Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?
Leopoldparken i Brussel huser et selsomt museum som allerede har hatt en halv million besøkende siden innvielsen i mai 2017.
Vil Frankrikes progressive partier snart overta Tokyos Kina-politikk eller Washingtons Venezuela-politikk?
Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstresionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.
I flere tiår har Mexicos storebror tatt seg store friheter i nabolandet i sør. Nå gjør president López Obrador det stadig vanskeligere for USA å blande seg inn i Mexicos indre anliggender.
Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.
Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.
I femti år har den franske journalisten Charles Enderlin dekket israelsk politikk. Her er hans beretning om de okkupasjonsivrige partilederne som gjorde Likud til Israels dominerende parti.
Svikten til det internasjonale samfunnet da 800 000 tutsier ble massakrert i Rwanda har blitt gransket med lupe siden 1994. Men tausheten i de afrikanske landene om det 20. århundrets siste folkemord har sjelden vært et tema.
Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.
En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.
Etter at López Obrador kom til makten har Mexico søkt å frigjøre diplomatiet sitt fra USA, og styrke de latinamerikanske landene.
Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.
Rettssaken mot ‘Ndrangheta vekker igjen spørsmålet om mafiaens vesen og hvorfor Italia aldri blir kvitt denne «andre staten».
Med krisepakken på 1900 milliarder dollar ser Obamas tidligere visepresident ut til å endelig ha lært av historien.
Store protester og opptøyer rystet Senegal i begynnelsen av mars. Elleve demonstranter i alderen 12 til 35 mistet livet da politiet slo ned protestene mot myndighetenes despotiske tendenser og mislykkede økonomiske politikk.
Med Biden tilbake i Det hvite hus vil USA sannsynligvis forsøke å plukke opp igjen atomavtalen med Iran. Men etter fire år med kaos er stormaktspolitikk og USAs utenrikspolitiske rammer ikke lenger de samme.
Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.