Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
EUs tyske jernbur
Til forskjell fra i resten av Vest-Europa skjedde Tysklands gjenoppbygging etter krigen på liberalistiske snarere enn sosialdemokratiske fundamenter. Denne særegne nyliberalismen, kalt ordoliberalisme, la siden rammene for EUs økonomiske politikk og ligger til grunn for spliden som i dag truer med å rive unionen i fillebiter.
Vår strategi
Finanskrise, økende fattigdom, diskreditert politikk burde økt oppslutningen til den europeiske venstresiden. Men den står stille nesten overalt. Derfor ser mange til Spania hvor partiet Podemos har vunnet fram med en nyskapende strategi, som partileder Pablo Iglesias presenterer her.
En historisk mulighet
I fem måneder har Hellas forhandlet med kreditorene. I løpet av forhandlingene har en annen ambisjon avtegnet seg, nemlig å diskreditere et «radikalt» politisk prosjekt. Men det finnes løsninger på problemene i EU, som Hellas bare er et symptom på, nemlig oppløsning av en dårlig konstruert valutaunion hvor det første steget er at Hellas trekker seg ut.
Konverter gjelden til investeringer
Hellas er bare et symptom på noen fundamentale problemer i EU. Problemene kan løses med en transformasjon av eurosonen som erstatter konkurranse og griskhet med solidaritet og investeringer.
Et stille statskupp
Uke etter uke strammer forhandlingene sakte men sikkert repet rundt den greske regjeringen. Eurolederne sier at ingen avtale er mulig før statsminister Tsipras kvitter seg med venstrefløyen i regjeringen sin.
Avslørende korrupsjon i Kosovo
Ustraffede forbrytelser, massiv arbeidsledighet og myndigheter som drømmer om Stor-Albania viser at EU ikke har løst problemene i Kosovo. Flere korrupsjonssaker antyder snarere at EU kan ha gjort vondt verre.
Vil Labour overleve?
Krise for de britiske sosialdemokratene. De konservative vant ikke det britiske valget. Labour tapte det.
EUs ildprøve i Ukraina
Klarer EU å være en selvstendig utenrikspolitisk aktør? Vestlige ledere boikottet Russlands 70-årsmarkering for seieren over Nazi-Tyskland på grunn av konflikten i Ukraina. Den tidligere franske ministeren Jean-Pierre Chevènement møtte Putin i fjor på forespørsel fra Frankrikes president. Her beskriver han hva som ledet til mistroen og hvordan man kan komme ut av den.
Et tilfeldig hegemoni
Fellesvalutaen som ble til et felles mareritt. Ikke siden krigen har Tyskland vært så forhatt i Europa. Den europeiske enheten rakner i en kamp mellom to motstridende pengepolitiske modeller.
Til høyre, igjen
Med eurokrisen har Tyskland fått sitt eget EU-skeptiske parti, Alternative für Deutschland.
Islamofobi og demografi
Dårlige demografiske utsikter har fått Tyskland å begynne å kalle seg et Einwanderungsland, etter å ha nektet i flere tiår.
Ukrainas umulige framtid
På tross av to avtaler pågår det ennå kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske separatister. Etter et år med kollaps har verken regjeringen i Kiev eller opprørerne nådd noen av målene sine.
Ufortjent gjeld
Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.
Avpolitisering av pressen
Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.
Uranfronten
Regjeringen i Kiev har mistet tilgangen til kullreservene i Donbas og Gazprom truer med å strupe gassforsyningene. Derfor satser landet alt på atomenergi. Men atomreaktorene fra sovjettiden er avhengige av brensel fra Russland.
Islamofobi eller fattigfrykt?
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Slik hindrer vi radikalisering
Nå som det første sjokket etter attentatene er gått over, er det på tide å tenke grundig gjennom politikken mot radikalisering.
Veiene til radikalisering
For å forstå hva som fører til radikalisering bør vi skifte fokus fra hvorfor til hvordan.
Fra holdning til handling
Antisemittiske holdninger er relativt marginale i Frankrike, men det begås stadig flere antisemittiske handlinger. Samtidig er franske jøder den klart mest aksepterte minoriteten i dagens Frankrike.
Vær frie, det er en ordre!
Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.
Angrep på fornuften
Det er på tide å hente fram igjen idétradisjonen som ligger til grunn for demokratiet og den sekulære staten.
«Profeten er det eneste vi tror på»
Arbeidsledigheten er høy og mulighetene få for innvandrerungdom i forstedene. Wissem og Nabil er sønner av algeriske arbeidere og vokste opp i samme nabolag. Etter en småkriminell ungdomstid har den ene viet seg til religionen, den andre til fagforeningsarbeid.
Podemos’ plan
Ny politisk kraft i Spania. Podemos har overgått alle forventninger. Suksessen skyldes en strategi om å snakke så folk forstår. I år kan partiet bli valgvinner.