
Regjeringene er raskt ute med nødtiltak, mens de nødvendige tiltakene for å snu utviklingen lar vente på seg.
Nesten ingen samler på frimerker lenger. Å begynne med frimerkesamling igjen, er å begi seg inn i en verden av utdødde nasjonalfortellinger og gremmes over fortidens forstokkede normalitet, skriver Thomas Frank.
I en rettsstat skal alle være like for loven. En sammenligning mellom utleveringssakene til Pinochet og Assange viser at det langt fra er tilfellet i Storbritannia.
Med langvarig tørke og stadig mer intense branner har California bestemt seg for å trappe opp kampen mot global oppvarming og satse på fornybar energi. Men er det klokt å samtidig legge ned Diablo, delstatens siste kjernekraftverk?
Arbeidere streiket for anstendige arbeidsforhold, mens forbrukere ble «tatt som gisler», og fagforeningene ble avvist med argumenter om «økonomiske realiteter». Streiken i den franske mat- og serveringsbransjen i 1907 hadde velkjente ingredienser, rent bortsett fra at den også handlet om retten til å ha bart.
Med oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia for tretti år siden, dukket det opp et nytt fenomen: statsspredning. Siden har stadig flere områder søkt uavhengighet. Men hva må egentlig til for at et land blir anerkjent som uavhengig?
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?
Et slør av mystikk omgir Det internasjonale pengefondet (IMF). Utlånsreglene synes å variere stort etter politiske motiver: drakoniske innstramminger for noen, grenseløs sjenerøsitet for andre. Hvordan ser de ansatte på fondets rolle i verden?
I mars ble 175 land enige om en bindende avtale om å «begrense plastforurensning» innen 2024. En av de minst kjente kildene til denne forurensningen er de flytende hotellene.
I teorien kan ingen statsledere lenger begå masseforbrytelser ustraffet, men i praksis blir Den internasjonale straffedomstolen fortsatt forhindret. Vil den kunne dømme krigsforbrytere i Russlands krig mot Ukraina?
Tyrkia har satt hardt mot hardt for å tillate Sverige og Finland å bli med i NATO. Det er ikke første gang landet har utnyttet sin strategiske beliggenhet til å presse alliansen til å underkaste seg Ankaras ambisjoner.
Avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland kan vanskelig ses som annet enn et knefall for maktspillet til en autoritær leder.
EUs nye forslag til forordning om digitale tjenester blir framstilt som et viktig redskap for å bekjempe hatytringer, desinformasjon og plagiat, men den truer i realiteten både ytringsfriheten og tilgang til informasjon på nett i Europa.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.
Fransk musikkbransje er full av miljøinitiativer. Men lite tyder på at dagens modell med verdensturneer, store festivaler og energislukende strømmetjenester er forenlig med dette målet.
President Emmanuel Macron ser kjernekraft som en perfekt kombinasjon av industriutvikling og klimakamp. Men utover problemene med risiko og lønnsomhet møter myndighetene stadig større protester mot de omstridte planene om å lagre det radioaktive avfallet under bakken.
Ingen steder er forhandlingene med en natur i forandring mer intens enn på flomslettene. Lavtliggende slettelandskap er under stadig hissigere angrep fra både løpske elver og et stigende hav.
Etter å ha blitt selvforsynt med energi takket være skiferolje og -gass frykter USA ikke lenger energiknapphet. I stedet funderer lederne i Washington nå på hvordan de kan utnytte USAs nye energioverskudd.
Etter Jom kippur-krigen i oktober 1973 bestemte OAPEC-landene seg for å drive opp oljeprisen for å legge press på landene som hadde støttet Israel. Det førte til en krise i Vesten, men bidro også til å forlenge oljealderen.
Men mens diplomatiet er inaktivt, fortsetter den russiske hæren sin destruktive erobring av byene i Donbas, samtidig som de amerikanske lederne er mest opptatt av å svekke Russland.
Farlig, men klimakompatibel og geopolitisk nøytral. Slik har kjernekraftindustrien presentert seg i lang tid. Nå har Kina og Russland skaffet seg et duopol, som har utdatert denne forestillingen.
Den russiske invasjonen av Ukraina har forstyrret det intrikate energimarkedet. Å finne nye leverandører har nå blitt statsledernes fremste prioritering, på bekostning av kampen mot klimaendringene.