
Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Etter at han fikk æren for å ha stoppet borgerkrigen i Irak, har statsminister Nuri al-Maliki gjort sitt for å så splid mellom de ulike militsene og religiøse gruppene i landet.
Kartet stemmer ikke lenger med terrenget i Midtøsten. Og statene synes ikke lenger i stand til å håndtere uroen og spenningene i regionen. Vi er nå vitne til den moderne nasjonalstatens fullstendige kollaps i regionen.
Grunnen til at forhandlingene mellom Israel og Palestina brøt sammen og aldri vil lykkes.
Kampanjen for boikott, deinvesteringer og sanksjoner er etter et tiår i ferd med å overbevise mektige økonomiske aktører til å trekke investeringer så lenge Israel nekter palestinerne grunnleggende rettigheter.
Saudi-Arabia i stormens øye. Kongedømmet er omringet av urolige naboland, men frykter mest av alt at Iran skal bli tatt inn i varmen.
Yngre generasjoner rammes av sine fedres konflikter og problemer i Israel og Palestina. Men i de nye generasjonene finnes også håpet om å bryte med fedrenes synder.
I allianse med president Erdogan presset Gülen-bevegelsen hæren ut av politikken. Nå har bevegelsen skilt lag med Erdogan etter hans autoritære, islamistiske og korrupte vending.
Demonstrasjonene i Istanbul i fjor viste en annen side av det tyrkiske samfunnet. En side vi også gjenfinner hos en ny generasjon forfattere.
Konflikten i Syria sprer seg til Irak. Volden i Irak har ikke vært så høy siden krigen mellom militsene i 2006–2008 og uttrekningen av de amerikanske styrkene. Volden skyldes både konflikten i Syria og den irakiske statsministerens maktstrategi.
Atomavtalen som ble underskrevet i november er et stort skritt mot forsoning mellom Washington og Teheran. Det iranske lederskapet virker fast bestemt på å innlede en konstruktiv dialog med USA.
Israel står overfor to valg: Enten å realisere den tjue år gamle fiksjonen om en tostatsløsning, en isolert stat for jøder alene, eller på sikt skape en sekulær demokratisk stat for begge nasjoner.
EU har vedtatt et nytt direktiv mot finansiering av israelske institusjoner som opererer i de okkuperte territoriene. Men den nobelprisvinnende unionen sliter med å sette makt bak ordene.
Det meste er sagt om Oslo-avtalens død. Hyllemeter er skrevet om at palestinerne må slippe fri fra Israels innesperring og undertrykkelse. Hva gikk galt og hvor går veien videre? Le Monde diplomatique har snakket med tre sentrale aktører.
Syria var uviktig for USA, inntil landet ble viktig for alle de andre aktørene i Midtøsten.
Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran støttet Syria, på tross av store religiøse og politiske forskjeller. Med en stadig mer brutal borgerkrig og en ny president i Teheran løper tiden ut for alliansen. Ledende skikkelser i Iran snakker nå åpent om et Syria uten Bashar al-Assad.
Det er tjue år siden Israel gikk til sengs med fienden, men det ønskede resultat – fred mellom Israel og Palestina – synes mer uoppnåelig enn noen gang. Er visjonen om en tostatsløsning død?
Inspirert av lokale og amerikanske tv-serier har unge saudiske kvinner, uavhengig av legning, begynte å kle seg androgynt. De kaller seg selv buya, gutter.
I juli avsatte den egyptiske hæren en folkevalgt president med støtte fra den harde kjernen av demonstrantene som styrtet Mubarak for to år siden. Sirkelen er dermed tilsynelatende sluttet: Demonstrantene som krevde demokrati hyller nå et antidemokratisk militærkupp. Hva har skjedd?
Borgerkrigen i Syrien har fordrevet halvdelen af palæstinenserne i landet på flugt. For dem er der kun en vej ud af Syrien, og den fører til Libanons gamle flygtningelejre. Her lander de traumatiserede flygtninge i en situation af indgroet diskrimination og elendighed.
I 1991 var Hanan Ashrawi med på å etablere Oslo-prosessen, men trakk seg ut fordi maktbalansen mellom partene var for skjev. Oslo-avtalene endte i fiasko, men Norge kan fortsatt spille en rolle, sier hun når vi møter henne i PLOs hovedkvarter.
Mens EU krymper og USA har kjørt seg fast i en vekst som ikke skaper nye arbeidsplasser, utbasunerer golfstatene sin framtidsoptimisme i et vidløftig språk.
Statskupp? Folkeopprør? Ny fase i revolusjonen? Det er vanskelig å tolke de store demonstrasjonene som ledet til at Mohamed Mursi ble styrtet 30. juni. Brorskapet har mye av ansvaret for nederlaget sitt, men bak demonstrantene ser vi konturene av militæret og det gamle regimet.
Operaballetten i Kairo var opprinnelig et resultat av militærsamarbeidet med Sovjetunionen. I dag kjemper ballettdanserne for å finne sin plass i et omskiftelig politisk landskap.
Situasjonen i Nil-bassenget har endret seg drastisk etter at Etiopia annonserte at de ville bygge en demning på Den blå Nilen. Beslutningen skaper frykt for vannmangel i Egypt og vekker til live gamle konflikter.