Det internasjonale atomenergibyrået har verken klart å kontrollere spredningen av spaltbart materiale eller å hindre anriking av uran i Iran. I tillegg til å være et politi mot militær bruk av kjernekraft, er byrået en iherdig pådriver for sivil atomenergi, også i Fukushima, der byrået holder sin ministerkonferanse 15. til 17. desember.
Uansett om kapitalismen nærmer seg en endelig kollaps eller «bare» opplever en prosess med devalorisering og korrigering, er vi midt i en dyp krise som også vil få dramatisk innvirkning på kunstverdenen. Hvordan gjenstår å se, men vi har allerede et nokså godt førsteinntrykk med svenske Tensta Konsthalls samarbeid med auksjonshuset Bukowskis, eid av familien Lundin som også eier Lundin Petroleum, et oljeselskap anklagd for drap og nedbrenning av landsbyer i Sudan og Etiopia. Det samme oljeselskapet sponset også åpningsutstillingen på Astrup Fearnleys nye museum i Oslo.
Ingen land i verden ville akseptert at raketter sendt opp utenfor landets grenser regner ned over dets borgere.» Da Obama kom med denne selvfølgeligheten siktet han ikke til palestinerne i Gaza, som er hjelpeløse mål for israelske bomber og missiler, ofte skutt fra amerikanskproduserte F16-fly eller Apache-helikoptere.
Kyoto-avtalen løper ut ved årsskiftet. Representanter fra 200 land møtes i skrivende stund på klimatoppmøtet i Doha og forsøker å finne fram til en ny avtale, eller i det minste forlenge Kyoto-avtalen. Kyoto var i sin tid symbolsk viktig, som den første multilaterale bindende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Men regnskapet ved avtalens utløp viser at lite annet enn symbolikk har kommet ut av den.
Obama anklages ofte for å splitte det amerikanske folket i stedet for å samle det. Men hva om det er nettopp dette som er så bra med ham? I krisetider er det et akutt behov for en ekte splittelse – mellom de som vil fortsette som før og de som skjønner at endring er nødvendig.
Politikere har ingenting å frykte når valgperioden løper ut. For statsmenn med stort nettverk i næringsliv og internasjonal politikk venter gullkantede oppdrag som rådgivere og foredragsholdere. Tony Blair er blant de mest vellykkede her. For ham går gode intensjoner og gode forretninger hånd i hånd.
Stadig flere land – særlig i Europa og Latin-Amerika – innfører likestilling for seksuelle minoriteter. Men fortsatt er homoseksualitet ulovlig i 78 land. Her er ikke kristne land bedre enn muslimske. Likevel blir kampen mot homofobi instrumentalisert i «homonasjonalistiske» utfall mot islam. Homokampen i landene i sør bærer i seg en kamp både for rettigheter og mot et urettferdig system, som deler av de hvite velstående homoaktivistene i nord har fortrengt.
Hva skal man si når folk er overbevist om at de folkevalgte har fjernet seg for mye fra folket, blitt for korrupte og har for mange bånd til oligarkiets interesser til å tjene fellesskapet?
Når Torbjørn Jagland begrunner nobelpristildelingen med at den skal være en påminnelse om hva som er oppnådd og kan gå tapt, er det vanskelig å forstå hva som menes: Er det et angrep på protestene mot et forfeilet økonomisk styre som er i ferd med fullstendig å kuppe EU-prosjektet eller at EU må gjenoppfinne seg som et annet politisk prosjekt enn en økonomisk union?
LGBT-identiteten er i stor grad smidd på vestlige referanser og det vestlige markedet. Filmer, magasiner, nettsteder og turisme bidrar til å spre en identitetsmessig og seksuell kanon. Men en rekke steder er måtene å leve ut sin seksuelle orientering og kjønn på langt mer mangfoldige og flytende.
Båtflyktningene i Middelhavet er ikke representative for afrikanske migranter. 9 av 10 drar på jakt etter jobb i nabolandene. Sør-Afrika har blitt et nytt eldorado for tusenvis av unge afrikanere som risikerer alt for å komme seg dit.
For å få verden ut av en økonomisk krise skapt av finanssektoren, virker løsningene enkle: begrense finansspekulasjonen og regulere markedene. EU har imidlertid valgt det motsatt.
USA går inn i siste fase av presidentvalgkampen. Om de store visjonene og håpet Obama spilte på i 2008 er borte, er pengene desto mer til stede. Svimlende 2,5 milliarder dollar har så langt gått inn i en valgkamp om et embete som blir stadig mer underlagt et riksmannsvelde.
De som klager over manglende oppmerksomhet for sine hjertesaker og virke, blir ofte møtt med samme forklaring: «Vi har ikke lenger tid.» Vi har ikke lenger tid til å lese en lang bok, rusle i gata, besøke et museum eller se en film som varer lengre enn 90 minutter.
Skolepengene øker og staten trekker seg gradvis ut av utdanningssystemet. Resultatet er at stadig flere amerikanske studenter pådrar seg studiegjeld de aldri vil klare å betale tilbake.
Møtesyndromet får oss til å arbeide hardere, men ikke nødvendigvis smartere. Det må større legitimitet og beslutningsdyktighet til for å gjøre internasjonalt samarbeid mer egnet til å møte de store utfordringene vi står overfor.
Ifølge en utbredt fordom, som velvillig spres av næringsmiddelindustrien, er overvektige selv ansvarlige for sin tilstand, og for den manglende evnen til å kontrollere sine lyster. Denne fordommen skjuler årsakene til et fenomen som er i ferd med å globaliseres.
Koldbrannen i den amerikanske finanssektoren utløste en global økonomisk krise som vi alle kjenner resultatene av: arbeidsledighet, flere millioner bankerotte boligeiere, kutt i sosiale sikkerhetsnett. Likevel kan vi ikke fem år senere, som et enestående paradoks, utelukke at Mitt Romney kan komme til å flytte inn i Det hvite hus – en mann med en enorm formue skapt ved finansspekulasjon, utflytting av arbeidsplasser og skatteparadiset Cayman Islands.
I løpet av året skal Kinas kommunistparti holde sin 18. partikongress. Mye tyder på at landets lederskap både må fornye seg selv og sin samfunnsmodell.
Det er store ubalanser i verdenshandelen. Disse gjenspeiles særlig i Kinas handel med USA og EU. Verdenshandelen er fortsatt svært konsentrert samtidig som handelen innad i regionene vokser. WTOs såkalte Doha-forhandlinger for å liberalisere verdenshandelen ytterligere har i praksis blitt forlatt. Tjenestesektorens relativt lave andel er overraskende med tanke på denne sektorens økende bidrag til de fleste lands BNP, men det er vanskelig å måle handelsstrømmene på dette feltet. En annen problemkilde er transaksjonene mellom de multinasjonale selskapenes filialer og underleverandører.
Det britiske magasinet har støttet Irak-krigen, legalisering av narkotika og hjelpepakker til bankene, fordømt WikiLeaks og samtidig hyllet liberalismen. Hver uke holder det et flatterende speil opp for de herskende klasser.
Elon Musk legger ikke skjul på selvtilfredsheten sin. «Jeg tror det vil være kult å fødes på Jorda og død på Mars. Men helst ikke i en krasjlanding,» sier han delvis på spøk. Sjefen for det kaliforniske romselskapet SpaceX er den nye poster boy blant IT-gründere som har tjent store formuer (Musk grunnla nettbetalingsselskapet PayPal) og som nå spør seg: Hva nå? Musk har funnet svaret i verdensrommet. Romkapselen Dragons trygge landing på Jorda 31. mai 2012 signaliserte en vending i romeventyret.
I en berømt scene i Michael Curtiz’ kultklassiker Casablanca (1942) kommer den lokale politisjefen Renault for å stenge kafeen til Rick Blaine (Humphrey Bogart): «Jeg er sjokkert, virkelig sjokkert, over å oppdage at det foregår gambling her!» sier Renault. I neste øyeblikk rekker en croupier en bunke sedler til politisjefen: «Gevinsten din.» Renault visker «takk», stikker pengene i lomma og kommanderer: «Alle ut, fort!»
I finansskandalen om manipulering av referanserenta for de britiske bankene – London Interbank Offered Rate (Libor) – er det vanskelig å identifisere den skitne politimannen, fordi det er så mange potensielle kandidater.
Stadig nye avsløringer utvider en allerede endeløs liste av synder som får den internasjonale finanssektoren til å framstå stadig mer som en vaneforbryter.
