
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Å koble fortiden til nåtiden er viktig for Nasjonalistgarden. Det viser navnene på militsens fire brigader.
Slektsdata skifter status fra historisk fellesarv til økonomisk kapital, og tvinger oss til å redefinere begrepet om kulturarv som et fellesgode.
Få land støtter Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Men på bakken fortsetter de facto annekteringen av Jerusalem og Vestbredden.
På den lille øya Iki kjemper 300 fiskere for å stanse nedgangen i tunfiskbestanden i Stillehavet. Det er ikke lett i landet som spiser mest tunfisk i verden.
Fallende inntekter, konkurranse fra kjøpesentre og lavprisbutikker er i ferd med å ta livet av Italias småbutikker, og endre byenes sammensetning.
I november åpnet Fico Eataly World i Bologna, en gastronomisk fornøyelsespark som hyller et postkort-Italia til glede for de store internasjonale næringsmiddelgigantene.
Da seieren til utfordreren Salvador Nasralla syntes klar, stanset stemmeopptellingen. Fire dager senere ble sittende president Juan Orlando Hernández erklært vinner. Alt med velsignelse fra USA som har vært allestedsnærværende i landets politikk siden 1980-tallet.
Folkeopprøret i januar 2011 endret kulturlivet i Tunisia, spesielt musikkscenen. Artistene gjør nå opprør mot en sensur de trodde tilhørte fortiden, økonomiske problemer og politiske tyverier.
Assad-regimet har ikke bare fått hjelp fra Russland, Hizbollah og Iran. Frivillige fra hele den arabiske verden har sluttet seg til den panarabiske militsen Den arabiske nasjonalistgarden.
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
Venstresuverenistiske Vetëvendosje ble i sommer Kosovos nest største parti med løfter om å bryte radikalt med en økonomisk modell som har ødelagt nesten all økonomisk aktivitet i landet.
På begge sider av Atlanteren tvinger konservative og nasjonalistiske ledere tilhengerne av EU og et åpent samfunn på defensiven. I midten står Tyskland.
Saudi-Arabia møter stadig nye nederlag i Midtøsten, hvor kongedømmet anklages for å støtte jihadister både ideologisk og militært. Men verst av alt er den nådeløse krigen landet fører i Jemen.
Trump raste mot Saudi-Arabia i valgkampen i 2016, men så snart han ble president inngikk han gigantiske våpenavtaler med kongedømmet, for penger det ikke har.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
Rettssaken mot Laurent Gbagbo skulle besegle folkerettens seier over politisk vold. Men høringene avslører en mangelfull etterforskning og Frankrikes tvetydige rolle i konflikten i Elfenbenskysten.
Katastrofene i Tsjernobyl i 1986 og i Fukushima i 2011 har gjort kjernekraft upopulært, men det er ikke like lett for alle land å slutte med atomenergi. Selv ikke når kraftverkene befinner seg i jordskjelvutsatte områder.
2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasserom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
En ny generasjon afrikanske millionærer og milliardærer vil sette fart i økonomien ved å prioritere afrikansk kapital og promotere privat sektor med en veldedig kapitalisme.
Seattle satser hardt på å framstå som en tolerant, progressiv og miljøvennlig by, for å tiltrekke seg den kreative økonomiens gullkalver, på bekostning av arbeiderklassen.