rolle overfor nasjonal identitet og en kollektiv selvfølelse? Napoleon framstilles i en ny bok som antisemitt og rasist, og ansvarlig for gjeninnføringen av slaveriet som var blitt avskaffet i 1794. Han beskrives som «tidenes første rasistiske diktator», og betraktes som Adolf Hitlers inspirasjonskilde. Og Frankrike kritiseres for å ha bedrevet «statsstøttet tortur» i Algerie. Men Frankrike fornekter seg ikke. Det ble nylig vedtatt at lærebøker i historie skal «anerkjenne den positive rollen fransk tilstedeværelse har spilt i de oversjøiske koloniene, spesielt i Nord-Afrika.» Etter det trykket Le Monde opprop mot den offisielle historieundervisningen. Man går til konfrontasjon mot etablerte fortolkninger.
Tayloristiske jerngrep
Til hvilken pris og på bekostning av hvem? For tanken om et kollektivt prosjekt og felles alternative verder er satt ut av spill. Og den økonomiske rasjonaliteten og dertil hørende verdier spiser seg inn på arbeidstakernes privatliv.
Molekylære fabrikker
Vi lager nå molekylære trillebårer, støvsugere og biler, atom-transistorer, kvantedatamaskiner og mye mer. Nanoperspektivet vil føre til endringer i oppfinnelsene av nye produkter, til omstrukturering av flere industrisektorer, slik informatikken, elektronikken og bioteknologien gjorde i sin tid. Kolossale investeringer står allerede på spill, og alle vil helst tro at risikoene er minimale og kontrollerbare. Innen militærsektoren er nano-verktøy eller autonome drapsmaskiner blitt viktige maktmidler. Nanoteknologi utvikles nærmest uten debatt. Nå uttrykkes nødvendigheten av et europeisk observatorium av nanoteknologi.
«There’s something rotten?»
Jyllands-Posten, som publiserte Muhammed-karikaturene, nektet for noen år siden å publisere en karikatur som viste Jesus med en tornekrans av bomber, som angrep abortklinikker.