Verden – Side 37

Det svenske helsevesenet og utdanningssektoren ble privatisert først da de borgerlige kom til makten i 1991, etter seksti år med sosialdemokratisk regjering, men det var venstresiden som beredte grunnen. Fra slutten av 1980-tallet hadde regjeringen blitt stadig mer påvirket av new public management og innført metoder og praksiser fra privat næringsliv i den offentlige administrasjonen og desentralisert den. I 1989 overførte sosialdemokraten Göran Persson, utdanningsminister fra 1989 til 1991, ansvaret for skolene til kommunene. Landets 290 kommuner overtok dermed oppgaven med å tildele midler og holde oppsyn med skolene. På tross av store streiker mistet lærerne sin status som statsansatte og ble kommunalt ansatte, mens det ble opp til den enkelte skole å ansette dem. Skolverket ble opprettet for å utarbeide nasjonale læreplaner, eksamensoppgaver og generell statistikk, samtidig ble flere statlige reguleringer, som størrelsen på skolene eller ekstramidler til skoler i prioriterte områder, fjernet.   De grønnes unnskyldning På 1980-tallet ble «valgfrihet» mye debattert i mediene. Peje Emilsson fra Moderaterna var sjef for PR-byrået Kreab som lagde meningsmålinger om spørsmålet og drev kampanjer for friskolene. I oktober 1991 ble hans nære venn Carl Bildt statsminister, og året etter fikk Bildts borgerlige koalisjonsregjering vedtatt Friskolreformen og fjernet skolekretsene. Emilsson, som i dag anses som arkitekten bak reformen, startet i 1999 selskapet Kunskapsskolan. Da Socialdemokraterna kom tilbake til makten høsten 1994 innskrenket de friskolenes frihet, men reverserte ikke reformen. Stykkprisfinansieringen for friskolene ble også økt fra 85 prosent av summen i det offentlige skolevesenet til 100 prosent med støtte fra Persson, som da var finansminister og senere statsminister fra 1996 til 2006. Selv om mange av skolene blir drevet av ideelle organisasjoner og stiftelser har det blitt stadig flere kommersielle friskoler og flere store utdanningskonsern vokste fram på denne tiden. I 2011 endret utdanningsminister Jan Björklund (Liberalerna) læreplanen og utvidet skolens formål til «å bidra til at elevene utvikler kunnskaper og tilnærminger som fremmer entreprenørskap, næringsvirksomhet og innovasjonstenkning». Samme år slo en rapport fra den innflytelsesrike næringslivstenketanken SNS fast at privatiseringen verken hadde gjort skolen bedre eller mer effektiv. Rapporten skapte mye oppstyr. Tenketankens leder Anders Vredin forsøkte å så tvil om rapporten og nektet forskningssjef Laura Hartman å uttale seg til mediene. Da sa hun og en annen forsker opp i protest. Vredin unnskyldte seg så for sin handling før han selv måtte gå av. I 2012 slo dårlige PISA-resultater ned som et lyn. Sveriges Utbildningsradio (UR) laget en serie kalt «Världens bästa skitskola». Debatten endte med opprettelsen av en skolekommisjon og unnskyldning fra De Grønne, som hadde vært ivrige forsvarere av friskolereformen.   Saab, Volvo og kunnskap I 2013 gikk selskapet JB Education, eid av det danske risikokapitalfondet Axcel, konkurs og stengte portene for 11 000 elever og 1600 ansatte. Profitt i de statsstøttede friskolene ble et sentralt tema i valget i 2014. Men bare Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna ville forby private selskaper å ta utbytte fra velferdstjenester som får direkte statsstøtte. Socialdemokraterna og det borgerlige samarbeidet Alliansen var imot. Etter valget gikk Vänsterpartiet med på å bli støtteparti for mindretallsregjeringen til Socialdemokraterna og Miljöpartiet, på betingelse at de reverserte privatiseringene. Vänsterpartiet måtte vente helt til valgkampen i år før Socialdemokraternas sivilminister Ardalan Shekarabi endelig foreslo å sette et tak på hvor mye profitt disse selskapene kunne ta ut. Men han var ikke interessert i å gjøre slutt på kommersialiseringen av