3 måneder for 99,- Bestill her.
0
0

Verden– Side 96

Den kinesiske samfunnspakten

Økonomien inngår som en del av den større visjonen Kina har om seg selv, både som regional og global makt. Veksten sikrer grunnlaget for samfunnspakten innad i Kina, og sørger for at regimet overlever. Japan satser på å befeste sin rolle som global leder i Asia, mens Kina på sin side forsøker å hevde seg som asiatisk leder i verden. Enkelte eksperter drømmer likevel om en kinesisk-japansk akse, lik den fransk-tyske aksen i Europa. For øyeblikket er imidlertid Kinas vekst–som fortsatt er usikker på grunn av et sårbart finanssystem–svært avhengig av ASEAN-landene og Japan for produksjon, og vestlige land for eksport. To tredjedeler av den kinesiske eksporten stammer fra utenlandske selskaper som har etablert seg i Kina.

august 2005

En revolusjonshelts endelikt

38 år etter Che Guevaras død, forteller Richard Gott, en av de få journalistene som opplevde dette på nært hold, hvordan den bolivianske hæren transporterte liket til den argentinske revolusjonshelten til Valle Grande–godt hjulpet av amerikanske offiserer og CIA-agenter. I denne lille landsbyen «klargjorde» legepersonell liket før det ble presentert for all verdens media.

august 2005

Avhengig av internasjonal solidaritet

I løpet av 90-tallet gikk Mellom-Amerika fra å være landbruksdominert til å bli «maquilera» – preget av eksportfirmaer i frisoner. Fordi Maquila-bedriftene importerer råvarene, og ikke betaler skatt, bidrar de ikke til statskassen. Og arbeidsplassene er både ustabile og dårlig betalt. I USA har holdningskampanjer overfor forbrukerne om arbeidsforholdene i maquila-fabrikkene, kombinert med press fra fagbevegelsen, tvunget de fleste store selskapene (GAP, Liz Claiborne, Nike, Reebok, osv.) til å innføre en adferdskodeks. Disse forsøker å få underleverandørene sine til å fremstå i et mer fordelaktig lys. Men det er fortsatt svært vanlig at arbeiderne i frisonene utsettes for fysisk vold, lovstridige oppsigelser, seksuell trakassering, uendelige arbeidsdager, samt manglende overtidsbetaling.

juli 2005

En slags leninisme for de rike

I likhet med offentlige pensjonsordninger i europeiske land, står folketrygden i USA overfor finansieringsproblemer når Baby boom-generasjonen fra etterkrigstiden nå er i ferd med å gå av med pensjon. Nå skal amerikanernes pensjonsordning reformeres. Vil det føre til et privat system, som med sykeforsikringen der 15 prosent av befolkningen i dag ikke har noen form for helseforsikring?

juli 2005

USAs nye verdensorden

Clinton-administrasjonens sammensetning og politikk gjenspeilte i alle fall delvis interessene til en liten, men innflytelsesrike kosmopolittisk klasse. Høyreeliten som sitter med makten i dag, er derimot forankret i det militærindustrielle kompleks, det vil si den mest nasjonalistiske sektoren i USAs politiske økonomi. Condoleezza Rice gjorde klart før valget i 2000 at de ønsket å rive ned det liberale paradigmet ved å gå vekk fra 90-tallets famlende internasjonalisme til fordel for nasjonalisme, maktpolitikk og krig. Globaliseringsprosessen på slutten av det 20. århundret ser ut til å nærme seg slutten som nyliberalt paradigme. Symptomene er mange

juli 2005

«Plan B»

Den europeiske konstruksjonen er som helhet – både hva den sier og ikke sier – satt på dagsorden. Identitetsmessig usikkerhet, sosial utrygghet og følelsen av å bli fratatt demokratiske rettigheter henger nøye sammen og forklarer den historisk høye deltakelsen i folkeavstemningen i Frankrike. En første felles øvelse kunne være å utarbeide en alternativ traktat som utelukkende tar for seg de europeiske institusjonene.

juli 2005

Den lærde stedfortrederen

Misnøyen med makthaverne i Teheran har spredt seg langt utover rekkene av desillusjonert ungdom som rammes av arbeidsløshet og fratas grunnleggende friheter. Presidentvalget av den 48 år gamle ikke-geistlige Mahmoud Ahmedinejad oppfattes av mange som et generasjonsvalg. Likevel. Den demokratiske bevegelsen i Iran ble lammet av de revolusjonære omveltningene og lenket til skyttergravene av Saddam Husseins Irak. Tidligere president Rafsanjani (70) er styrtrik og knyttet til den korrupte mullah-eliten som sitter på kapitalen. Fordeling av penger og privilegier i «rentenist-staten» Iran, der hoveddelen av budsjettet stammer fra oljeinntekter, har skapt en ny kategori av statsprofitører. Motsatt fremstår Ahmedinejad som en asketisk og hengiven islamist som mener mange av idealene fra revolusjonen i 1979 er blitt fordervet. Den gang fikk Ayatolla Khomeini sin religiøse legitimitet ved i lang tid å stå for gudstjenesten og lede teologiske seminarer der tusenvis av geislige ble utdannet–som i sin tur ble innflytelsesrike. Vi tar her for oss den såkalte «sjiamuslimske halvmåne».

juli 2005
·

De hater makthaverne

Bistanden fra internasjonale giverland utgjør årlig mer enn en tredel av bruttonasjonalproduktet i Etiopia. Regjeringspartiet EPRDF holder landsbygda i et jerngrep. En nådeløs og arrogant planøkonomi, med fangarmer over hele det etiopiske samfunnet, legger beslag på bondens arbeidskraft, tøyler hans bedriftsånd når den dukker opp, tvinger ham til en barnaktig underordning. Bøndene har bare bruksrett til jorda, og vet at den lett kan tas fra dem. Selv om opposisjonen vant valget i Etiopia 15. mai, tok Meles Zenawis sittende regjering et flertall av setene i parlamentet. Regjeringspartiet gikk fra dør til dør for å få folk til å signere en protokoll til støtte for partiet – ellers ville det få «konsekvenser». Opposisjonen dominerte i byene, maktens kraftsentrum, og forvirringen var enorm i forbindelse med opposisjonens fremvekst og makthavernes voldelige motreaksjon. Det endelige valgresultatet skal etter planen annonseres 8. juli, etter at granskningen opposisjonen har bedt om, er gjennomført.

juli 2005
·

«Vellykket» innvandrer

En ny type diskurs vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon» ut fra den økonomiske og sosiale statusen vedkommende har oppnådd. Bildet av «den integrerte innvandrer» er blitt stadig mer utbredt det siste tiåret, men budskapet i mediesakene om «de vellykkede innvandrerne» er at innvandring generelt er en trussel.

juni 2005

Latin-Amerika organiserer seg

Situasjonen i Latin-Amerika preges mer av usikkerhet og fare for kaos, enn fremvekst av virkelige alternativer. Når 225 millioner menneskerlever i fattigdom, sitter regjeringene på tikkende bomber. De nye påtvungne frihandelsavtalene omfatter utover rent økonomiske spørsmål og saker som statsadministrasjon, arbeidslovgivning, åndsverk, miljø, natur- og energiressurser, samt helse og utdanning. Men dårlig skjult nykolonialisme får befolkningene i Latin-Amerika til å tordne. Det første toppmøtet mellom Den søramerikanske unionen og Den arabiske liga, som ble avsluttet i Brasil 11. mai, markerte det latinamerikanske kontinentets ønske om uavhengighet fra USA.

juni 2005

Ribbet etter markedets inntog

«En avvæpnet og gjenforent verden uten militære blokker, med demokrati, selvstyre, miljøvern og en ny sosialisme.» Det var løftene som preget Mikhail Gorbatsjovs glasnost og perestrojka for 20 år siden. Men Sovjetunionens avvikling ble fremfor alt tvunget frem av materielle realiteter.

juni 2005

Etter «sedertrerevolusjonen»

FNs sikkerhetsråd vedtok å beordre uttrekning av syriske tropper fra Libanon–siden har det skjedd en rekke angrep på syriske arbeidere i Libanon. Landet har et politisk system basert på religiøs tilhørighet, klansinndeling og korrupsjon. I dette systemet går makten i arv fra far til sønn, og klanstilhørighet teller mer enn politiske bånd. Det finnes 17 anerkjente trosretninger. De fleste organiserer seg på basis av religiøs tilhørighet. Landet foretrekker å glemme sin fortid–forsøket på å utarbeide en felles lærebok i historie ble nylig gitt opp.

juni 2005

Hvilket Europa vil vi ha?

Avstemningen i Frankrike er et monument over den politiske elites manglende evne til å artikulere, oversette til en politisk visjon, folkets lengsler og misnøye. Nei-et er et uttrykk for håp om at politikken fortsatt er levende og mulig. For vil vi leve i en verden hvor det eneste valget er mellom den amerikanske sivilisasjonen og den fremvoksende autoritært kapitalistiske kinesiske? Hvis svaret er nei, er Europa det eneste alternativet.

juni 2005

Underkastelsens pedagogikk

«Globalisering» og «Europa» blir noen ganger presentert i form av løfter om frihet, åpenhet og kulturutveksling, andre ganger i form av erklæringer om maktesløshet i forhold sosiale omveltninger. Dette har fungert som en «krigsmaskin» som har opphevet samfunnskontrakten uten å «skyte et eneste skudd».

juni 2005
··

Motstandsbevegelsens kommunikasjonskrig

Den væpnede opposisjonen i Irak driver et intenst informasjonsarbeid via internett. Det handler ikke bare om grufulle gisselvideoer, men et tilsynelatende dynamisk nettverk av grupper som observerer hverandre, allierer seg med hverandre og konkurrerer med hverandre i noe som kan betegnes som en slags voldsøkonomi. Målet med en stor del av propagandaen er å gjøre deres aksjoner kjent og gjenkjent blant deres «kollegaer», enten de er allierte, konkurrenter eller potensielle rekrutter.

og
mai 2005
·

Den usynlige volden

Er vold mot kvinner noe som i dag bare foregår i drabantbyer og skyldes «kulturen» til unge menn med nordafrikansk opprinnelse? I dag brukes faktisk feminismen som et redskap for økt stigmatisering av en befolkningsgruppe. Og journalistiske tilnærminger uttrykker en nostalgi overfor en tid da likestilling mellom kjønnene ikke sto på dagsorden. Mannsdominansen som preger samfunnet som helhet, utvides til privatsfæren.

mai 2005

Bundet av arven fra Thatcher

5. mai går britene til valg, og vil sannsynligvis gi Tony Blair en siste periode som britisk statsminister. Populariteten hans er sterkt svekket etter invasjonen i Irak og sosiale angrep fra regjeringen. Men han har allerede gjennomført sin politiske revolusjon

mai 2005

Kinas lange marsj mot Afrika

I løpet av året vil Kina sannsynligvis bli Afrikas tredje største handelspartner. En årsak til suksessen er prinsippet om ikke å blande seg inn i landenes interne anliggender. Kinas forbindelser til Sudan–svartelistet av FN på grunn av situasjonen i Darfur–er et godt eksempel på en temmelig skruppelløs strategi. Hvor lenge vil det afrikanske kontinentets tradisjonelle partnere tilpasse seg Kinas økende tilstedeværelse?

mai 2005
··

En økonomisk traktat

29. mai holdes det folkeavstemning i Frankrike om EU-grunnloven. Debatten i Frankrike har vært glødende, og fremfor alt kretset rundt spørsmål om rettigheter, offentlige tjenester, ideologi og forsvarspolitikk. Vi går her inn på noen artikler i grunnloven.

mai 2005

Et sosialistisk ja?

Hvorfor støtter offisielle representanter for venstresiden grunnlovstraktaten, som på så mange punkter strider mot deres grunnleggende prinsipper? Det virker som deler av den europeiske venstresiden omfavner EU som en reserveløsning fordi de mangler et alternativt prosjekt. I Frankrike har debatten om grunnloven fått til dels gamle og dype splittelser frem i lyset. Man forveksler europeisk integrasjon med gamle dagers internasjonale arbeidersolidaritet.

mai 2005
1 … 94 95 96 97 98 … 106