Tidligere frivillige bloggere anmeldte i april nettavisen Huffington Post. De krever 105 milliarder dollar for sine bidrag etter at nettgiganten AOL overtok avisen. På seks år har den amerikanske venstresidens mediehåp blitt til en multinasjonal pengemaskin, til stor misnøye for de mange ubetalte bidragsyterne som bygde opp avisen.
Bin Laden er død. Den mytiske skikkelsen, symbolfiguren som var argumentet for to kriger og en udefinert og selvmotsigende «global krig mot terrorisme», som har innevarslet et endelikt for den liberale orden, som nettopp ble presentert som Al-Qaidas mål.
Fire år har gått siden finanskrisen brøt ut. Gjentatte avsløringer av i beste fall umoralske praksiser hos de store bankene har ikke ledet til en eneste større straffesanksjon.
De siste årene har miljøtenkningen endret synet på morskap. Men bakenfor kritikk av overmedisinering og industrilobbyene, kan man til tider skimte ideen om et spesielt bånd mellom kvinner og naturen. I USA har debatten rast i tjue år.
Et par hundre regimetilhengere samlet seg foran Al-Jazeeras kontor i Damaskus, i protest mot «partiskhet». Det libyske regimet nekter kanalens journalister å oppholde seg i Tripoli, og beskyldte dem for å støtte opprørerne. På få år har Al-Jazeera endevendt det arabiske medielandskapet, med et overnasjonalt offentlig rom som spiller en sentral rolle i de pågående revolusjonene.
Revolusjoner er enkelte ganger smittsomme, slik som i Europa i 1848.
Olje har i lang tid vært en ressurs stormaktene har kjempet om. I Libya har vestlige selskaper funnet et ideelt territorium for kampen. Lenge før intervensjonen.
I 1997 innførte USA boikott av alle varer fra Sudan, med ett unntak: gummi arabikum. Naturgummien er en essensiell råvare for den amerikanske livsstilens ypperste symbol, Coca-Cola. Derfor overser amerikanske politikere glatt at handelen kan ha finansiert både Al-Qaida og krigen i Darfur, der de store gummiplantasjene befinner seg.
Høsten 2009 ble den spanske tunfisktråleren Alakrana kapret utenfor Somalia. I etterkant har private sikkerhetsselskaper skodd seg på hendelsen, og fått unntak fra våpenlover og gitt offentlige subsidier. Hva trålerne gjør i området, er det derimot få som snakker om.
Vestlig teknologi var lenge en mangelvare, men nå har India investert stort sivil atomkraft. Uten å bry seg så mye om hva befolkningen måtte mene.
På tross av finanskrisen og stadig mer skepsis mot nyliberalismen, har ikke venstresiden fått større oppslutning i vestlige land. Årsaken er at moderniteten kulturelt sett gir forrang til høyresiden, mener den italienske filosofen Simone Raffaele.
Atomalderen lot til å være over. På tross av snakk om atomkraft som en nødvendighet for å unngå klimaendringer, har det vært lite utbygging av nye anlegg de siste årene.
I flere måneder har den arabiske opprørsbølgen stokket om på de politiske, diplomatiske og ideologiske kortene i regionen. Undertrykkingen av opprøret i Libya truet med å bryte denne utviklingen. Nå har den vestlige, FN-godkjente krigføringen skapt
en ny situasjon, med uante konsekvenser.
De store vestlige klesmerkene tiltrekkes av Asias laveste lønninger, og få skatter og avgifter. Tekstilarbeiderne har imidlertid blitt bevisst utbyttingen og streiker stadig oftere for å få en lønn som det går an å leve av. EU og de store klesmerkene vil derimot ikke snakke om forholdene i fabrikkene som leverer billige klær til Europa.
Datalagring har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.
I desember 2010 ble Sør-Afrika med i BRIC (Brasil, Russland, India og Kina). Denne utvidelsen skjedde på bakgrunn av en annen gruppe, nemlig den sju år gamle IBSA, som forente toneangivende demokratier i Sør.
Oppvåkningen i den arabiske verden har satt Vesten på sidelinjen ideologisk, realpolitisk og begrepsmessig.
Vestbredden og Israel er i dag i praksis én stat. Dermed er ikke løsningen to separate stater, men én sekulær, flernasjonal stat uten apartheid.
Det fantes ikke rom for kompromisser her, på samme måte som da kommunistregimene ble utfordret på slutten av 1980-tallet. Enten ville hele Mubaraks maktkonstruksjon falle, eller så ble opprøret absorbert og forrådt.
NATO lykkes ikke i Afghanistan, på tross av store amerikanske forsterkninger. Operasjonen kalt «internasjonal sikkerhetsassistanse» (ISAF) har utviklet seg til ren krigføring. Den tilsynelatende håpløse krigen hjemsøker europeiske makthavere og opinion. Dette gjelder særlig Tyskland, som nå har den tredje største styrken i Afghanistan.
I mai 2009 nedsatte Obama en granskningskommisjon for årsakene bak finanskrisen som felte flere store amerikanske finansinstitusjoner høsten 2008. Nylig leverte kommisjonen sin rapport, med to uforsonlige og avslørende verdenssyn.
Først finne ut hva leserne vil ha på bakgrunn av hva de søker etter på nett, for så å hyre inn en mengde lavtlønnede journalister til å produsere stoffet. Dette er prinsippet bak «innholdsfarmene» som brer om seg på nettet.
Så langt har WikiLeaks-saken vært fremstilt som en kamp mellom WikiLeaks og det amerikanske imperiet. Det WikiLeaks truer er imidlertid maktens formelle funksjon. De virkelige målene her er ikke de skitne detaljene og individene som var ansvarlige for dem; med andre ord ikke så mye dem som har makten, som makten i seg selv, dens struktur.
Den ofte nedlatende framstillingen av kvinners situasjon i Afrika, Asia og Midtøsten tilslører kvinnenes egne kamper. Som for kvinner i Vesten er ikke disse kvinnenes vilkår kulturelt uforanderlige. Hele tiden kjempes det for nye rettigheter og mot vold og diskriminering–i så vidt forskjellige land som Rwanda, Afghanistan, India og Marokko.
